http://www.vg.no/nyheter/utenriks/thailand/tronskifte-sentralt-i-blodig-thailand-konflikt/a/23507605/
Ny video viser bombemann i Thailand.
Se link ovenfor.
Nation:
http://www.nationmultimedia.com/national/Hunt-on-for-BACKPACK-MAN-30266935.html
http://www.nationmultimedia.com/national/Experts-look-for-powder-traces-ball-bearings-at-si-30266923.html
Asia correspondent
Footage has emerged of what appears to be a second bomb attack in Bangkok
http://asiancorrespondent.com/134899/video-bysta
nders-flee-second-bomb-attack-in-bangkok/
NY Times
http://mobile.nytimes.com/2015/08/19/world/asia/bangkok-thailand-bombing.html?partner=rssnyt&emc=rss&_r=0&referrer=
The Gurdian - Dash cam show bomb
http://www.theguardian.com/world/video/2015/aug/18/bangkok-bombing-dashcam-video-thailand
Velkommen til Thai Bloggen
Generell Thailand informasjon.
Denne bloggen tar for seg ulike problemstillinger ved å være gift med Thai. Videre legges generelle erfaringer og lenker til steder på nettet som omhandler Thailand.
Bloggen tar nyheter og ting som vi kommer over. Hovedsakelig er bloggen ment for menn. Men alle lesere er velkomne.
There is Tv stream and Radio at the end of the blogg. Also there is an radio at the right side. I want my readers to enjoy when they relaxing.
onsdag 19. august 2015
mandag 17. august 2015
Bombe eksplodert ved MBK i Bangkok
Video
Kl 20.03
Det rapporteres om bombe nær kjøpesentres MBK i Bangkok. Det skal være drept 15 mennesker og skadet 80 mennesker.
Kommer med mer etterhvert.
20:12
Det skal være utenlandske borgere som er skadet i eksplosjonen.
Bomben skal ha gått av kl 19:00 thailandsk tid.
Det nevnes at 50 utenlanske borgere er skadet. Og det er panikk på sykehusene.
Det trenges tolker på sykehusene. Til å hjelpe de utenlandske borgerne.
Se mer på denne linken
http://www.bbc.com/news/world-asia-33963280
http://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2015/08/17/194702584/stor-eksplosjon-ryster-bangkok
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/thailand/bombeeksplosjon-i-bangkok/a/23507126/
http://www.dagbladet.no/2015/08/17/nyheter/bbc/utenriks/40655210/
http://www.nrk.no/nyheter/kraftig-eksplosjon-i-bangkok-1.12503404
http://www.aljazeera.com/news/2015/08/deadly-bomb-blast-rocks-thailand-capital-150817123625802.html
Video:
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/08/17/194702591/folg-utviklingen-i-bangkok-direkte
torsdag 13. august 2015
Noe som kan være viktig å ta med seg hvis du har Thai Norsk barn.Og havner i skillsmisse.
http://oddmyklebust.com/2014/11/24/thailandsk-rett-med-hard-dom-i-barnefordelingssak/
Thailandsk rett:
Dommen tar derfor utelukkende hensyn til hva som gagner jentenes fremtid. Der er ikke retten i tvil. Rob Day tildeles hele foreldreretten. Barnas mor, Onwarat Gamlem, får bare anledning til å besøke døtrene sine en gang i året, men utelukkende hvis døtrene hennes selv ønsker det.
Alle kostnader forbundet med besøket i England, er det moren som skal bære. I dommen tas det ikke stilling til hva som skjedde i sommer, men bortføringen henvises til en annen rettsinstans.
http://oddmyklebust.com/2014/11/24/thailandsk-rett-med-hard-dom-i-barnefordelingssak/
Thailandsk rett:
Dommen tar derfor utelukkende hensyn til hva som gagner jentenes fremtid. Der er ikke retten i tvil. Rob Day tildeles hele foreldreretten. Barnas mor, Onwarat Gamlem, får bare anledning til å besøke døtrene sine en gang i året, men utelukkende hvis døtrene hennes selv ønsker det.
Alle kostnader forbundet med besøket i England, er det moren som skal bære. I dommen tas det ikke stilling til hva som skjedde i sommer, men bortføringen henvises til en annen rettsinstans.
15 regler for skikk og bruk i Thailand
Kilde: http://oddmyklebust.com/2015/02/26/15-regler-for-skikk-og-bruk-i-thailand-3/
Jeg har sett brautende nordmenn slå i bordet i Thailand, og jeg har sett nordmenn på forsøksvis hyggelig måte gi noen en klem. Det ble ingen suksess
Som regel går det bra å bryte de mange regler for skikk og bruk som gjelder i møter med thaier, for de er høflige mennesker. Men du oppnår mye mer og blir respektert på en helt annen måte dersom du følger thailandske regler for god folkeskikk. Her er 15 regler som det kan være smart å huske på under opphold i Smilets land.
1. Ikke hev stemmen for å kreve din rett. Hvis du føler deg dårlig behandlet eller at servicen på hotellet ditt er for dårlig, så ta det opp på en ordentlig måte. Snakk rolig og med senket stemme, men gjør det tydelig og klart hva du mener. En brautende væremåte der en både hever stemmen og kanskje til og med slår i bordet, oppleves som svært uhøflig. I verste fall kan det oppleves krenkende, og da oppnår du i hvert fall ingen ting. I Thailand er det tradisjon for at en kommer lengst ved å opptre behersket og lavmælt når en vil diskutere uenigheter. Jeg har opplevd å se thaier snu seg og bare gå dersom noen roper til dem.
2. Ikke pek på noen. Å peke eller vinke på en kelner eller en serviceperson, kan i verste fall oppleves like nedlatende som å vise fingeren her hjemme. Kelnere er vant til det meste, men dannete thaier får kontakt gjennom å strekke ut armen, men fortsatt med håndflaten pekende ned. Selv taxier vinkes på ved at en holder armen rett ut fra kroppen, med håndflaten fortsatt vendt nedover, mens man beveger armen opp og ned.
3. Ikke diskuter politikk med en thai, med mindre vedkommende legger opp til det. Politikk er noe thaier vanligvis bare diskuterer med sine aller nærmeste.
4. Ikke forsøk å gi en thai en klem eller enda verre: å ta på hodet til vedkommende. For de aller fleste thaier er dette langt innenfor det som kan karakteriseres som ens intimsfære.
