Generell Thailand informasjon. Denne bloggen tar for seg ulike problemstillinger ved å være gift med Thai. Videre legges generelle erfaringer og lenker til steder på nettet som omhandler Thailand. Bloggen tar nyheter og ting som vi kommer over. Hovedsakelig er bloggen ment for menn. Men alle lesere er velkomne.
There is Tv stream and Radio at the end of the blogg. Also there is an radio at the right side. I want my readers to enjoy when they relaxing.
Dette har det vært rykter om . Og til dette bær man sette seg inn i Folketrygden.
Frivillig medlemskap
Reglene er:
Hvem er ikke medlem av folketrygden?
Hovedregel:
–De som bor i utlandet –De som oppholder seg mesteparten av året i utlandet, f eks ved pendling mer enn 6 måneder pr år –De som arbeider i utlandet for utenlandsk arbeidsgiver, selv om de bor i Norge
Reglene ved flytting til utlandet og lengre utenlandsopphold er
kompliserte. Advokater anbefaler en grundig sjekk av regler og
rettigheter før du flytter eller drar på et lengre utenlandsopphold. NAV Internasjonalt kan gi råd og veiledning til den som planlegger langvarige utenlandsopphold.
To viktige grenser ved flytting til utlandet
Hovedregelen er at du mister medlemskapet i trygden hvis du skal
opphold deg i utlandet i 12 måneder eller mer.
Du mister også ditt
trygdemedlemskap hvis du er i utlandet mer enn seks måneder i året i to
eller flere år på rad.
Dette er en problemstilling som er aktuell for en
del pensjonister som velger å bo i varmere strøk i vinterhalvåret.
Begge disse reglene gjelder selv om du har bolig i Norge, opprettholder
statsborgerskapet og betaler skatt til fedrelandet.
Hvis du oppholder deg i utlandet i under 12 måneder, og blir i Norge i
minst 12 måneder etter dette, regnes det som et midlertidig
utenlandsopphold.
Ved et midlertidig opphold i utlandet beholder du som
en hovedregel medlemskapet i folketrygden og alle trygderettigheter,
blant annet retten til uførepensjon, medisinsk stønad, fødselspenger og
adopsjonspenger.
Unntakene er hvis du arbeider i utlandet eller tar hyre på et skip
registrert i utlandet. Da mister du medlemskapet i folketrygden også ved
utenlandsopphold som varer kortere enn 12 måneder, med mindre
arbeidsgiveren betaler arbeidsgiveravgift til Norge.
Har du bodd i utlandet og mistet medlemskapet ditt i folketrygden,
vil du få tilbake medlemskapet så snart du flytter tilbake til Norge.
Det er imidlertid viktig å være klar over at en del rettigheter i
folketrygden forutsetter at du har vært sammenhengende medlem i lang tid
før du får rett til ytelsen.
Et eksempel på dette er uførepensjon. For
rett til uførepensjon må du ha vært medlem i folketrygden i tre år rett
før du blir ufør, noe som kan medføre at du står uten rett til
uførepensjon hvis du f. eks. kommer til skade 2,5 år etter å ha flyttet
tilbake til Norge.
(Det gjelder spesielle regler for den som har
bodd/arbeidet i et EØS-land, hvis man er blitt ufør før fylte 26 år, har
vært ute av trygden i mindre enn fem år etter fylte 16 år mm.)
Hvis du flytter til utlandet, kan du søke om frivillig medlemskap i
folketrygden. Frivillig medlemskap krever at du betaler.
Hvis du får
innvilget medlemskap, kan du velge mellom enkelte kombinasjoner av hva
slags trygdeytelser du skal ha rett til.
Hvor mye du må betale i
trygdeavgift ved frivillig medlemskap i utlandet, avhenger av flere
faktorer. Blant annet vil det avhenge av om du bare skal ha rett til
helsetjenester, om du skal ha krav på sykepenger, og om du skal
opparbeide rett til pensjon i den norske trygden.
Videre avhenger
avgiftssatsene også av om du har en arbeidsgiver som skal betale
arbeidsgiveravgift eller ei. Om du bor i eller utenfor EØS-området kan
også ha betydning. NAV kan informere nærmere om hvilke avgiftssatser som
gjelder til enhver tid.
