Thai Grammar - My workbook to learn Thai

 








 



Grammatikk:

"Grammatikken forteller hvordan språket vårt er bygd opp og hvordan vi bør bruke skriftspråket. "

 Om språk og grammatikk

Grammatikk er læren som beskriver elementene et språk er oppbygd av og gir regler for hvordan de kan kombineres. Grammatikken hører med til lingvistikken (språkvitenskapen).

Grammatikk handler om: Morfologi er læren om hvordan ord er bygd opp. Du kan for eksempel lage et nytt ord av to andre: søle + vann  = sølevann. Syntaks er læren om hvordan ord kan bli satt sammen til fraser og setninger. Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i språket.  Semantikk er vitenskapen om hva ordene betyr. Eksempel: Substantivet gang kan ifølge Bokmålsordboka ha mange forskjellige betydninger.

(Dette innlegget oppdateres hele tiden) - Skriver på innlegget i dette øyeblikket !

Dere må se på dette innlegget som min notatbok, da helt fram til denne er ferdig. 




Norsk Grammatikk - God side for å forstå Norsk språk

Ordbøker : LEXIN - http://decentius.hit.uib.no/lexin.html

Thai - Norsk ordbok

Norsk sidene

Thai alphabet

Hør uttalelse ved å klikk her 

Consonants (พยัญชนะ)

Vowel diacritics (รูปสระ)

Numerals (ตัวเลขไทย)

----------------------------------------------------------------------------------------------------------
8 januar.2015

I learn letters now.

The problem is that there is so many bad books that try to learn Thai.

So i buy a book with ISBN 9789748324647 - This is a kid learning book.
Link here to buy this book


So to day i want to show in Norwegian how to say Thai letters. This is because in English you are not able to make the right sound that thai do.

Norwegian letter Å is more like the thai letter. In english they always show the letter o. But that is wrong sound.And thai will not be able to understand what you say by letter o, The sound is the letter Å.

I start with this :
(See abow) from left to right. English use o, but the sound is not right. It is more like the Norwegian letter Å

Consonants (พยัญชนะ) how to say the letters.

1. kå kai , 2.khå khai , 3.khå khuat,4. khå khwaai,5.khå khon, 6.khå rakhang, 7.ngå nguu

8.cå caan. 9.chå ching 10.chå chaang 11.så soo 12.chå che 13.yå ying 14. då chadaa 

15 tå patak 16. tå thaan 17. thå monthoo 18.thå phuuthaw 19.thå thong 20.nå nuu

21. bå baimai  22. på plaa 23.phå phuhng  23. få faa  24.phå phaan  25. få fan

26.phå samphaw  27. må maa  28. yå yak  29. rå ruha  30.lå ling  31. wå wææhn

32. så saalaa  33.så ruhuh sii  34. så suha  35. hå hiip  36. lå cu laa  37. å aang

38. ho nok huuk
 

Thai alphabet how to write (Video)

---------------------------------------------
Toner på Thai.
Thai har ord som skrives på samme måte men utalelsen er forskjellig.
Tonen markeres over bokstaven som har en tone.

 
Problemet ved Thai er at det benyttes toner i språket.Og vi vestlige bruker dette ikke, så å få tunge på rett sted i munnen kan være en utfordring.


De fem tonene thai språket har er: høy, lav, mellom, synkende, stigende; de to siste er konturtoner.

Se mer om dette her.
http://www.learningthai.com/tone-rules/introduction-of-thai-tone-rules.html


Her finner du også lydfiler som viser hvordan tonene er.

Infinitiv

Definisjon

Infinitiv er en grammatisk utgangsform av verb.

På norsk er infinitiv markert med å, det såkalte infinitivsmerket.

Videre legges i de fleste tilfeller -e til ordets stamme -- unntaket er enstavelsesord som slutter på en vokal. Man tar ofte utgangspunkt i infinitivet når man skal omtale et verb eller ramse opp de øvrige grammatiske former av verbet.

Thai 

Verb

Norwegian:

Thai har ikke bøyninger, og ofte avstår man helt enkelt fra å angi tid og aspekt. Tid markeres gjerne bare ved hjelp av adverb (f.eks. «i morgen», «tidligere», «aldri»).

I tillegg har man tidsadverbet จะ [tɕá] som brukes for å markere fremtid. Adverbet กำลัง [kamlaŋ] markerer progressivt aspekt (det som gjøres, gjøres over en hvis periode). Begge disse plasseres foran verbet de beskriver

"Altså bygger man opp setninger i infinitiv for deretter legge til tidsperspektivet "

English:

Thai has not bends, and often refrains one simply from entering time and aspect. Time is marked like just using adverbs (eg. "Tomorrow", "former", "never").


In addition, one tidsadverbet จะ [tɕá] used to mark future. Adverb กำลัง [kamlaŋ] marks progressively aspect (what is done, is done over a period if). Both of these are placed before the verb describing

"Thus one builds sentences infinitive then add timeframe



Verbs - Introduction to Thai Verbs

Video av denne regelen klikk her

Grammatical person

English personal pronouns

- In Thai you can use , Pen,Yoo, kue for To Be

Verb to be 

To be dannes ved hjelp av  Pen,Yoo, kue på Thai

Og man kan bruke dette om hverandre. Altså ikke låst fast slik det er på engelska

Learn Thai "Thai Verb To Be

                                      Del 1

 

                                      Del 2

 

Eks:

a)
I - am - jeg - er.

Pom/Dichan/ chan  - pen/yoo/kue


b) 
Puk pom - pen/yoo/kue, hva er det jeg sier her ?

Svar: We are, Vi er




c)  

Where are you ? Hvor er du ?

Khun yoo tee nai ?



Hvordan danne spørsmål:Rue ?

Ved å sette Rue etter setningen danner vi et spørsmål

a)
Are you in the room ? Er du i rommet ?

"Khun yoo nai hong rue ?"

b)
Is he in the room - Er han i rommet.?

"Khao poochai yoo nai hong rue ?"
(he - is - in - room ? )

Verb - To have

Video av denne regelen klikk her 

Eksempel:
a)

What do you have - Hva har du ?
Khun mee arai ?


I have a book - Jeg har en bok
Pom mee Nangsue lemnueng

Spørsmål:
Do you have a book? -  Har du en bok ?
Khun mee Nangsue lemnueng rue ?


Negativ:

I don't have a book - Jeg har ikke en bok.

"Pom maimee Nangsue"

Legg merke til at man legger til mai foran mee ( Jeg ikke har en bok )
Altså blir dette noe forvirrende når man skal oversette dette direkte.