5. Vær forsiktig med vanlig håndhilsen. Det er stadig vanligere blant thaier å håndhilse på vestlig måte, men mange thaier fortrekker den tradisjonelle wai-hilsenen. Er du usikker på hvordan du skal hilse, holder det med et høflig bukk. Wai-hilsenen fins i flere varianter, og består gjerne av et lite bukk, samtidig som håndflatene trykkes sammen på en bønnelignende måte. Den brukes både til hilsen, takk og unnskyldning, og er alt en trenger å vite. For de spesielt interesserte gjelder det regler for hvordan og om et wai skal utføres og besvares, basert på sosial status. Jo høyere hendene holdes i forhold til ansiktet, og desto dypere bukket er, desto mer respekt viser personen som utfører et wai. Man må ikke bruke begge hendene i et wai: Dersom den ene hånden er opptatt, f.eks. fordi man holder en kaffekopp, er det akseptabelt å utføre wai-et med kun en hånd.
6. Behandle munkene med særlig respekt. Munkene helt spesiell posisjon i samfunnet. De ses ikke på som enkeltindivider, men som Buddhas representanter. Det er vanlig å vike plass på buss, tog eller båter for munker, og hils alltid på dem med et vennlig smil.
7. Snakk aldri nedlatende eller kritisk om kongefamilien. Dette er ikke bare ekstremt uhøflig, men kan også være straffbart.
8. Ikke sleng rundt deg med penger. Det gjelder selv småmynt som knapt har noen verdi etter vår målestokk. Dette har sammenheng med foregående punkt. Mynter har bilder av Kongen, og derfor skal myntene behandles med respekt.
9. Kvinner skal ikke sole seg toppløst. Selv om en lett får inntrykk av det motsatte ved å besøke thailandske barer, er thailandske kvinner verdikonservative. Selv bader de offentlig med lange t-skjorter på. Det er dessuten straffbart å bade toppløs i Thailand. Naturisme og nudisme er også straffbart.
10. Ikke stump røyken på bakken. Det oppleves grisete og kan i verste fall resultere i en bot.
11. Ikke gå inn i private hus med sko. Skoene settes alltid utendørs. Dette gjelder også i templer og til og med noen butikker og kontorer. Et tips: Er du i tvil om du skal ta av deg skoene eller ikke, er det bare å se om det står noen sko der fra før.
12. Kle deg som forventet. Oppsøker du templer og noen offentlige severdigheter og museer, forventes det at kvinner dekker skuldrene. I tillegg forventes det at også at lårene dekkes, eksempelvis med sarong dersom en går i shorts. Kleskoden på kveldstid dersom en skal spise på finere restaurant, er ganske pent tøy. For menn forventes det at shortsen ligger igjen på hotellet, og at en har på seg skjorte og penbukser.
13. Spis maten med skje. Thai-mat serveres vanligvis ferdig oppskåret, og derfor trengs ikke kniv. De som ikke spiser med pinner, bruker gaffel til å «dandere» måltidet og skjeen til å spise. En liten merkelighet: Thaiene er veldig overtroiske. Bruker du spisepinner, forventes det at disse ikke ligger i bollen eller på tallerkenen når du er ferdig med å spise. De skal legges ved siden av tallerkenen. Det motsatte er et tegn på ulykke.
14. Lær deg noen få strofer på thai. Det thailandske språk er svært vanskelig, om ikke umulig å lære for mange nordmenn. Men thaiene smiler fra øre til øre og behandler deg med stor respekt hvis du viser at du kan noen få høflighetsfraser.
15. Vær avslappet, rolig og hyggelig. Ikke stress og mas. Thaiene setter pris på at du ser lyst på livet og tar dagene som de kommer. Da åpner de seg også, du blir bedre kjent med en eksotisk og spennende kultur og mange spennende mennesker.
Jeg har sett brautende nordmenn slå i bordet i Thailand, og jeg har sett nordmenn på forsøksvis hyggelig måte gi noen en klem. Det ble ingen suksess
Som regel går det bra å bryte de mange regler for skikk og bruk som gjelder i møter med thaier, for de er høflige mennesker. Men du oppnår mye mer og blir respektert på en helt annen måte dersom du følger thailandske regler for god folkeskikk. Her er 15 regler som det kan være smart å huske på under opphold i Smilets land.
1. Ikke hev stemmen for å kreve din rett. Hvis du føler deg dårlig behandlet eller at servicen på hotellet ditt er for dårlig, så ta det opp på en ordentlig måte. Snakk rolig og med senket stemme, men gjør det tydelig og klart hva du mener. En brautende væremåte der en både hever stemmen og kanskje til og med slår i bordet, oppleves som svært uhøflig. I verste fall kan det oppleves krenkende, og da oppnår du i hvert fall ingen ting. I Thailand er det tradisjon for at en kommer lengst ved å opptre behersket og lavmælt når en vil diskutere uenigheter. Jeg har opplevd å se thaier snu seg og bare gå dersom noen roper til dem.
2. Ikke pek på noen. Å peke eller vinke på en kelner eller en serviceperson, kan i verste fall oppleves like nedlatende som å vise fingeren her hjemme. Kelnere er vant til det meste, men dannete thaier får kontakt gjennom å strekke ut armen, men fortsatt med håndflaten pekende ned. Selv taxier vinkes på ved at en holder armen rett ut fra kroppen, med håndflaten fortsatt vendt nedover, mens man beveger armen opp og ned.
3. Ikke diskuter politikk med en thai, med mindre vedkommende legger opp til det. Politikk er noe thaier vanligvis bare diskuterer med sine aller nærmeste.
4. Ikke forsøk å gi en thai en klem eller enda verre: å ta på hodet til vedkommende. For de aller fleste thaier er dette langt innenfor det som kan karakteriseres som ens intimsfære.
5. Vær forsiktig med vanlig håndhilsen. Det er stadig vanligere blant thaier å håndhilse på vestlig måte, men mange thaier fortrekker den tradisjonelle wai-hilsenen. Er du usikker på hvordan du skal hilse, holder det med et høflig bukk. Wai-hilsenen fins i flere varianter, og består gjerne av et lite bukk, samtidig som håndflatene trykkes sammen på en bønnelignende måte. Den brukes både til hilsen, takk og unnskyldning, og er alt en trenger å vite. For de spesielt interesserte gjelder det regler for hvordan og om et wai skal utføres og besvares, basert på sosial status. Jo høyere hendene holdes i forhold til ansiktet, og desto dypere bukket er, desto mer respekt viser personen som utfører et wai. Man må ikke bruke begge hendene i et wai: Dersom den ene hånden er opptatt, f.eks. fordi man holder en kaffekopp, er det akseptabelt å utføre wai-et med kun en hånd.