Mange trygdeavtaler ved flytting til utlandet
Norge har inngått trygdeavtaler med en rekke land. Den viktigste er
EØS-avtalen fra 1994. Avtalen inneholder bestemmelser om både pensjons-
og stønadsrettigheter. Hensikten med disse bestemmelsene er at
statsborgere i EØS-land ikke skal tape pensjons- og trygderettigheter
ved å flytte fra et EØS-land til et annet.
EØS-avtalens hovedregel for medlemskap i trygdeordning er at
arbeidstakere skal være medlem i trygdeordningen i det landet der de
arbeider. Reglene sier i utgangspunktet at du kan beholde medlemskapet i
din hjemlige trygdeordning i ett år, og unntaksvis forlenge
medlemskapet i ett år ekstra.
I praksis er reglene mindre strenge, og det er inngått en rekke
spesialavtaler mellom ulike EØS-land. Et eksempel på hvordan reglene
praktiseres er at arbeidstakere som flytter fra et EØS-land til et
annet, som regel kan forbli medlemmer i hjemlandets trygdeordning i
inntil fem år.
Retten til alderspensjon ved flytting til utlandet
Hvis du flytter til utlandet, stanser du i utgangspunktet
opptjeningen av alderspensjon fra folketrygden. Hvis du vil fortsette
opptjeningen av pensjon, må du søke frivillig medlemskap, og betale en
ganske betydelig tilleggsavgift til folketrygden. NAV kan informere om
de gjeldende satsene.
Nordmenn som bor og arbeider i utlandet, kan opparbeide seg rett til
pensjon i landet der de bor. Trygdemyndighetene i hvert enkelt land vil
kunne svare på spørsmål om hvilke rettigheter du opparbeider, og hva du
eventuelt må gjøre for å sikre rettighetene dine. Hvis du bor og
arbeider i et EU- eller EØS-land, vil du i de aller fleste tilfeller
opparbeide deg rett til pensjon fra dette landet.
Pensjonister som flytter til utlandet, beholder i utgangspunktet
retten til norsk alderspensjon fra folketrygden. Pensjonen kan
eksporteres helt fritt hvis du flytter til et EU/EØS-land eller et annet
land Norge har inngått trygdeavtale med. Flytter du til et land Norge
ikke har trygdeavtale med, kan du som en hovedregel ta med deg pensjonen
din hvis du har bodd i Norge i mer enn 20 år etter at du fylte 16 år.
Disse reglene gjelder både for dem som har full opptjeningstid i
folketrygden og for dem som for eksempel har jobbet deler av karrieren i
utlandet og dermed ikke har opparbeidet seg maksimal alderspensjon fra
folketrygden.
Uførepensjon og uførestønad ved flytting til utlandet
Reglene for å få uførepensjon er noe strengere enn reglene for
alderspensjon. Hovedregelen er at du fortsatt må være medlem i
folketrygden for å få uførepensjon, det vil si at du enten må bo i Norge
eller være frivillig, betalende medlem. Det er tre viktige unntak fra
denne hovedregelen:
Kravet om medlemskap gjelder ikke hvis du flytter til et EU/EØS-land.
EØS-avtalen gir deg rett til de samme ytelsene uavhengig av hvilket
EU/EØS-land du bor i.
Hvis du har minimum 20 års botid i Norge (etter fylte 16), får du
uførepensjon selv om du ikke er medlem av folketrygden, noe som i
praksis betyr at du kan ta med deg uførepensjonen ved flytting til
utlandet.
Personer med under 20 års botid har rett til tilleggspensjon og en
grunnpensjon som beregnes på grunnlag av hvor mange år de har opptjent
tilleggspensjon. Du kan dermed ta med deg deler av trygderettighetene
til utlandet selv når du har under 20 års botid og flytter til et land
utenfor EU/EØS-området.
Advokatenes sjekkliste ved flytting til utlandet
Advokatenes sjekkliste for nordmenn som vurderer å flytte til utlandet, inneholder følgende hovedspørsmål:
Hvilke ytelser dekkes av det offentlige trygdesystemet i det landet du flytter til?
Hvilke regler gjelder for å få disse ytelsene?
Hva må du gjøre for å sikre deg disse ytelsene?
Hvilke ytelser må du selv betale for?
Hvilke ytelser er det vanlig at din arbeidsgiver betaler for?
Hvilke forsikringsordninger er vanlige i det landet du flytter til, og hva dekker disse ordningene?
Vil det lønne seg for deg å søke frivillig medlemskap i Folketrygden?
Har du husket å melde fra til trygdemyndigheter og skattemyndigheter?