Jeg selv vil egentlig si Pom mee mai , da for de vi på norsk og engelsk har den strukturen på setningen.
Men det er altså mai foran som er riktig.

TO DO

Engelske regler klikk her

"The verb "to do" (do,does) is not appear in Thai "

Spørsmål :

Eng: Do you learn the Thai Languang? 

Nor : Lærer du Thai språk (Eller det beste å si er) Lærer du deg Thai ?

Thai: Khun - duen - pasa - Thai - rue ?

     

*rue brukes ved spørsmål, da på slutten av setningen.

Verb to do - Did

In Thai you use - På thai brukes

Dai + verb = did

1)

I drank water -  Jeg drakk vann

"Di-chan daiduem nam laaew"

*Altså legger man til dai på verbet drikke / Drink 

2)

You spoke english - Du snakket engelsk

"khun daipood pasa Angkrit laew "

Pood = snakke

Future tense

Verbet "to be" ( Shall be, will be )

På Thai brukes: japen , jayoo

I shall be in .......

• Phom japen nai.......
• Phom japen nai Bangkok - Jeg vil være i bangkok - I will be in Bangkok.

-nai - preposisjon for in ( Se nedenfor - preposisjon)

Bruke japen, jayoo til å spørre

• khun jayoo nai.... ( Du vil være i ... egentlig oversatt) - You will be in......

Liste over de mest vanlige verbene.

Altså er verb noe man kan sette å foran på norsk, å danse, å svømme, å sykle osv

---------------------------------------------------------------------------------
This part i write in Norwegian.
Grunnen er at jeg bruker så lang tid til å oversette til engelsk og tysk.
Derfor gjør jeg sette enkelt. Det er mulig å oversette bloggen helt i toppen av bloggen.
Da til alle språk. Håper dette er mulig for alle mine lesere å forstå.

Substantiv

Alle ord som er navn på noe, kaller vi SUBSTANTIV.
Av substantiv har vi to typer: Egennavn og fellesnavn.


EGENNAVN
Alle personer har et navn. du har ditt navn. Alle i klassen har sitt eget navn. Dette egennavnet skriver vi med stor forbokstav.

Navn på land, steder, byer, hav, sjøer, elever, fosser er også egennavn. Alle disse skrives med stor forbokstav.

Likevel skriver vi jorda, sola, månen, verden jul, pinse, påske, høst, vinter, vår, sommer med liten bokstav.
 
FELLESNAVN
Et navn som vi bruker om mange av samme sort kaller vi fellesnavn. F.eks. hus, bil, fløyte, kanin, dekk, stjerne, fisk, hest, fjøs, discman, bowlingkule, kulde, kjærlighet, dompap.

Vi kan bruke fellesnavn på 5 måter. noen av disse måtene ser like ut. Dette kaller vi å bøye fellesnavnet. 

English:








All words are names of something, we call nouns.

By noun we have two types: nouns and common name.

OWN NAME
All persons have a name. you have your name. Everyone in the class has its own name. This own name we write with a capital letter.

Names of countries, places, cities, oceans, seas, pupils, waterfalls are also proper names. All these are written with a capital letter.

Yet we write Earth, sun, moon, world Christmas, Pentecost, Easter, autumn, winter, spring, summer lowercase.


COMMON NAME
A name that we use many of the same suit, we call common name. Eg. house, car, flute, rabbit, deck, star, fish, horse, barn, discman, bowling ball, cold, love, bullfinch.

We can use the common name for the 5 ways. some of these methods look the same. We call flex common name.

 
Presens:

"Dannes ved å sette subjekt+Verb+objekt"

"Formed by putting subjects + Verb + Object"
 
Presens = S+V+O

"Jeg spise middag "
 "I eat dinner"

"Chan kin aa haan yen"

 
Definisjon

Presens er en tidsform av verb som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.

Den brukes også for å beskrive en spesifikk tilstand, noe som skjer regelmessig, og til en viss grad også til å beskrive en handling som vil skje i nær fremtid.

definition

Presence is a time form of verbs in Norwegian commonly used to express that the action happens in the present, or something that is a general truth.

It is also used to describe a specific condition, which occurs regularly, and to some extent also used to describe an action that will occur in the near future. 

 

PRETERITUM

Dannes ved å sette subjekt+Verb+objekt"

-----------------------------
S+V+O+ (LAEO)
----------------------------

* Laeo = allerede - Already

Thai har ikke bøyninger, og ofte avstår man helt enkelt fra å angi tid og aspekt. Tid markeres gjerne bare ved hjelp av adverb (f.eks. «i morgen», «tidligere», «aldri»). I tillegg har man tidsadverbet จะ [tɕá] som brukes for å markere fremtid. Adverbet กำลัง [kamlaŋ] markerer progressivt aspekt (det som gjøres, gjøres over en hvis periode). Begge disse plasseres foran verbet de beskriver.


Altså sier man det samme som i presens men legger da til alllerede. Feks "jeg spise laeo" (Allerede)

Eller så kan man legge til tid på slutten av setningen.
Jeg spise kl 1400

Legg merke til at man ikke sier " Jeg har spist" 

Verbet står i infinitiv. Altså bøyer man ikke verbet slik man gjør på Norsk og Engelsk


Definisjon

Preteritum er en grammatisk tid. 
Den brukes stort sett til å uttrykke handlinger som ble avsluttet i fortiden.

Past tense is a grammatical time.
It is used mostly to express actions that ended in the past.
   

• Men på Thai er det ikke noe fortid eller framtid i selve setningen.  Det brukes kun nåtid eller øyeblikk nå som setningsoppbyggingen.

For å få bøying i tid brukes feks allerede = laeo. 

Verbet : "pai " = go = gå


Eks:

1. Han dro til flyplassen  - khao pai .................... laeo ( flyplass = sanaabin ) eller oversatt direkte  "han gå flyplass allerede " ( Fortid )

Eller så brukes en tid på når du dro til flyplassen.
    2. Han dro til flyplassen kl ........



Future tense - Framtid

For å danne framtid brukes : 

In order to form future use:

• Cha + verb

cha = will = vil

eks:
I will go , jeg vil gå = cha pai


For å lage nektende i framtid:

eks: Jeg vil ikke gå ( mai = ikke = not)

Legger man til mai på slutten av setningen

• "cha mai pai "

Hvis du ønsker å lage en negativ setning brukes MAI

S+Mai+V+O

"Jeg ikke spise middag."