6. Behandle munkene med særlig respekt. Munkene helt spesiell posisjon i samfunnet. De ses ikke på som enkeltindivider, men som Buddhas representanter. Det er vanlig å vike plass på buss, tog eller båter for munker, og hils alltid på dem med et vennlig smil.
7. Snakk aldri nedlatende eller kritisk om kongefamilien. Dette er ikke bare ekstremt uhøflig, men kan også være straffbart.
8. Ikke sleng rundt deg med penger. Det gjelder selv småmynt som knapt har noen verdi etter vår målestokk. Dette har sammenheng med foregående punkt. Mynter har bilder av Kongen, og derfor skal myntene behandles med respekt.
9. Kvinner skal ikke sole seg toppløst. Selv om en lett får inntrykk av det motsatte ved å besøke thailandske barer, er thailandske kvinner verdikonservative. Selv bader de offentlig med lange t-skjorter på. Det er dessuten straffbart å bade toppløs i Thailand. Naturisme og nudisme er også straffbart.
10. Ikke stump røyken på bakken. Det oppleves grisete og kan i verste fall resultere i en bot.
11. Ikke gå inn i private hus med sko. Skoene settes alltid utendørs. Dette gjelder også i templer og til og med noen butikker og kontorer. Et tips: Er du i tvil om du skal ta av deg skoene eller ikke, er det bare å se om det står noen sko der fra før.
12. Kle deg som forventet. Oppsøker du templer og noen offentlige severdigheter og museer, forventes det at kvinner dekker skuldrene. I tillegg forventes det at også at lårene dekkes, eksempelvis med sarong dersom en går i shorts. Kleskoden på kveldstid dersom en skal spise på finere restaurant, er ganske pent tøy. For menn forventes det at shortsen ligger igjen på hotellet, og at en har på seg skjorte og penbukser.
13. Spis maten med skje. Thai-mat serveres vanligvis ferdig oppskåret, og derfor trengs ikke kniv. De som ikke spiser med pinner, bruker gaffel til å «dandere» måltidet og skjeen til å spise. En liten merkelighet: Thaiene er veldig overtroiske. Bruker du spisepinner, forventes det at disse ikke ligger i bollen eller på tallerkenen når du er ferdig med å spise. De skal legges ved siden av tallerkenen. Det motsatte er et tegn på ulykke.
14. Lær deg noen få strofer på thai. Det thailandske språk er svært vanskelig, om ikke umulig å lære for mange nordmenn. Men thaiene smiler fra øre til øre og behandler deg med stor respekt hvis du viser at du kan noen få høflighetsfraser.
15. Vær avslappet, rolig og hyggelig. Ikke stress og mas. Thaiene setter pris på at du ser lyst på livet og tar dagene som de kommer. Da åpner de seg også, du blir bedre kjent med en eksotisk og spennende kultur og mange spennende mennesker.
Rykter som har blitt nevnt om uføretrygd
Frp vil stoppe din trygd
http://www.thailandnytt.com/threads/frp-vill-stoppe-din-trygd.388/
Dette har det vært rykter om . Og til dette bær man sette seg inn i Folketrygden.
Frivillig medlemskap
Reglene er:
Hvem er ikke medlem av folketrygden?
Hovedregel:
–De som bor i utlandet
–De som oppholder seg mesteparten av året i utlandet, f eks
ved pendling mer enn 6 måneder pr år
–De som arbeider i utlandet for utenlandsk arbeidsgiver, selv
om de bor i Norge
http://www.emb-norway.or.th/Documents/NAV%20Informasjonsm%C3%B8ter%20Thailand%202015.pdf
Les også.
Kilde: http://www.advokatenhjelperdeg.no/jus-artikler/taper-trygderettigheter-ved-flytting/
Reglene ved flytting til utlandet og lengre utenlandsopphold er kompliserte. Advokater anbefaler en grundig sjekk av regler og rettigheter før du flytter eller drar på et lengre utenlandsopphold. NAV Internasjonalt kan gi råd og veiledning til den som planlegger langvarige utenlandsopphold.
Du mister også ditt trygdemedlemskap hvis du er i utlandet mer enn seks måneder i året i to eller flere år på rad.
Dette er en problemstilling som er aktuell for en del pensjonister som velger å bo i varmere strøk i vinterhalvåret.
Begge disse reglene gjelder selv om du har bolig i Norge, opprettholder statsborgerskapet og betaler skatt til fedrelandet.
Hvis du oppholder deg i utlandet i under 12 måneder, og blir i Norge i minst 12 måneder etter dette, regnes det som et midlertidig utenlandsopphold.
Ved et midlertidig opphold i utlandet beholder du som en hovedregel medlemskapet i folketrygden og alle trygderettigheter, blant annet retten til uførepensjon, medisinsk stønad, fødselspenger og adopsjonspenger.
Unntakene er hvis du arbeider i utlandet eller tar hyre på et skip registrert i utlandet. Da mister du medlemskapet i folketrygden også ved utenlandsopphold som varer kortere enn 12 måneder, med mindre arbeidsgiveren betaler arbeidsgiveravgift til Norge.
Har du bodd i utlandet og mistet medlemskapet ditt i folketrygden, vil du få tilbake medlemskapet så snart du flytter tilbake til Norge.
Det er imidlertid viktig å være klar over at en del rettigheter i folketrygden forutsetter at du har vært sammenhengende medlem i lang tid før du får rett til ytelsen.
Et eksempel på dette er uførepensjon. For rett til uførepensjon må du ha vært medlem i folketrygden i tre år rett før du blir ufør, noe som kan medføre at du står uten rett til uførepensjon hvis du f. eks. kommer til skade 2,5 år etter å ha flyttet tilbake til Norge.
(Det gjelder spesielle regler for den som har bodd/arbeidet i et EØS-land, hvis man er blitt ufør før fylte 26 år, har vært ute av trygden i mindre enn fem år etter fylte 16 år mm.)
Hvis du flytter til utlandet, kan du søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Frivillig medlemskap krever at du betaler.
Hvis du får innvilget medlemskap, kan du velge mellom enkelte kombinasjoner av hva slags trygdeytelser du skal ha rett til.
Hvor mye du må betale i trygdeavgift ved frivillig medlemskap i utlandet, avhenger av flere faktorer. Blant annet vil det avhenge av om du bare skal ha rett til helsetjenester, om du skal ha krav på sykepenger, og om du skal opparbeide rett til pensjon i den norske trygden.