§ 12-3 Andre ledd første punktum - Minst 20 års trygdetid (botid)
En uføretrygdet som ikke er medlem i folketrygden får beholde uføretrygden dersom hun eller han har minst 20 års trygdetid
(botid) etter § 12-12 andre ledd.
Dette gjelder hele uføretrygden, men med unntak av de ytelsene som er nevnt i tredje ledd.
Trygdetid etter § 12-12 andre ledd som regnes som botid vil være tid
som medlem i trygden fra fylte 16 år, eller fra det tidspunkt
vedkommende ble medlem og fram til vedkommende flytter til utlandet
uten fortsatt å være medlem i trygden.
Vilkåret om minst
20 års botid kan derfor tidligst være oppfylt ved fylte 36 år (20 år
etter fylte 16 år)
Hvis den uføretrygdede har mindre enn 20 års botid ytes uføretrygden
på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter § 12-11, men
slik at år før uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt
pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid
ved beregningen av ytelsen.
Dette vil si at i de tilfeller det er fastsatt et beregningsgrunnlag etter § 12-11, skal den faktiske tygdetiden fram til
uføretidspunktet fastsettes slik at bare trygdetid i år (fra fylte 16 år) da vedkommende hadde pensjonsgivende inntekt over
grunnbeløpet regnes med. Framtidig trygdetid beregnes deretter etter reglene i § 12-12 tredje ledd.
ørepensjon til uføretrygd, vil det alltid være medregnet
et helt års trygdetid for et år før uføretidspunktet med
pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, selv om personen ikke
var medlem i trygden hele året. Jf. § 3-5 fjerde ledd slik den lød
fram til 1. januar 2015.
Hvis vedkommende mottar minsteytelse og har et beregningsgrunnlag som
ville gitt en lavere uføretrygd enn minsteytelsen, skal
det gis uføretrygd beregnet på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter
§ 12-11, og trygdetiden skal omregnes som nevnt ovenfor.
Hvis det ikke er fastsatt noe beregningsgrunnlag etter § 12-11, må vedkommende ha vært medlem i trygden i minst 20 år fra
fylte 16 år for å få rett til uføretrygden ved flytting til utlandet. Dette gjelder selv om personen har hatt pensjonsgivende
inntekt over grunnbeløpet i kalenderår som ikke inngår i beregningsgrunnlaget.
Utregning av frivillig medlemskap
Uføretrygd
Ordinær skattepliktig: 10,5%
Kildeskatt: + trygdeavgift 7,4%
Ingen skatteplikt eller kildeskatt: 9,1%
Alderspensjon
Ordinær skattepliktig: 7,4%
Kildeskatt: + trygdeavgift 7,4%
Ingen skatteplikt eller kildeskatt: 9,1%
§ 12-3 Tredje ledd - Ytelser som ikke kan eksporteres
Ytelsene som er nevnt i tredje ledd gis bare så lenge den uføretrygdede fortsatt er medlem i folketrygden. Dette gjelder selv
om vedkommende har minst 20 års botid.
Eksportforbudet gjelder følgende ytelser:
Uføretrygd gitt etter unntaksreglene i § 12-2 tredje ledd til personer som ble uføre før fylte 26 år, og personer med maksimum
fem år etter fylte 16 år uten medlemskap i trygden.
Slik uføretrygd bortfaller i sin helhet når medlemskapet i trygden opphører. Uføreytelse etter slike unntaksregler er tilstått
med virkning tidligst 1. januar 1990, da bestemmelsene ble tatt inn i folketrygdloven.
Uføretrygd gitt etter unntaksregelen i § 12-2 fjerde ledd til medlem som har lang tidligere opptjening:
Slik uføretrygd bortfaller i sin helhet når medlemskapet i trygden opphører. Uføreytelse etter denne unntaksregelen er tilstått
med virkning tidligst 1. januar 2009, da bestemmelsen ble tatt inn i folketrygdloven.
Minsteytelse til unge uføre gitt etter § 12-13 tredje ledd:
Hvis vedkommende har minst 20 års botid skal ytelsen omregnes til en
minsteytelse etter § 12-13 andre ledd. Har personen et
beregningsgrunnlag som gir en høyere ytelse enn den lavere
minsteytelsen, fastsettes uføretrygden på grunnlag av
beregningsgrunnlaget.