(Mai = not/no)  

Blir noe merkelig Norsk, men det er slik Thai er oppbygget. Dette er grunnen til at Thaier har vansker med å lære seg norsk og engelsk


Ing - form på engelsk dannes slik - "Going"

Thai:
Den så kalte ING formen man har på engelsk dannes med å legge til KAMLANG

The so called ING shape you have in English is formed by adding KAMLANG

 
 ------------------------------
"S+KAMLANG +V+O"
--------------------------------

feks "I am eating a meal"  -  "Kamlang kin khaaw yuu"


กำลัง (Kamlang) is a pre-verb to indicate that the action is still going on.
Examples:

Sam kamlang dùum kaafaa
แซมกำลังดื่มกาแฟ
Sam is drinking coffee.


FUTURUM - Shall Will

English
The traditional rules for forming the future tense with will and shall are:

 Thai
 Learn thai the bon's way 20:verb to shop/future tense

-----------------------------------
FUTURUM = S+JA+V+O
-----------------------------------

JEG VIL SPISE MIDDAG KL 1400


her benyttes Ja til å danne will ,vil



"chan ja keen aa-haan yen"


Future tenses as same as past tense. We use the word "ja (จะ)" (will or shall) + verb, and with or without a period of time word to indicate that we are referring to the future.

Pronouns

Thai Pronomen "Pronouns"

 

 

PERSONAL PRONOUNS - PERSONLIGE PRONOMENER

Subjekt form

Engelsk Subjekt form	Norsk Subjekt form	Thai Subjekt form
I	Jeg	chan (ฉัน) : to friends and general people or - pom (ผม) for male / di-chan (ดิฉัน) for female to friends and polite people
You	Jeg	- kun (คุณ) : to friends and polite people or - tarn (ท่าน) : to seniors people.
He	Han	khao (เขา)
She	Hun	ter (เธอ)
It	Det	man (มัน) : to animals and everything.
We	Vi	rao (เรา)
You	Du
They	Dere / De	puag-khao (พวกเขา)

 

Objekt form

Engelsk Objekt form	Norsk Objekt form	Thai Objekt form
My / Mine	Meg / Min	- khorng-chan (ของฉัน) or - khorng-pom (ของผม) for male / - khorng-di-chan (ของดิฉัน) for female.
Your(s)	Deg (dem)	- khorng kun (ของคุณ) or - Khorng tarn (ของท่าน)
His	Han (Ham)	khorng-khao (ของเขา)
Her	Henne	khorng-ter (ของเธอ)
Its	Det	khorng-man (ของมัน)
Our(s)	Oss	khorng-puag-rao (ของพวกเรา)
Their(s)	Dere / (Dem)	khorng-puag-khao (ของพวกเขา)

This, That,These, Those - Dette, Det, Disse, De

This, that, these and those pronouns are used instead of the noun name in Thai as in the English language.

The words ‘this’ in Thai is ‘นี่ /nîi/’ and ‘that’ in Thai is ‘นั่น /nân/’ are spoken with a falling tone when used alone as pronouns.

http://learnenglish.britishcouncil.org/en/english-grammar/pronouns/that-these-and-those

This, That, that (further away) + อะไร /à-rai/

Video av denne regelen klikk her


This - Dette - Nee (Nii)


This is a book - Dette er en bok
Nee kue nangsue lemnueng

 

That is a book - Det er en bok
Nan kue nangsue lemnueng

 
These are books - Dette er bøker
Lao-nee kue nangsue lemnueng

 

Those are books 
Lao-nan  kue nangsue lemnueng

 
Spørsmål dannelse

 
What,Which,Whose

What - Hva - Arai,nai
a) 
What is this ? Hva er dette ?
Nee kue arai ?

 b)
What kind of person is he ?
khao-pen-kon chanid nai?


*Man ser at hva legges til på slutten av setningen.
  
Which - Hvilken - Annai

a)
Which is that ? Hvilken er det ?
Nan kue annai

b)
Which book ? Hvilken book ?
Nangsue lemnai

Why/because/therefor

Video av denne regelen klikk her 




Noun - de mest brukte
Vær obs på at det jeg skriver av og til har et tone fall . Jeg har ikke thai keyboard og benytter Norsk keyboard.


Breakfast - Frokost - aa-haan chao
lunch - lunsj - aa-haan glaang wan
dinner - middag - aa-haan yen
rice - ris - kow
Bread - Brød - ka-nom bpang
Sandwich - smørbrød - saen-wit
soup - suppe - sup (Tone fall stigende)
sausage - pølse - sai grok ( grok fallende på o) 
salade - salat - sa-lat ( fallende a "i lat")
butter - smør - noiec 
Cheese - Ost - cheet ( stigende til fallende tone på første e )
salt - salt - gleua
Pepper - Pepper  - prik-tai
sugar - sukker (eller farin) - naam dtaan
candy/desert - sukkertøy/ dessert - luk om / ka-nom
Ice cream - Is krem - ai-sok-reem (tone på o fallende)
ice - Is - naam kaeng 
Chicken - kylling - gai (Fallende tone på a)
Beef - Biff - vor ( fallende til stigende tone på o)
Pork - svin eller svinekjøtt - moo  
Fish - Fisk - bplaa 
lamb - lam eller lammekjøtt - gaelunch
turkey - kalkun - gai nguang 
Fruit - Frukt - pon mai 
Lemon - sitron - ma-naao 
Oven - ovn - dtao opp ( fallende tone på o i opp)
banan - banan - gluay  
apple - eple - aep-bpern ( på norsk vil vi uttale dette æpen)
Orange - appelsin - som (stigende til fallende tone på o)
pears - pærer - paegrapes
pineapple - ananas - sap-bpa-rot
strawberries - Jordbær - straw ber-ree
Grape - drue - a-ngun
beans - bønner - tua ( fallende tone på u)

Adjective  - Adjektiv

Adjective

In linguistics, an adjective is a "describing word", the main syntactic role of which is to qualify a noun or noun phrase, giving more information about the object signified.

Thai:

• Adjektiv plasseres etter det substantivet det beskriver, eller etter substantivets klassifikator, der dette brukes. 

Det skilles ikke mellom adjektiv som beskriver et substantiv og adjektiv som opptrer som predikativ: ผู้หญิงสวย [pʰù: jǐŋ sǔa̯j] kan bety både «vakker kvinne» og «kvinnen er vakker». 

Adjektiv bøyes ikke i kjønn og tall.