Videre avhenger avgiftssatsene også av om du har en arbeidsgiver som skal betale arbeidsgiveravgift eller ei. Om du bor i eller utenfor EØS-området kan også ha betydning. NAV kan informere nærmere om hvilke avgiftssatser som gjelder til enhver tid.
EØS-avtalens hovedregel for medlemskap i trygdeordning er at arbeidstakere skal være medlem i trygdeordningen i det landet der de arbeider. Reglene sier i utgangspunktet at du kan beholde medlemskapet i din hjemlige trygdeordning i ett år, og unntaksvis forlenge medlemskapet i ett år ekstra.
I praksis er reglene mindre strenge, og det er inngått en rekke spesialavtaler mellom ulike EØS-land. Et eksempel på hvordan reglene praktiseres er at arbeidstakere som flytter fra et EØS-land til et annet, som regel kan forbli medlemmer i hjemlandets trygdeordning i inntil fem år.
Nordmenn som bor og arbeider i utlandet, kan opparbeide seg rett til pensjon i landet der de bor. Trygdemyndighetene i hvert enkelt land vil kunne svare på spørsmål om hvilke rettigheter du opparbeider, og hva du eventuelt må gjøre for å sikre rettighetene dine. Hvis du bor og arbeider i et EU- eller EØS-land, vil du i de aller fleste tilfeller opparbeide deg rett til pensjon fra dette landet.
Pensjonister som flytter til utlandet, beholder i utgangspunktet retten til norsk alderspensjon fra folketrygden. Pensjonen kan eksporteres helt fritt hvis du flytter til et EU/EØS-land eller et annet land Norge har inngått trygdeavtale med. Flytter du til et land Norge ikke har trygdeavtale med, kan du som en hovedregel ta med deg pensjonen din hvis du har bodd i Norge i mer enn 20 år etter at du fylte 16 år. Disse reglene gjelder både for dem som har full opptjeningstid i folketrygden og for dem som for eksempel har jobbet deler av karrieren i utlandet og dermed ikke har opparbeidet seg maksimal alderspensjon fra folketrygden.
Kravet om medlemskap gjelder ikke hvis du flytter til et EU/EØS-land. EØS-avtalen gir deg rett til de samme ytelsene uavhengig av hvilket EU/EØS-land du bor i.
Hvis du har minimum 20 års botid i Norge (etter fylte 16), får du uførepensjon selv om du ikke er medlem av folketrygden, noe som i praksis betyr at du kan ta med deg uførepensjonen ved flytting til utlandet.
Personer med under 20 års botid har rett til tilleggspensjon og en grunnpensjon som beregnes på grunnlag av hvor mange år de har opptjent tilleggspensjon. Du kan dermed ta med deg deler av trygderettighetene til utlandet selv når du har under 20 års botid og flytter til et land utenfor EU/EØS-området.
Dette gjelder hele uføretrygden, men med unntak av de ytelsene som er nevnt i tredje ledd.
Trygdetid etter § 12-12 andre ledd som regnes som botid vil være tid som medlem i trygden fra fylte 16 år, eller fra det tidspunkt vedkommende ble medlem og fram til vedkommende flytter til utlandet uten fortsatt å være medlem i trygden.
Vilkåret om minst 20 års botid kan derfor tidligst være oppfylt ved fylte 36 år (20 år etter fylte 16 år)
Hvis den uføretrygdede har mindre enn 20 års botid ytes uføretrygden på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter § 12-11, men slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen av ytelsen.
Dette vil si at i de tilfeller det er fastsatt et beregningsgrunnlag etter § 12-11, skal den faktiske tygdetiden fram til uføretidspunktet fastsettes slik at bare trygdetid i år (fra fylte 16 år) da vedkommende hadde pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet regnes med. Framtidig trygdetid beregnes deretter etter reglene i § 12-12 tredje ledd.
ørepensjon til uføretrygd, vil det alltid være medregnet et helt års trygdetid for et år før uføretidspunktet med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, selv om personen ikke var medlem i trygden hele året. Jf. § 3-5 fjerde ledd slik den lød fram til 1. januar 2015.
Hvis vedkommende mottar minsteytelse og har et beregningsgrunnlag som ville gitt en lavere uføretrygd enn minsteytelsen, skal det gis uføretrygd beregnet på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter § 12-11, og trygdetiden skal omregnes som nevnt ovenfor.
Hvis det ikke er fastsatt noe beregningsgrunnlag etter § 12-11, må vedkommende ha vært medlem i trygden i minst 20 år fra fylte 16 år for å få rett til uføretrygden ved flytting til utlandet. Dette gjelder selv om personen har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet i kalenderår som ikke inngår i beregningsgrunnlaget.
Utregning av frivillig medlemskap
Uføretrygd
Ordinær skattepliktig:
10,5%
Kildeskatt: +
trygdeavgift 7,4%
Ingen skatteplikt eller
kildeskatt: 9,1%
Alderspensjon
Ordinær
skattepliktig:
7,4%
Kildeskatt: +
trygdeavgift 7,4%
Ingen skatteplikt eller
kildeskatt: 9,1%
Eksportforbudet gjelder følgende ytelser:
Hvis vedkommende ikke har minst 20 års botid, skal ytelsen omregnes dersom den unge uføre har et beregningsgrunnlag, og har hatt pensjonsgivende inntekt over ett grunnbeløp i noe år før uføretidspunktet, jf. reglene i andre ledd andre punktum. Hvis vedkommende bare har rett til en minsteytelse, faller retten til uføretrygd bort når medlemskapet i folketrygden opphører.
Hvis uføretrygden er tilstått etter særregelen for flyktninger i § 12-2 andre ledd, faller uføretrygden bort ved flytting til utlandet, da retten til uføretrygd er basert på en særregel for flyktninger.
Vær likevel oppmerksom på at fram til 1. januar 1990 kunne alle som kom til Norge søke om og få uførepensjon etter tre års opphold med medlemskap i folketrygden. Det var ikke noe krav om at uførheten skulle ha oppstått i Norge. Unntak for flyktninger medførte at pensjon kunne tilstås før det hadde gått tre år. Hvis det ble gitt uførepensjon etter særregler for flyktninger med virkningstidspunkt før 1. januar 1990, skal uføretrygden derfor ikke uten videre opphøre ved eksport. Vilkåret om forutgående medlemskap må anses å ha vært oppfylt etter ordinære regler, jf. § 12-2 første ledd.