Hvis vedkommende ikke har minst 20 års botid, skal ytelsen omregnes dersom den unge uføre har et beregningsgrunnlag, og har
hatt pensjonsgivende inntekt over ett grunnbeløp i noe år før uføretidspunktet, jf. reglene i andre ledd andre punktum. Hvis
vedkommende bare har rett til en minsteytelse, faller retten til uføretrygd bort når medlemskapet i folketrygden opphører.
Uføretrygd gitt etter reglene for flyktninger i § 12-2 andre ledd og § 12-13 fjerde ledd:
Vilkåret om forutgående medlemskap gjelder ikke for flyktninger, jf. § 12-2 andre ledd. En flyktning som er medlem i trygden
skal minst ha en minsteytelse uten avkortning for trygdetid, jf. § 12-13 fjerde ledd andre punktum.
Hvis uføretrygden er tilstått etter særregelen for flyktninger i § 12-2 andre ledd, faller uføretrygden bort ved flytting
til utlandet, da retten til uføretrygd er basert på en særregel for flyktninger.
Vær likevel oppmerksom på at fram til 1. januar 1990 kunne alle som
kom til Norge søke om og få uførepensjon etter tre års
opphold med medlemskap i folketrygden. Det var ikke noe krav om at
uførheten skulle ha oppstått i Norge. Unntak for flyktninger
medførte at pensjon kunne tilstås før det hadde gått tre år. Hvis det
ble gitt uførepensjon etter særregler for flyktninger
med virkningstidspunkt før 1. januar 1990, skal uføretrygden derfor
ikke uten videre opphøre ved eksport. Vilkåret om forutgående
medlemskap må anses å ha vært oppfylt etter ordinære regler, jf. §
12-2 første ledd.
Hvis uføretrygden er tilstått etter § 12-2 første ledd, og vedkommende mottar en minsteytelse til flyktning uten avkortning
for trygdetid etter § 12-13 fjerde ledd gjelder følgende:
Hvis flyktningen har minst 20 års botid omregnes uføretrygden etter lovens vanlige regler. Det beregnes da faktisk og framtidig
trygdetid etter egen opptjening. Ytelsen eksporteres etter § 12-3 andre ledd første punktum.
Hvis flyktningen ikke har minst 20 års botid omregnes uføretrygden etter reglene i § 12-3 andre ledd andre punktum. Hvis det
ikke er noe beregningsgrunnlag, faller retten til uføretrygd bort.
Medlemmer i folketrygden som har betalt trygdeavgift
Gravferdsstønad er behovsprøvet Formue for enslig under kr 22.083, -ektefelle/samboer kr 44.166, - Båretransport –dekkes kun for pliktige medlemmer.
THE MOVE to strip former prime minister
Thaksin Shinawatra of his police title should be made "courageously"
this month, Justice Minister Paiboon Koomchaya said yesterday.
BYGDE SEG HUS: 43-åringen skal ha finansiert dette huset og denne garasjen med penger han fikk fra de vietnamesiske gjestearbeidernes kontoer.
Han skal også ha brukt slike penger til å legge stein på gårdsplassen.
Importerte lutfattige vietnameske arbeidere til Norge. Tappet kontoene deres for å bygge seg hus og kjøpe luksusklær (Dagbladet): Mannen (43) skal ha lokket minst 35 lutfattige
vietnamesiske gjestearbeidere til Norge, utnyttet dem og tappet
kontoene deres. Nå er mannen, som er bosatt i drammensområdet, tiltalt
for grov menneskehandel og grovt heleri.
43-åringen skal ifølge tiltalen ha sørget for at vietnameserne
undertegnet arbeidskontrakter som var skrevet på norsk eller engelsk
mens de fortsatt var i Vietnam - til tross for at de ikke kunne verken
norsk eller engelsk.
Arbeiderne skal alle ha kommet fra
fattige kår og ha minimal - om noe - skolegang. De skal ifølge tiltalen
ha blitt tvunget til å sette seg i gjeld til familiemedlemmer i Vietnam
fordi de måtte betale reise og visum til Norge selv.
Ved
ankomst Norge skal sesongarbeiderne ha vært avhengig av 43-åringen -
enten fordi han ga dem forskudd på reiseutgiftene, eller fordi han
hentet dem da de ankom Norge og fraktet dem dit de skulle bo. De 35 ble
innlosjert delvis i ulike hus - delvis i campingvogner - og måtte sove
flere på samme rom. Arbeiderne var helt underlagt 43-åringen, og hadde
ifølge tiltalen ingen reell innflytelse på sin tilværelse i Norge.