 

 

-      In Thai, adjectives always come after noun that they describe.(English)

-      På Thai , står adjektivet etter verbet som de beskiver. (Norsk)

På Norsk

Huskeregel:

Adjektiv står ofte sammen med et substantiv og forteller noe om det.( Beskriver substantivet)

For å finne substantivet kan man spørre i en setning.

Hva er han, henne ?

På engelsk og norsk er adjektiv som regel "midt " i setningen. På Thai er adjektiv som regel på slutten av setningen.

"Han er gutt bra"  

Ja det virker merkelig for oss. Men Thai er et språk som for meg ser ut til å bli dannet 

ved at nye ord har kommet inn i språket.

Og man har ikke utviklet spåket på samme måte som oss i europa.

Mange ganger har Thaiene ikke ord for de ulike tingene. Derfor går dem over til å bruke engelske ord inn i sitt thai språk.

Altså er på en måte språket en byggekloss, hvor man får en ny byggekloss som ikke helt er den samme typen.

Men man bygger med den likevel.

Engelsk	Norsk	Thai
He is a good boy.	Han er en bra(god) gutt	khao pean deag-dee. (เขาเป็นเด็กดี)
She is a beautiful person	Hun er en vakker person	ter pean kon-suay. (เธอเป็นคนสวย)
My uncle is an old man.	Min onkel er en gammel mann	lung khorng-chan pean kon-gae. (ลุงของฉันเป็นคนแก่)
Chiangmai is the most beautiful town in Thailand.	Changmai er den peneste byen I Thailand	Chiangmai pean moerng tee suay-ngarm tee-sud. (เชียงใหม่ เป็นเมืองที่สวยงามที่สุด)

List over adjektiver :
Eng  -  NOR - Thai

small = liten = Lek  
thin = tynn = bang
long = lang = yaao 
little = liten = noi 
wide = Bred = gwaang  
deep = dyp = leuk
narrow = small = kaep
thick = Tykk = naa 


* lite grann = nit noi


Bøye adjektiv på Norsk se her
Adjective In English and see also here

Stor - større - størst
liten - mindre - minst
Ung - yngre - yngst 

"good", "better", "best",
"bad", "worse", "worst",

ENG
In many languages, some adjectives are comparable. For example, a person may be "polite", but another person may be "more polite", and a third person may be the "most polite" of the three. The word "more" here modifies the adjective "polite" to indicate a comparison is being made, and "most" modifies the adjective to indicate an absolute comparison (a superlative).
Among languages that allow adjectives to be compared, different means are used to indicate the comparison. Many languages do not distinguish comparative from superlative forms.
In English, there are three different means to indicate comparison: most simple adjectives take the suffixes "-er" and "-est"

NOR
Adjektiv som kan gradbøyes, gradbøyes i formene positiv, komparativ og superlativ.

Positiv er grunnformen.(Stor) Komparativ (Større) bruker vi ofte når vi skal sammenligne to ting der den ene har mer av egenskapen enn den andre.
Mens vi bruker superlativ-formen (Størst) når vi sammenligner og en ting har mer av egenskapen av alle ting som sammenlignes.

På Thai skaper vi dette på denne måten.


a)
Big - Stor - jai
Bigger - større - jai kwaa
Biggest - størst - jai thii sot


b)
liten - mindre . minst
lek - lek kwaa - lek thii sot


Altså legger man til kwaa (Komparativ) og thii sot (superlativ-formen)

Adjectives

Adjectives are words that describe nouns. We have naturally covered quite a few adjectives in the previous lessons but lets quickly clarify how to use them. Here are a few example adjectives.

small	lek
big	yai
short (length)	sun
long	yaow
short (height)	dtee-a
tall	soong
light	bao
heavy	nak
slow	cha
fast	ray-oh
good	dee
bad	rai
happy	dee-jai
sad	sao-jai

Adverb 


NOR:
http://norsksonen.blogspot.com/search/label/Adverb

Adverb er ord som beskriver verb, andre adverb eller adjektiver, eller som beskriver en hel setning.

1) Bildet var pent.

2) Hun smilte pent.

3) Bildet var veldig pent.

4) Hun smilte veldig pent.

 

Thai:
Adverb kan dannes på to måter, den ene er ved å doble et adjektiv, den andre, og ordentlige måten, der อย่าง [jà:ŋ] legges foran adjektivet. Setningen «vi kjører fort» kan derfor skrives som både:

• เราขับเร็ว ๆ [raw kʰáp rèw rèw]
• เราขับอย่างเร็ว [raw kʰáp jà:ŋ rèw]

Adverbs always appear at the end of the sentence.

Adverbs

slow	cha	slowly	cha cha
fast	ray-oh	quickly	ray-oh ray-oh
gentle	bao	gently	bao bao
strong	raeng	strongly	raeng raeng
loud	dung	loudly	dung dung
quiet	ngee-ap	quietly	ngee-ap ngee-ap
correct	took	correctly	took took
incorrecty	pit	incorrectly	pit pit
easy	ngai	easily	ngai ngai
clear	chut	clearly	chut chut
good	dee	well	dee dee
beautiful	suay	beautifully	suay suay

Thai grammar rules for adverbs are the same as for adjectives. that is they should always come after the word that you are modifying.

Thai Adverb: maybe and maybe not/aat-ja /aat-ja mai

Adverb not...at all 

 เสมอ/ sà-mǒe /Always

Artikkel








Preposisjon

Thai Prepositions(1) | Opposite, Next to, In front of and Behind

• Norsk

En preposisjon er et ubøyelig ord. Den blir også kalt styreord eller forholdsord. En preposisjon sier noe om hvordan noe eller noen er plassert i forhold til noe annet.

 

 

 

 


Question - Spørsmål
 
Du kan lage spørsmål ved å benytte:

isn't ? = mai ?
Where = tee-nhai ?
How = yaang-rai ?
How much = tow-rai ?   - høflig  tow- rai (ka)- kvinner) - (krap) - menn)
What = a-rai ?
When = moer-rai ?
Why = tum-mai ?
Who ? = Khrai ? 
Where = theemai,  thiinai utalles e det sammen som eat
why = thammai


When - Når -  Moer rai

 "Når går bussen ?" - mooarai rot ma ?"
"Når går toget ?- mooarai rot fai ? "
"Når går undergrunnstoget - mooarai rot fai tai din ?"
"When does the skytrain leave - mooarai rot fai faa ?"



På thai skriver man mwwarai dette uttales ww = oo

What - Hva

 "Hva er det ? - What is that ? nii arai ?

Learn Thai: #5 What?