Hvis uføretrygden er tilstått etter § 12-2 første ledd, og vedkommende mottar en minsteytelse til flyktning uten avkortning for trygdetid etter § 12-13 fjerde ledd gjelder følgende:
Hvis flyktningen har minst 20 års botid omregnes uføretrygden etter lovens vanlige regler. Det beregnes da faktisk og framtidig trygdetid etter egen opptjening. Ytelsen eksporteres etter § 12-3 andre ledd første punktum.
Hvis flyktningen ikke har minst 20 års botid omregnes uføretrygden etter reglene i § 12-3 andre ledd andre punktum. Hvis det ikke er noe beregningsgrunnlag, faller retten til uføretrygd bort.
Medlemmer i folketrygden som har betalt trygdeavgift
Gravferdsstønad er behovsprøvet
Formue for enslig under kr 22.083,
-ektefelle/samboer kr 44.166,
- Båretransport
–dekkes kun for pliktige medlemmer.
http://www.thailandnytt.com/threads/frp-vill-stoppe-din-trygd.388/
Dette har det vært rykter om . Og til dette bær man sette seg inn i Folketrygden.
Frivillig medlemskap
Reglene er:
Hvem er ikke medlem av folketrygden?
Hovedregel:
–De som bor i utlandet
–De som oppholder seg mesteparten av året i utlandet, f eks
ved pendling mer enn 6 måneder pr år
–De som arbeider i utlandet for utenlandsk arbeidsgiver, selv
om de bor i Norge
NAV Internasjonalt vurderer eksport av uføretrygd. - Norway
Nedenfor er utdrag fra denne filen:http://www.emb-norway.or.th/Documents/NAV%20Informasjonsm%C3%B8ter%20Thailand%202015.pdf
Les også.
Kilde: http://www.advokatenhjelperdeg.no/jus-artikler/taper-trygderettigheter-ved-flytting/
Reglene ved flytting til utlandet og lengre utenlandsopphold er kompliserte. Advokater anbefaler en grundig sjekk av regler og rettigheter før du flytter eller drar på et lengre utenlandsopphold. NAV Internasjonalt kan gi råd og veiledning til den som planlegger langvarige utenlandsopphold.
To viktige grenser ved flytting til utlandet
Hovedregelen er at du mister medlemskapet i trygden hvis du skal opphold deg i utlandet i 12 måneder eller mer.Du mister også ditt trygdemedlemskap hvis du er i utlandet mer enn seks måneder i året i to eller flere år på rad.
Dette er en problemstilling som er aktuell for en del pensjonister som velger å bo i varmere strøk i vinterhalvåret.
Begge disse reglene gjelder selv om du har bolig i Norge, opprettholder statsborgerskapet og betaler skatt til fedrelandet.
Hvis du oppholder deg i utlandet i under 12 måneder, og blir i Norge i minst 12 måneder etter dette, regnes det som et midlertidig utenlandsopphold.
Ved et midlertidig opphold i utlandet beholder du som en hovedregel medlemskapet i folketrygden og alle trygderettigheter, blant annet retten til uførepensjon, medisinsk stønad, fødselspenger og adopsjonspenger.
Unntakene er hvis du arbeider i utlandet eller tar hyre på et skip registrert i utlandet. Da mister du medlemskapet i folketrygden også ved utenlandsopphold som varer kortere enn 12 måneder, med mindre arbeidsgiveren betaler arbeidsgiveravgift til Norge.
Har du bodd i utlandet og mistet medlemskapet ditt i folketrygden, vil du få tilbake medlemskapet så snart du flytter tilbake til Norge.
Det er imidlertid viktig å være klar over at en del rettigheter i folketrygden forutsetter at du har vært sammenhengende medlem i lang tid før du får rett til ytelsen.
Et eksempel på dette er uførepensjon. For rett til uførepensjon må du ha vært medlem i folketrygden i tre år rett før du blir ufør, noe som kan medføre at du står uten rett til uførepensjon hvis du f. eks. kommer til skade 2,5 år etter å ha flyttet tilbake til Norge.
(Det gjelder spesielle regler for den som har bodd/arbeidet i et EØS-land, hvis man er blitt ufør før fylte 26 år, har vært ute av trygden i mindre enn fem år etter fylte 16 år mm.)
Hvis du flytter til utlandet, kan du søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Frivillig medlemskap krever at du betaler.
Hvis du får innvilget medlemskap, kan du velge mellom enkelte kombinasjoner av hva slags trygdeytelser du skal ha rett til.
Hvor mye du må betale i trygdeavgift ved frivillig medlemskap i utlandet, avhenger av flere faktorer. Blant annet vil det avhenge av om du bare skal ha rett til helsetjenester, om du skal ha krav på sykepenger, og om du skal opparbeide rett til pensjon i den norske trygden.
Videre avhenger avgiftssatsene også av om du har en arbeidsgiver som skal betale arbeidsgiveravgift eller ei. Om du bor i eller utenfor EØS-området kan også ha betydning. NAV kan informere nærmere om hvilke avgiftssatser som gjelder til enhver tid.
Mange trygdeavtaler ved flytting til utlandet
Norge har inngått trygdeavtaler med en rekke land. Den viktigste er EØS-avtalen fra 1994. Avtalen inneholder bestemmelser om både pensjons- og stønadsrettigheter. Hensikten med disse bestemmelsene er at statsborgere i EØS-land ikke skal tape pensjons- og trygderettigheter ved å flytte fra et EØS-land til et annet.EØS-avtalens hovedregel for medlemskap i trygdeordning er at arbeidstakere skal være medlem i trygdeordningen i det landet der de arbeider. Reglene sier i utgangspunktet at du kan beholde medlemskapet i din hjemlige trygdeordning i ett år, og unntaksvis forlenge medlemskapet i ett år ekstra.
I praksis er reglene mindre strenge, og det er inngått en rekke spesialavtaler mellom ulike EØS-land. Et eksempel på hvordan reglene praktiseres er at arbeidstakere som flytter fra et EØS-land til et annet, som regel kan forbli medlemmer i hjemlandets trygdeordning i inntil fem år.