Tok passene
43-åringen skal ifølge tiltalen ha gitt sesongarbeiderne pålegg om og
regler for hvordan de skulle oppføre seg i Norge. Han kjørte dem til og
fra de respektive gårdene der de skulle jobbe - men fortalte dem ikke
hvem de faktisk jobbet for. Det visste de fleste av arbeiderne ikke.
Han
beslagla sesongarbeidernes pass eller ID-kort og oppbevarte disse enten
i sin egen lomme eller i sitt eget hus eller garasje. Han beholdt disse
hele perioden sesongarbeiderne var i Norge - slik at de ikke kunne
forlate landet.
43-åringen fikk sesongarbeiderne til å
signere en fullmakt til seg, som ga ham full disposisjonsrett over den
enkelte sesongarbeiders bankkonto, der de fikk lønnen innbetalt hver
måned.
Louis Vuitton
Arbeiderne skal ikke selv ha hatt tilgang til kontoene. Derimot skal
43-åringen ha kjøpt mat og husholdningsartikler, og trukket disse
utgiftene fra arbeidernes lønn - uten at arbeiderne kunne påvirke dette.
Etter at arbeiderne returnerte til Vietnam skal 43-åringen ha beholdt
bankkortene deres.
43-åringen skal ifølge tiltalen ha brukt
omkring sju millioner kroner av arbeidernes kontobeholdning,
skattepenger og feriepenger.
Pengene skal 43-åringen
blant annet ha brukt til å kjøpe huset som nå er hans folkeregistrerte
adresse. Han skal også ha brukt pengene til å bygge to nye baderom, et
nytt kjøkken og nytt elektrisk anlegg i huset - og til å legge
belegningsstein i oppkjørselen. Videre skal han også ha unnet seg
luksusklær fra Louis Vuitton.
Norske arbeidsgivere
43-åringen skal ha formidlet minst 38 arbeidere til til arbeidsgivere innen norsk landbruk.
Det
er ikke innberettet lønn eller andre godtgjørelser for 19 av disse
arbeiderne - derimot skal de ha fått lønna betalt svart.
Han
skal også ha innberettet lønn på ungdom med norsk personnummer med minst
fire millioner kroner - hvorpå ligning av ungdommene ble foretatt på
grunnlag av frikort eller skattekort som 43-åringen skal ha skaffet uten
at ungdommene ante noe om det. Lønna ble utbetalt til vietnamesiske
arbeidere. Den skattemessige fordelen for 43-åringen utgjorde minst 630
000,-.
Tilfeldig
Det var en tilfeldig politikontroll som gjorde politiet oppmerksom på
43-åringen, som må møte for Eiker, Modum og Sigdal tingrett 1. februar.
-
En ordenspatrulje sjekket en bil i drammensområdet. Tiltalte kjørte, og
i bilen hadde han en rekke ID-kort tilhørende vietnamesere, sier
statsadvokat Alvar Krafft Randa til Dagbladet.
- Han
lovte arbeiderne 4000 dollar - omkring 25 000 kroner - for å jobbe et
halvt år i Norge. Hos de norske arbeidsgiverne hadde vietnameserne en
arbeidskontrakt som inneholdt vanlig lønn og vanlig arbeidstid. Disse
pengene ble overført inn på kontoer som tiltalte hadde disposisjonsrett
over, sier Randa.
Nekter straffskyld
43-åringen forsvares av advokat Knut-Erik Storlykken Søvik i Advokathuset Tønsberg AS.
- Han erkjenner ikke straffskyld, sier Storlykken Søvik til Dagbladet.
- Han mener at han har forsøkt å være grei med disse arbeiderne, at han har hjulpet dem til å få arbeid.
Søvik sier klienten ikke enig i at han har tatt en uforholdsmessig stor andel av pengene.
- Dette er sesongarbeid - det er noen dager med mye å gjøre, andre dager med lite. Han mener at arbeiderne
fikk det de var forespeilet. Han har også sørget for at de fikk mat og tak over hodet, sier Søvik.
HJEMME:
I mai 2015 kom Myint Naing endelig hjem til landsbygda han forlot for
to tiår siden. Han har i likhet med mange burmesere vært solgt og
utnyttet som slaver i fiskeindustrien i Sørøst-Asia.