Where - Hvor

Hvor mye koster det ? - How much is it -  raakhaa thaurai 
Hvor gammel er du ? How old are you -  aayu thaurai

Where is.... - Hvor er .... -  legg til yoo thee nai etter navnet på stedet.


Where is the Beach hotel ? Hvor er Strand Hotel ?

Can you? Kan du ?

How many - hvor mange

How much is this?Hvor mye blir det ?

How much = tow-rai ?   - høflig  tow- rai (ka)- kvinner) - (krap) - menn)

 
Hvordan telle på Thai
 

Zero
soon

One nueng	Two song	Three sam	Four see	Five har

---

Six hok	Seven jed	Eight bad	Nine gao	Ten sib

---

Eleven sib et	Twelve sib song	Thirteen sib sam

 
Det er oftes greit å lære seg tallene.
Problemet er når man kommer over 10,100,1000 osv


sip = 10

for å danne 11 må man bruke "sip"

11 = sip et 
12 = sip song 
13 = sip sam 
14 = sip saam
15 = sip  haa

---------------------------
20 dannes ved å "yii sip "
21 = yii sip et
26 = yii sip hok

24 = 20 + 4 (yee sip see)
25 = 20 + 5 (yee sip haa) 


-------------------------
51 = haa sip et
52 = ha sip song

----------------------------
100 = rooy

1000 = phan

4321 = sii phan saam rooy yii sip et



14.jan.2015
Konjunksjon - Conjunction

NOR
Konjunksjoner (sideordningsord) er bindeord. En konjunksjon binder sammen like ord, setningsledd eller setninger.


Konjunksjoner på norsk er og, både – og, eller, enten – eller, verken (riksmål hverken), eller, men, for og så.


ENG
Conjunctions are words that connect elements of sentences. The three most common are 'and', 'or' and 'but'. There are many other words in the English language that can be used as conjunctions. We will only describe the two other most common ones; 'because' and 'therefore'

The most common subordinating conjunctions in the English language include after, although, as, as far as, as if, as long as, as soon as, as though, because, before, even if, even though, every time, if, in order that, since, so, so that, than, though, unless, until, when, whenever, where, whereas, wherever, and while.


also


for, and, nor, but, or, yet, and so

Correlative conjunctions work in pairs to join words and groups of words of equal weight in a sentence. There are many different pairs of correlative conjunctions^{[citation needed]}:

1. either...or
2. not only...but (also)
3. neither...nor
4. both...and
5. whether...or
6. just as...so
7. the...the
8. as...as
9. no sooner...than
10. rather...than

Learn Thai Conjunction | So, therefore | ก็เลย gכ̂-lәәi |

Learn Thai | Conjunction Word | But (แต่)

Learn Thai | If | ถ้า

Learn Thai | For | ให้ hâi

In Thai


and - og -  gap, laeo
also,too,eigther - også,til,  - duay, eeg tang hak (In addition, instead)
Because-  Fordi  - pror wah
But - Men - dtair
and - og - lae 
or - eller - reu
therefore -Derfor - pror cha-nun

Nyttige Thai uttrykk

Bruk i Taxi

Learn Thai | Thai Phrases with Taxi

#Hvis du skal spørre om hvor mye brukes ofte - thao rai (tau rai)... Se nedenfor. "Lengde hvor mye" sier man.

• For how long - For hvor lengre - naan thao rai

• How long does it take to get there - maan gin waeh laa naan thao rai 
• I want to go to .... - Jeg vil reise til ...... -  yaak ja pai.....
• Please tell me -  Vær så snill å fortell meg - Chuay baawk phohm...
• Do you know that .... - Vet du det - khun saap mai waa
• can you help me - Can du hjelpe meg - Chuay naawy dai mai khrap
• Where is this place on th map -  Hvor er det på kartet - Sa thaan thee nee yuu dtrohng nai khaawng thee
• Where is.... ? - Hvor er... ? -  yuu thee nai
• Where is the airport - Hvor er flyplassen - sa naam bin yuu thee nai 
• How much does it cost by taxi - Hvor mye koster det med taxi - Pai thaek see raa khaa thao rai 
• Please drive carefully - Vær så snill å kjøre forsiktig - Kap dee dee na
• There is a triffic jam - Det er trafikk kork -  Rot tit 
• Slowly slowly - cha cha 
• Drive carefully - khap rawang 
• Drive slowly - khap rawang

Learn to Speak Thai: Taking a Taxi

Taxi's in Bangkok, Thailand "Don't Get Scammed what to know"

Retninger

Whitch way ? - Hvilken vei ? - bai tang nai

• above - bon
• left - saai (leo saai)
• Right - khwaa (leo khwaa)
• Front - naa

• Hvor - Where - Tee nee 
• Excuse me - unnskyld meg -  Chai yo 
• I dont understand -  Jeg forstår ikke - Mai khao jai krap
• stop - stopp - yoot 
• Please use a meter - "Prod chai meet" or chuay peet mitee duay
•  please stop here - cååt thii nan duay (Å - is like O like in Ox)
• please not drive so fast - vennligst ikke kjør så fort - karonaa jaa reo na krap (male) kaa female
•  

Learn Thai | How to say "traffic jam" or "bad traffic" in Thai

Se også Preposisjon ovenfor.

Kjøp av mat - Buy food

food	ah-hahn
eat	tahn
eat	gin (informal) - kin
eat food	tahn ah-hahn
eat food	gin kaow (informal)
cook food	tam gup kaow
restaurant	rahn-ah-hahn
drink	deum (verb)
vegetarian food	ah-hahn jay
seafood	ah-hahn talay
hungry	hew kaow
thirsty	hew naam
taste	chim

Flavours

spicy	pet
sour	bree-oh
salty	kem
sweet	wahn
bitter	kom

Cooking Methods

shallow fried	pat
deep fried	tort
boiled	tom
steamed	nurng
grilled	yahng
baked	op
raw	dip

Food: Meats

meat	neu-a
chicken	gai
pork	moo
beef	neu-a wua
prawn	goong
lobster	goong mang gorn
shellfish	hoi
oyster	hoi nahng rom
fish	plah
squid	plah murk
bass	plah ga-pong
red snapper	plah ga-pong dairng
pomfret	plah ja-la-met
small mackeral	plah too
mackeral	plah saba
salmon	plah sah-mon
catfish	plah dook
freshwater catfish	plah chorn
sushi	plah dip
canned fish	plah gra-pong
meatball	loook chin
chicken ball	loook chin gai
pork ball	loook chin moo
fish ball	loook chin plah
steak	sa-tayk