Retten til alderspensjon ved flytting til utlandet
Hvis du flytter til utlandet, stanser du i utgangspunktet opptjeningen av alderspensjon fra folketrygden. Hvis du vil fortsette opptjeningen av pensjon, må du søke frivillig medlemskap, og betale en ganske betydelig tilleggsavgift til folketrygden. NAV kan informere om de gjeldende satsene.Nordmenn som bor og arbeider i utlandet, kan opparbeide seg rett til pensjon i landet der de bor. Trygdemyndighetene i hvert enkelt land vil kunne svare på spørsmål om hvilke rettigheter du opparbeider, og hva du eventuelt må gjøre for å sikre rettighetene dine. Hvis du bor og arbeider i et EU- eller EØS-land, vil du i de aller fleste tilfeller opparbeide deg rett til pensjon fra dette landet.
Pensjonister som flytter til utlandet, beholder i utgangspunktet retten til norsk alderspensjon fra folketrygden. Pensjonen kan eksporteres helt fritt hvis du flytter til et EU/EØS-land eller et annet land Norge har inngått trygdeavtale med. Flytter du til et land Norge ikke har trygdeavtale med, kan du som en hovedregel ta med deg pensjonen din hvis du har bodd i Norge i mer enn 20 år etter at du fylte 16 år. Disse reglene gjelder både for dem som har full opptjeningstid i folketrygden og for dem som for eksempel har jobbet deler av karrieren i utlandet og dermed ikke har opparbeidet seg maksimal alderspensjon fra folketrygden.
Uførepensjon og uførestønad ved flytting til utlandet
Reglene for å få uførepensjon er noe strengere enn reglene for alderspensjon. Hovedregelen er at du fortsatt må være medlem i folketrygden for å få uførepensjon, det vil si at du enten må bo i Norge eller være frivillig, betalende medlem. Det er tre viktige unntak fra denne hovedregelen:Kravet om medlemskap gjelder ikke hvis du flytter til et EU/EØS-land. EØS-avtalen gir deg rett til de samme ytelsene uavhengig av hvilket EU/EØS-land du bor i.
Hvis du har minimum 20 års botid i Norge (etter fylte 16), får du uførepensjon selv om du ikke er medlem av folketrygden, noe som i praksis betyr at du kan ta med deg uførepensjonen ved flytting til utlandet.
Personer med under 20 års botid har rett til tilleggspensjon og en grunnpensjon som beregnes på grunnlag av hvor mange år de har opptjent tilleggspensjon. Du kan dermed ta med deg deler av trygderettighetene til utlandet selv når du har under 20 års botid og flytter til et land utenfor EU/EØS-området.
Advokatenes sjekkliste ved flytting til utlandet
Advokatenes sjekkliste for nordmenn som vurderer å flytte til utlandet, inneholder følgende hovedspørsmål:- Hvilke ytelser dekkes av det offentlige trygdesystemet i det landet du flytter til?
- Hvilke regler gjelder for å få disse ytelsene?
- Hva må du gjøre for å sikre deg disse ytelsene?
- Hvilke ytelser må du selv betale for?
- Hvilke ytelser er det vanlig at din arbeidsgiver betaler for?
- Hvilke forsikringsordninger er vanlige i det landet du flytter til, og hva dekker disse ordningene?
- Vil det lønne seg for deg å søke frivillig medlemskap i Folketrygden?
- Har du husket å melde fra til trygdemyndigheter og skattemyndigheter?
§ 12-3 Fortsatt medlemskap
§ 12-3 Andre ledd første punktum - Minst 20 års trygdetid (botid)
En uføretrygdet som ikke er medlem i folketrygden får beholde uføretrygden dersom hun eller han har minst 20 års trygdetid (botid) etter § 12-12 andre ledd.Dette gjelder hele uføretrygden, men med unntak av de ytelsene som er nevnt i tredje ledd.
Trygdetid etter § 12-12 andre ledd som regnes som botid vil være tid som medlem i trygden fra fylte 16 år, eller fra det tidspunkt vedkommende ble medlem og fram til vedkommende flytter til utlandet uten fortsatt å være medlem i trygden.
Vilkåret om minst 20 års botid kan derfor tidligst være oppfylt ved fylte 36 år (20 år etter fylte 16 år)
Hvis den uføretrygdede har mindre enn 20 års botid ytes uføretrygden på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter § 12-11, men slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen av ytelsen.
Dette vil si at i de tilfeller det er fastsatt et beregningsgrunnlag etter § 12-11, skal den faktiske tygdetiden fram til uføretidspunktet fastsettes slik at bare trygdetid i år (fra fylte 16 år) da vedkommende hadde pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet regnes med. Framtidig trygdetid beregnes deretter etter reglene i § 12-12 tredje ledd.
ørepensjon til uføretrygd, vil det alltid være medregnet et helt års trygdetid for et år før uføretidspunktet med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, selv om personen ikke var medlem i trygden hele året. Jf. § 3-5 fjerde ledd slik den lød fram til 1. januar 2015.
Hvis vedkommende mottar minsteytelse og har et beregningsgrunnlag som ville gitt en lavere uføretrygd enn minsteytelsen, skal det gis uføretrygd beregnet på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter § 12-11, og trygdetiden skal omregnes som nevnt ovenfor.
Hvis det ikke er fastsatt noe beregningsgrunnlag etter § 12-11, må vedkommende ha vært medlem i trygden i minst 20 år fra fylte 16 år for å få rett til uføretrygden ved flytting til utlandet. Dette gjelder selv om personen har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet i kalenderår som ikke inngår i beregningsgrunnlaget.
Utregning av frivillig medlemskap
Uføretrygd
Ordinær skattepliktig:
10,5%
Kildeskatt: +
trygdeavgift 7,4%
Ingen skatteplikt eller
kildeskatt: 9,1%
Alderspensjon
Ordinær
skattepliktig:
7,4%
Kildeskatt: +
trygdeavgift 7,4%
Ingen skatteplikt eller
kildeskatt: 9,1%
§ 12-3 Tredje ledd - Ytelser som ikke kan eksporteres
Ytelsene som er nevnt i tredje ledd gis bare så lenge den uføretrygdede fortsatt er medlem i folketrygden. Dette gjelder selv om vedkommende har minst 20 års botid.Eksportforbudet gjelder følgende ytelser:
- Uføretrygd gitt etter unntaksreglene i § 12-2 tredje ledd til personer som ble uføre før fylte 26 år, og personer med maksimum fem år etter fylte 16 år uten medlemskap i trygden.
- Uføretrygd gitt etter unntaksregelen i § 12-2 fjerde ledd til medlem som har lang tidligere opptjening:
- Minsteytelse til unge uføre gitt etter § 12-13 tredje ledd:
Hvis vedkommende ikke har minst 20 års botid, skal ytelsen omregnes dersom den unge uføre har et beregningsgrunnlag, og har hatt pensjonsgivende inntekt over ett grunnbeløp i noe år før uføretidspunktet, jf. reglene i andre ledd andre punktum. Hvis vedkommende bare har rett til en minsteytelse, faller retten til uføretrygd bort når medlemskapet i folketrygden opphører.