Food: Vegetables

 

vegetable	pak
bean	tua
broccoli	pak brok-ka-lee
cabbage	ga-lam-plee
carrot	kair-rort
cauliflower	ga-lam-dork
chilli	prik
coriander	pak chee
cucumber	dtairng-gwah
eggplant	ma keu-a
galangal root	kah
garlic	gra-tee-am
ginger root	king
lemongrass	dta-krai
lettuce	pak gaht horm (pak salat)
morning glory	pak boong
mushroom	het
onion	horm yai (hua horm)
pea	tua
potato	man farang
pumpkin	fuk torng
spring onion	don horm
sweetcorn	kaow-port
tomato	ma-keu-a-tayt
turnip	hua pak gaht

Food: Fruits

 

fruit	pon-la-mai
apple	airp-pen
banana	glu-ay
canteloupe	kairn-dtah-loop
coconut	ma-praow
custard apple	noi nah
dragon fruit	gae-oh mang gorn
durian	too-ree-an
grape	a-ngoon
guava	farang
jack fruit	ka-noon
langsat	long-korng
lemon	ma-naow
lime	ma-naow
longon	lam-yai
lychee	lin-chee
mango	ma-muang
mangosteen	mang-koot
olive	ma-gork
orange	som
papaya	ma-la-gor
pear	loook pair
pineapple	sup-bpa-rot
pomello	som-o
raisin	loook gayt
rambutan	ngor
rose apple	cham-poo
sala	sa-la
santol	gra-torn
snake fruit	ra-gam
strawberry	sa-dtror-berr-ree
sugar apple	noi nah
tamarind	som jeen
watermelon	dairng-mo

Food: Others

rice	kaow
steamed rice	kaow su-ay
plain rice	kaow bplao
fried rice	kaow pat
rice soup	kaow dtom
rice porridge	joke
sticky rice	kaow nee-ow
rice noodles	sen mee (thin strand)
rice noodles	sen lek (medium strand)
rice noodles	sen yai (wide & flat)
soft rice noodles	ka-nom jeen
egg noodles	ba-mee
dry noodles	ma-ma
sauce	nam chim
fish sauce	nam plah
chilli sauce	nam prik
oyster sauce	sauce hoi nahng rom
soy sauce	sauce tua leu-ang
tomato sauce	sauce ma-keu-a-tayt
salt	gleu-a
pepper	thai prik
egg	kai
milk	nom
butter	noie
flour	bpaeng
bread	kanom bpang
sugar	nam dtahn
cooking oil	nam man

Food: Drinks

water	naam
ice	naam kairng
soda	so-dah
milk	nom
fruit juice	nam ponlamai
orange juice	nam som
coke	koke
sprite	sa-prai
coffee	gah-fair
iced coffee	gah-fair yen
tea	cha
iced tea	cha yen
beer	bee-a
wine	wai
cocktail	cok-tayl
Thai rice wine	sah-toh
spirits	lao
Thai rice whisky	lao kaow
whisky	wit-gee
rum	lao rum
sang som	brandname of popular cheap Thai rum
mair-kong	brandname of popular cheap Thai whisky

Food: Ordering

 

 

 

 

 

We have covered most of the food words you will need. Now we need to learn how to order these foods. Let's look at a few typical words and phrases you will meet when visiting a restaurant

tee	places / seats
kon	people
chern	invite
nang	sit
kor	want
doo	look
menu	may-noo
jahn	plate
gae-oh	glass
kuat	bottle
spoon	chorn
fork	sorm
knife	meet
gep dtung	collect the money
chek bin	bill
horng nam	toilet

Massage:
Thai massage - nuat thai
Olje massage - nuat nam man
Foot massage - nuat thaao
sex massage - nuat lae nap

Sexuell:
hand job - chak wao
blow job - chai
Condom - thoong yang anamai

Dette fant jeg i en litt uhøflig bok for utlendinger .

Kjøpe klær

If the street seller is a problem say this

 

 

 

 

 

 

No thanks - mai ao khrap 

No No i really dont want anything - (Phom/chan) mai seu arai jing jing

 

Learn Thai : How to buy clothes in Thailand

Learn Thai : How to buy shoes in Thailand

• Nei takk - May krap kun
• Ja takk - chai krap kun
• Kan du senke prisen (Pruter på prisen) - Lot noy da mai
• Jeg vil ikke ha den -  I dont want -  Mai ow krap
• Unnskyld meg - Excuse me -  Khaw thoht krap
• Det var dyrt - Very expensive - Paeng maak
• Kan jeg prøve denne - Can i try this on - Kor long sai dee mai ?
• Det var litt dyrt -  Thats a bit expensive - Pang pai mai ?
• Jeg vil komme tilbake senere -  i wil come back later - Deao ja kup ma mai
• Never mind - mai ben rai
• OK - tok long
• Vær Så snill - Please - kharuna
• Adjø - Goodbye - La gon 
• Billig - Cheap - thuuk

Har du..... ? - Do you have .... - Khoon mee ...... mai ?  

• saving cream - kheem gon nuat
• soap - saboo
• toothpaste - ya see fan ( huske regel for meg . jeg ser fan beklager utrykket. Men min huskeregel)

Det som er viktig er selve oppsette på setningen.Du kan skifte ut til hva du trenger.

Vi kan bruke farver som er nedenfor.

• Khoon mee sii dam mai ? -  har du den i sort ?
• Khoon mee sii faa mai ? - har du den i blå?

Du kan også lære deg farver når du skal kjøpe klær.

Snakke med kjærest eller kona

• Kjære - Darling - Teerak
• Wife - kone - pha la ya 
• (uformell) kone - mia  (Ikke så høflig som pha la ya)

Drikke

I Thailand er det ofte behov for å drikke mye. Men det er ikke alltid like lett å få feks smoothies på den måten du ønsker dem.

1. Drinking water please - nam plao khrap
2. I would like ..... - Phom kho....

• to blend - bpan (kort uttale)
• hot - ron
• iced - yen
• tea - cha
• to squash - khan

• Coffee - kafee
• water - nam
• Smoothie -  smouth hee.....

1. Banana - gluai ( Noe ordbøker Kluai, uttales gluai )
2. Strawberry - Jordbær - Stråberri ( Norwegian letter i use) ohhhh - å
3. Blueberry - blåbær - blueberii

So - Smouth hee gluai  -  is What ?

smouth hee pan gluai (krap) - Smoothie med knust is (Kjørt i hurtigmixer) , banansmak takk.

Legger du også til ka, krap viser du at du er høflig.


Talk in the phone - Snakke i telefon

Learn Thai | How to Ask for a Telephone Number

hello - han loh
Is ...there? - Khun... yuu mai ?
Busy - mai waang
not in - mai yuu khrap
absent,not here - mai yuu 
goodbye - khaae nee na 
hang up telephone - waang saay 
to call the wrong number - toh phit 
long distance telephone call - toh thaang glai
may i speak to.... - khaaw saay ..... dai mai 
i am .... - (Phom/ Chan ) kheuu .......
One moment please - ga roo naa raaw sak phuut na 
Wait a second, please - ga roo naa raaw sak diaao 
she is not in - thuuhr mai dai yuu thee nee
my number is - mai laehk thoh ra sap khaawng (chen/Phom) kheuu


Snakke høflig - Talk polite

krup	the male polite particle
ka	the female polite particle
sawatdee krup/ka	hello / welcome / goodbye
korp koon krup/ka	thank you

Ønsker du å snakke høflig på Thai, da bruker du


ka - kvinner
kraap - menn


Du sier altså setningen og legger til krap eller ka på slutten av setningen


I dont understand - Mai kao jai ka


Du vil finne ut at du blir behndlet noe helt annet ved å snakke slik.

Feks  opplever jeg at selgere da er høflig og ikke på trengende.

Altså viser du da dannelse. Og dette er viktig i Thai samfunn.
 

Illness - Sykdom

Pain- Vondt - jep
Headache - Hodepine - Puad hua
cough - Hoste - ai
fever - feber - khai
sore throat - Vond hals - jeb kho
Diarrhea - Diare - Thong sia
help - hjelp - chuay duay

Refuses, saying no - negative sentences 
Nekter, sier nei - negative setninger

No - Nei - mai chai
I dont like - Jeg liker ikke - mai chaawp
I dont understand - Jeg forstår ikke - mai khao jai
to disagree - være uenig - mai hen duay  
none,not at all - ingen, i det hele tatt- mai leeuy 
Never mind - ikke bry deg om det - mai pen rai 
i dont think so - jeg tror ikke det - mai dai
i am not sure - jeg er ikke sikker - yang mai nee
 








Arbeidsbok - Workbook

Pronouns - Pronomen
------------------------------------------
koon - du - you
phom - jeg - me (male)
chan - jeg - me (woman)
kao - han,henne de - he ,she, they
rao -vi - we
mun - det - it
-----------------------------------------


Menn sier Phom for Jeg.  Kvinner bruker Chan

Jeg er mann så jeg må bruke Phom for jeg

Jeg ønsker å lage en helt enkel bok. Hvor vi sier de enkleste tingene. Etterhvert utvider jeg vanskelighets graden.

Jeg selv lærer slik jeg gjorde da jeg var 7 år og på barneskolen.Og derfor gjør jeg alt helt enkelt.

Vi starter med:



1. jeg er ...... -  I am

 To be is not used with adjectives. Just put the adjectiv after the name or pronoun.


 -Phom hiu - Jeg er sulten -  I am hungry

Phom hiu khao - jeg er sulten (for ris) altså hva er du sulten på. 
Jo jeg er sulten på ris. Eller jeg har lyst på ris å spise.

Altså setter man hva man er sulten etter. Feks sulten på pizza.



Ulike setninger:

Phom hiu nam -  Jeg er tørst -  direkte oversatt ( Jeg er sulten på vann)
Phom neuai  -  jeg er trett
Phom nao  -  jeg er kald 
Phom rawn  -  Jeg er varm


Gramantikk:

Først hva er :
Pronomen
adjektiv

* Oppbyggingen på Thai er : Pronomen + adjektiv, legg merke til at "er" ikke er i setningen. jeg sulten

Her får jeg egentlig bilde av " Jeg Tarzan, du Jane" måte å prate på.

 2.Jeg trenger....... -  I want .....

 Dannes med:
---------------------------------------------------------------
Yak - Want to
Tawng gan / tungkaan  - would like / would like to
----------------------------------------------------------------
 



 * Phom tungkaan...... - I would like to.......

• Billett - Thoaa
• Meny - menuu
• En pose - thung ("thoong")

- Phom tungkaa thoaa - jeg trenger en billett - i need a ticket


* Phom tungkaan.......

• Vann - nam
• melk - num
• kaffe - kafee
• Juice - nam pulla mai 

 * Phom tungkaan nam -  Jeg (ønsker, vil ha) vann -  I want water

Phom tungkaan num
Phom tungkaan kafee
Phom  tingkaan nam pulla mai

3.Vil du ha ...... - You want to .....


9.januar.2015
4. Jeg vet ikke -  i dont know

Her brukes roo og sap

a)   roo brukes når er uformell

b)   sap brukes i mer formelle sammenhenger


Jeg vet ikke - i dont know -  uformell

Phom mai roo

Jeg vet ikke - i dont know - formell

Phom mai sap


5. Forstår du hva jeg mener - Do you understand

forstå - Understand -  kao jai

Do you understand? Husk at når du skal lage spørsmål brukes mai på slutten av setningen.
Er på samme måte som spørsmålstegn .... mai - ?


Kao jai mai ?


Svar. kao jai  (Ja jeg forstår)

Nei jeg forstår ikke -  mai kao jai

6. Kan eller ha mulighet til - Can , be able to

dai eller  pen brukes på thai.

a) dai brukes som uformelt
b) pen brukes ved formelt


Can you go to....... -  uformell

Pai ........ (sted)........koon dai mai  - legg merke til ordstillingen

" (dra,kjøre,reise) .......... (sted)....... du kan?


Altså er ordstillingen helt noe annet enn på Norsk og Engelsk

Dette kan du bruke til Taxi sjåfør.

Kan du ta meg til......