- Uføretrygd gitt etter reglene for flyktninger i § 12-2 andre ledd og § 12-13 fjerde ledd:
Hvis uføretrygden er tilstått etter særregelen for flyktninger i § 12-2 andre ledd, faller uføretrygden bort ved flytting til utlandet, da retten til uføretrygd er basert på en særregel for flyktninger.
Vær likevel oppmerksom på at fram til 1. januar 1990 kunne alle som kom til Norge søke om og få uførepensjon etter tre års opphold med medlemskap i folketrygden. Det var ikke noe krav om at uførheten skulle ha oppstått i Norge. Unntak for flyktninger medførte at pensjon kunne tilstås før det hadde gått tre år. Hvis det ble gitt uførepensjon etter særregler for flyktninger med virkningstidspunkt før 1. januar 1990, skal uføretrygden derfor ikke uten videre opphøre ved eksport. Vilkåret om forutgående medlemskap må anses å ha vært oppfylt etter ordinære regler, jf. § 12-2 første ledd.
Hvis uføretrygden er tilstått etter § 12-2 første ledd, og vedkommende mottar en minsteytelse til flyktning uten avkortning for trygdetid etter § 12-13 fjerde ledd gjelder følgende:
Hvis flyktningen har minst 20 års botid omregnes uføretrygden etter lovens vanlige regler. Det beregnes da faktisk og framtidig trygdetid etter egen opptjening. Ytelsen eksporteres etter § 12-3 andre ledd første punktum.
Hvis flyktningen ikke har minst 20 års botid omregnes uføretrygden etter reglene i § 12-3 andre ledd andre punktum. Hvis det ikke er noe beregningsgrunnlag, faller retten til uføretrygd bort.
Medlemmer i folketrygden som har betalt trygdeavgift
Gravferdsstønad er behovsprøvet
Formue for enslig under kr 22.083,
-ektefelle/samboer kr 44.166,
- Båretransport
–dekkes kun for pliktige medlemmer.
tirsdag 11. august 2015
Brave decision needed' on stripping Thaksin's rank
http://www.nationmultimedia.com/politics/Brave-decision-needed-on-stripping-Thaksins-rank-30266329.html
THE MOVE to strip former prime minister Thaksin Shinawatra of his police title should be made "courageously" this month, Justice Minister Paiboon Koomchaya said yesterday.
Norsk svindler anklaget for å ha utnyttet fattige fra Vietnam
Kilde: http://www.dagbladet.no/2015/08/10/nyheter/kjeltring_as/innenriks/arbeidsliv/kriminalitet/40497890/
BYGDE SEG HUS: 43-åringen skal ha finansiert dette huset og denne garasjen med penger han fikk fra de vietnamesiske gjestearbeidernes kontoer.
Han skal også ha brukt slike penger til å legge stein på gårdsplassen.
Importerte lutfattige vietnameske arbeidere til Norge. Tappet kontoene deres for å bygge seg hus og kjøpe luksusklær (Dagbladet): Mannen (43) skal ha lokket minst 35 lutfattige
vietnamesiske gjestearbeidere til Norge, utnyttet dem og tappet
kontoene deres. Nå er mannen, som er bosatt i drammensområdet, tiltalt
for grov menneskehandel og grovt heleri.
Arbeiderne skal alle ha kommet fra fattige kår og ha minimal - om noe - skolegang. De skal ifølge tiltalen ha blitt tvunget til å sette seg i gjeld til familiemedlemmer i Vietnam fordi de måtte betale reise og visum til Norge selv.
Ved ankomst Norge skal sesongarbeiderne ha vært avhengig av 43-åringen - enten fordi han ga dem forskudd på reiseutgiftene, eller fordi han hentet dem da de ankom Norge og fraktet dem dit de skulle bo. De 35 ble innlosjert delvis i ulike hus - delvis i campingvogner - og måtte sove flere på samme rom. Arbeiderne var helt underlagt 43-åringen, og hadde ifølge tiltalen ingen reell innflytelse på sin tilværelse i Norge.
Han beslagla sesongarbeidernes pass eller ID-kort og oppbevarte disse enten i sin egen lomme eller i sitt eget hus eller garasje. Han beholdt disse hele perioden sesongarbeiderne var i Norge - slik at de ikke kunne forlate landet.
43-åringen fikk sesongarbeiderne til å signere en fullmakt til seg, som ga ham full disposisjonsrett over den enkelte sesongarbeiders bankkonto, der de fikk lønnen innbetalt hver måned.
43-åringen skal ifølge tiltalen ha brukt omkring sju millioner kroner av arbeidernes kontobeholdning, skattepenger og feriepenger.
Pengene skal 43-åringen blant annet ha brukt til å kjøpe huset som nå er hans folkeregistrerte adresse. Han skal også ha brukt pengene til å bygge to nye baderom, et nytt kjøkken og nytt elektrisk anlegg i huset - og til å legge belegningsstein i oppkjørselen. Videre skal han også ha unnet seg luksusklær fra Louis Vuitton.
Det er ikke innberettet lønn eller andre godtgjørelser for 19 av disse arbeiderne - derimot skal de ha fått lønna betalt svart.
Han skal også ha innberettet lønn på ungdom med norsk personnummer med minst fire millioner kroner - hvorpå ligning av ungdommene ble foretatt på grunnlag av frikort eller skattekort som 43-åringen skal ha skaffet uten at ungdommene ante noe om det. Lønna ble utbetalt til vietnamesiske arbeidere. Den skattemessige fordelen for 43-åringen utgjorde minst 630 000,-.
- En ordenspatrulje sjekket en bil i drammensområdet. Tiltalte kjørte, og i bilen hadde han en rekke ID-kort tilhørende vietnamesere, sier statsadvokat Alvar Krafft Randa til Dagbladet.
- Han lovte arbeiderne 4000 dollar - omkring 25 000 kroner - for å jobbe et halvt år i Norge. Hos de norske arbeidsgiverne hadde vietnameserne en arbeidskontrakt som inneholdt vanlig lønn og vanlig arbeidstid. Disse pengene ble overført inn på kontoer som tiltalte hadde disposisjonsrett over, sier Randa.