Pai.... (stedsnavn)........koon dai mai -  uformelt

Pai.... (stedsnavn)........koon pen mai -  formelt

Svar du vil kunne få tilbake

dai eller pen - Ja jeg kan ta deg til .....

 dai mai eller pen mai ....... -  Nei jeg kan ikke ta deg til


Du kan altså bruke dai mai og pen mai når du takke nei til noe.(Nei takk)

Eller dai eller pen for ja takk


7. Jeg må - i have to - must

Ved å sette tawng foran verbet lager du må - must

Phom tawng pai - Jeg må (gå,dra, reise) - I (have, must) to go

-----------------------------------------
*Phom tawng .........(verb)
----------------------------------------


Phom tawng kit - Jeg må tenke - I have to think 

Setter opp ulike verb som du kan bruke her

Be ( to be) - Å være  = bpen
Have - Har = mee
need,want - Trenger,ønsker = tong kan
Like - liker  = chop
Love - kjørlighet = luck
hate - hate (To speak - haatee) = rangkyeen / kyeen
Go - Gå  = pai
Come- Komme = maa
Study - Studere = ryen
Write - Skrive = Kyen
Read - Lese = ahn 
Listen to - Lytte til  = fang
Hear - Hør = dai yeen
Think - Tenke = kit
Know - vet = roo
Understand - Forstå = kow jai 
Remember - huske = cham
Forget - glemme = leem
Do - gjøre = tam
make - lage  = tam
work - arbeid = tam ngan
See - se = hen
Look - kikk ,se  = do
Watch - se = do
Sit - sitt = nang
Sleep - sove = none
Wake up - våkne opp , våkne = tuin none
clean - rengjøre ( vacuum clean) vaske (With water) = tam kwam se art
buy - Kjøpe = surr
sell - selge = kai
pay - betale = jaii
Give - gi = hi
recive - motta = lub 
Send - sende= Zong
Wash (Cloth) - vaske (klær) = sak
Iron - Stryke = reet
Brush - Børste = prang
Exercise - Trene, trening = akkam longkie
Play - Spille = Len
Dance - Danse = tenn
Swim - svømme = wainam
Prepare - Forberede = treem
Get dressed - Kle på seg = teng tour
Help  - Hjelp = Chwai
Be hungry - Sulten (Å være sulten) = heew ( Hiu uttalelse )
Eat - spise = keen (kin)
Drink - Drikke = duem
Feed - Mate = hai ahan
Bite - Bite (to say - Bitee) = kat
Take a bath / Shower -  (Bade, ta et bad), ta en dusj (Shower) = ab nam

8.Har du..... ennå - have you .... yet

Ved å bruke reu yang foran verbet dannes dette.


Har du ..(verb)... ennå?

Phom... (verb)  reu yang?

Spørsmål: 
- Koon kin reu yang? -  Har du spist ennå

Svar:
kin laeo

9. Jeg har ikke gjort det ennå - i have not .... yet.

Ved å bruke yang mai foran verbet


10.1.2015
Spørsmål 

Learn Thai: #6 Do you have ___?

Hvor skal du - Where are you going? - Pai nai


Hvordan skal du dra ditt - How are you going? - Pai yang ngai



To ord for hvordan - how ..........
----------------------------
Uformell:yang ngai
Formell: yang rai
---------------------------

Med hvem - with who,whom

Med, sammen med - with  - gap
Hvem - Who,Whom - krai

"Hvem drar du sammen med-  who are you going with?"

Pai gap krai

Ordstillingen blir  dermed  "Dra med hvem" - "Go with who"

Her igjen virker dette merkelig for engelske og norske personer. Fordi det er en Tarzan måte å prate på. Men det er dette som gjør thai enklere.

Lær ordene og man har ikke ulike bøyinger osv.


Video linker
http://www.youtube.com/user/jadambrad -  Adam Bradshaw  youtube channel

learningthai

Learn Thai with ThaiPod101.com

Rapid Read Thai Online Course

Learn Thai in 3 Minutes

Nyttige linker:

Adam Bradshaw - Youtube channel

BBC - Languages - A Guide to Thai 

http://www.thai-language.com/  - Audio clip

http://www.learnthailanguage.org/category/thai-verbs-2/

http://www.thaipod101.com/thai-word-lists/

http://www.youtube.com/user/bononstage?feature=watch  

http://www.youtube.com/user/thailanguagehut 

http://www.phuket-languageschool.com/ 

http://www.knowphuket.com/thai_language/main.htm  
http://linguistics.buffalo.edu/people/faculty/vanvalin/rrg/Audra%20Phillips%20-%20Verb%20Classes%20in%20Thai.pdf 

http://www.knowphuket.com/thai_language/main.htm 

http://learnthaiwithmod.com/2011/11/thai-language-tips-verb-to-want/ 

Thai grammar & word usage lessons

Her kan du laste ned øvelser og leksjoner. Video er også tilgjengelig. 

Last ned en Thai Grammar av David Smyth

http://www.omniglot.com/writing/thai.htm

Information about the Thai language
http://en.wikipedia.org/wiki/Thai_language
http://www.geckovilla.com/Thai_Language.html

Online Thai lessons and other resources
http://www.thai-language.com
http://www.learningthai.com
http://www.seasite.niu.edu/Thai/
http://learn-thai-podcast.com
http://www.highspeedthai.com
http://www.into-asia.com/thai_language/
http://www.learn-thai.com
http://www.thai-lessons.com
http://langhub.com
http://www.its4thai.com
http://www.learnthaionline.com
http://learn-thai-podcast.com
http://1steasythaialphabet.com
http://womenlearnthai.com/index.php/top-thai-language-learning-resources/
http://www.thai-flashcards.com
http://howtolearnthai.com
http://www.auathai.com/videos
http://www.everyday-thai.com/learn_thai_online/
http://ressources.learn2speakthai.net/all-maanii-books/
http://lingopolo.com/thai/lessons
http://www.youtube.com/user/thailanguagehut
https://www.glovico.org/en/thai
http://fasttrackthai.com
Learn Thai Language Shop

Online Thai dictionaries
http://www.thai-language.com/dict/
http://dictionary.meelink.com
http://lexitron.nectec.or.th
http://www.learningthai.com/dictionary/
http://www.thai2english.com
http://www.cnx-translation.com/thaidict/

Thai Electronic talking dictionaries
http://www.ectaco.com

Information about Thai transliteration and Romanization systems
http://slice-of-thai.com/pronunciation-guides/
Thai Translation

Thai phrases
http://www.phuket.net/visit-phuket/tips/thai-phrases.htm
http://thaiarc.tu.ac.th/thai/thphrase.htm
http://www.seasite.niu.edu/Thai/spokenthai/unit2/Useful_words/usefulword.htm
http://www.mypattaya.com/80thaiphrases.asp
http://www.phrasebook.thai-isan-lao.com
http://lingopolo.com/thai/phrases

Virtual Thai keyboard and other software
http://mog.software.free.fr

Online Thai radio
http://www.bbc.co.uk/thai
http://www.escati.com/magic_radio.htm

Your name in Thai
http://www.learningthai.com/names.html
http://www.cnx-translation.com/your-name-in-thai.php

Information about King Ramkhamhaeng the Great
http://en.wikipedia.org/wiki/Ramkhamhaeng