- Han erkjenner ikke straffskyld, sier Storlykken Søvik til Dagbladet.
- Han mener at han har forsøkt å være grei med disse arbeiderne, at han har hjulpet dem til å få arbeid.
Søvik sier klienten ikke enig i at han har tatt en uforholdsmessig stor andel av pengene.
- Dette er sesongarbeid - det er noen dager med mye å gjøre, andre dager med lite. Han mener at arbeiderne
fikk det de var forespeilet. Han har også sørget for at de fikk mat og tak over hodet, sier Søvik.
Han skal også ha brukt slike penger til å legge stein på gårdsplassen.
Importerte lutfattige vietnameske arbeidere til Norge. Tappet kontoene deres for å bygge seg hus og kjøpe luksusklær (Dagbladet): Mannen (43) skal ha lokket minst 35 lutfattige
vietnamesiske gjestearbeidere til Norge, utnyttet dem og tappet
kontoene deres. Nå er mannen, som er bosatt i drammensområdet, tiltalt
for grov menneskehandel og grovt heleri.
Virksomheten skal ha pågått fra 2008 til oktober 2013. Da slo politiet til med fire uniformerte biler mot mannens bolig.
Lutfattige
43-åringen skal ifølge tiltalen ha sørget for at vietnameserne undertegnet arbeidskontrakter som var skrevet på norsk eller engelsk mens de fortsatt var i Vietnam - til tross for at de ikke kunne verken norsk eller engelsk.Arbeiderne skal alle ha kommet fra fattige kår og ha minimal - om noe - skolegang. De skal ifølge tiltalen ha blitt tvunget til å sette seg i gjeld til familiemedlemmer i Vietnam fordi de måtte betale reise og visum til Norge selv.
Ved ankomst Norge skal sesongarbeiderne ha vært avhengig av 43-åringen - enten fordi han ga dem forskudd på reiseutgiftene, eller fordi han hentet dem da de ankom Norge og fraktet dem dit de skulle bo. De 35 ble innlosjert delvis i ulike hus - delvis i campingvogner - og måtte sove flere på samme rom. Arbeiderne var helt underlagt 43-åringen, og hadde ifølge tiltalen ingen reell innflytelse på sin tilværelse i Norge.
Tok passene
43-åringen skal ifølge tiltalen ha gitt sesongarbeiderne pålegg om og regler for hvordan de skulle oppføre seg i Norge. Han kjørte dem til og fra de respektive gårdene der de skulle jobbe - men fortalte dem ikke hvem de faktisk jobbet for. Det visste de fleste av arbeiderne ikke.Han beslagla sesongarbeidernes pass eller ID-kort og oppbevarte disse enten i sin egen lomme eller i sitt eget hus eller garasje. Han beholdt disse hele perioden sesongarbeiderne var i Norge - slik at de ikke kunne forlate landet.
43-åringen fikk sesongarbeiderne til å signere en fullmakt til seg, som ga ham full disposisjonsrett over den enkelte sesongarbeiders bankkonto, der de fikk lønnen innbetalt hver måned.
Louis Vuitton
Arbeiderne skal ikke selv ha hatt tilgang til kontoene. Derimot skal 43-åringen ha kjøpt mat og husholdningsartikler, og trukket disse utgiftene fra arbeidernes lønn - uten at arbeiderne kunne påvirke dette. Etter at arbeiderne returnerte til Vietnam skal 43-åringen ha beholdt bankkortene deres.43-åringen skal ifølge tiltalen ha brukt omkring sju millioner kroner av arbeidernes kontobeholdning, skattepenger og feriepenger.
Pengene skal 43-åringen blant annet ha brukt til å kjøpe huset som nå er hans folkeregistrerte adresse. Han skal også ha brukt pengene til å bygge to nye baderom, et nytt kjøkken og nytt elektrisk anlegg i huset - og til å legge belegningsstein i oppkjørselen. Videre skal han også ha unnet seg luksusklær fra Louis Vuitton.
Norske arbeidsgivere
43-åringen skal ha formidlet minst 38 arbeidere til til arbeidsgivere innen norsk landbruk.Det er ikke innberettet lønn eller andre godtgjørelser for 19 av disse arbeiderne - derimot skal de ha fått lønna betalt svart.
Han skal også ha innberettet lønn på ungdom med norsk personnummer med minst fire millioner kroner - hvorpå ligning av ungdommene ble foretatt på grunnlag av frikort eller skattekort som 43-åringen skal ha skaffet uten at ungdommene ante noe om det. Lønna ble utbetalt til vietnamesiske arbeidere. Den skattemessige fordelen for 43-åringen utgjorde minst 630 000,-.
Tilfeldig
Det var en tilfeldig politikontroll som gjorde politiet oppmerksom på 43-åringen, som må møte for Eiker, Modum og Sigdal tingrett 1. februar.- En ordenspatrulje sjekket en bil i drammensområdet. Tiltalte kjørte, og i bilen hadde han en rekke ID-kort tilhørende vietnamesere, sier statsadvokat Alvar Krafft Randa til Dagbladet.
- Han lovte arbeiderne 4000 dollar - omkring 25 000 kroner - for å jobbe et halvt år i Norge. Hos de norske arbeidsgiverne hadde vietnameserne en arbeidskontrakt som inneholdt vanlig lønn og vanlig arbeidstid. Disse pengene ble overført inn på kontoer som tiltalte hadde disposisjonsrett over, sier Randa.
Nekter straffskyld
43-åringen forsvares av advokat Knut-Erik Storlykken Søvik i Advokathuset Tønsberg AS.- Han erkjenner ikke straffskyld, sier Storlykken Søvik til Dagbladet.
- Han mener at han har forsøkt å være grei med disse arbeiderne, at han har hjulpet dem til å få arbeid.
Søvik sier klienten ikke enig i at han har tatt en uforholdsmessig stor andel av pengene.
- Dette er sesongarbeid - det er noen dager med mye å gjøre, andre dager med lite. Han mener at arbeiderne
fikk det de var forespeilet. Han har også sørget for at de fikk mat og tak over hodet, sier Søvik.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Dating Sites
http://www.farangdate.com/
http://www.asialovebug.com/
http://www.findloveasia.com/
http://www.thaifriendly.com/
https://www.facebook.com/thai.women.dating
http://www.singleinthailand.com/
www.asianwomenplanet.com/
http://www.thaifriendly.com/?ai=101
http://www.thailoveweb.com/
http://www.thaikisses.com/free-thai-personals.html
http://www.goodthaigirl.com/
LINKS