Da Myint var 18 år pakket han
sekken og byttet ut landsbylivet i Myanmar mot et par måneder og raske
penger på sjøen. Lite visste tenåringen at reisen skulle bli 20 år
lenger, og hans verste mareritt.
I 1993 skrittet Myint Naing ut av den lille
landsbygda i Mon State sør i Myanmar, etter at en fiskehandler fristet
med store summer for å få tenåringen til å jobbe på sjøen i noen
måneder.
Destinasjonen var Thailand og reisen lang, men belønningen på 300 dollar var nok til å forsørge familien i ett år. Han
gjorde som flere av de lokale uutdannede ungguttene, og takket ja. Lite
visste han at det skulle gå to tiår før han så sin familie igjen. – Livet mitt har vært så forferdelig at det gjør vondt å snakke om det. Jeg savner min mor, sier Myint Naing til AP.
«Dere er solgt. Ingen vil redde dere»
Historien til den 18 år gamle gutten som forlot hjemlandet i 1993 er lang og brutal.
«Dere burmesere vil aldri dra hjem. Dere er solgt, og ingen vil redde dere».
Dette
ble tenåringens første møtet med kapteinen på fiskeskipet med
destinasjon Thailand. Landet håver årlig inn en fortjeneste på 7
milliarder dollar fra den lukrative fiskeindustrien, og hvert år blir
tusenvis av migranter lurt eller solgt inn i bransjen.
Nyhetsbyrået
AP har intervjuet hundrevis av båtslaver som alle forteller historier,
lik Myints, om de brutale arbeidsforholdene fra den skitne bransjen.
BRUKT
SOM FISKERE: Avsløringene til nyhetsbyrået AP viser at ofrene ble
utnyttet som fiskere i Indonesia, og skal ha jobbet skift på opptil 22
timer hver dag.
Foto: Dita Alangkara, Ap
Fysisk
mishandling, tortur og fangenskap er en del av hverdagslivet, og blir
gjerne fulgt opp av lusen lønn og mangel på vann og ordentlig mat.
I
1996, etter tre år som båtslave fikk Myint nok og rømte. Han søkte
tilflukt sammen med flere slaveflyktninger i jungelen på de indonesiske
øyklyngene i Molukkene.
Noen startet nye familier med de lokale, delvis for å beskytte seg mot nye slavedrivere, men Myint ønsket seg hjem igjen.
Søkte tilflukt i jungelen
Men
burmeseren kunne ikke henvende seg til myndighetene i frykt for at
politiet skulle gjøre profitt ved å selge ham tilbake til slavedriverne.
Myint våget heller ikke kontakte Myanmars ambassade fordi det ville
avsløre ham som en ulovlig innvandrer.
I åtte år ble han
værende på de indonesiske øyene, mens savnet etter familien i hjemlandet
vokste seg større. Lettelsen var stor da han i 2001 kom i kontakt med
en kaptein som skulle frakte fiskere over til Myanmar – mot at de ville
jobbe for ham.
GLEDESSYN:
I 1993 når Naing forlot landsbygda i Mon State rakk han aldri å si
farvel til sin mor. Her ser han henne for første gang på 22 år.
Arbeidsforholdene var like ille som første gangen, men det var den eneste muligheten han så.
Men etter ni måneder på åpent hav, brøt kapteinen løftet sitt – og Myint måtte rømme, igjen.
Han skylte i land på de samme indonesiske øyene han hadde søkt tilflukt på tidligere – der ble han værende i nye elleve år.
Men i 2011 endret alt seg.
Vendte hjem igjen
AP
hadde endelig avdekket en forbindelse mellom slaveriet i den skitne
fiskebransjen og de produktene som til slutt endte opp i amerikanske
butikkhyller.
Presset på indonesiske myndigheter til å
redde slavene ut av industrien var stor, og påfølgende frigjøring av
tvangsarbeiderne pågår fortsatt den dag i dag – 800 er reddet og sendt
hjem per dags dato.
Én av dem er 40 år gamle Myint Naing.
To
tiår etter at han forlot sin familie i Mon State i Sør-Myanmar kom han
tilbake til den lille landsbygda han hadde lengtet hjem til i lang tid.
Søsteren han forlot da hun var ti år gammel sto og ventet på ham.
–
Vi trenger ikke penger. Vi trenger bare familie. Nå er du tilbake, og
det er alt vi trenger, sa søsteren, Mawli Than, og omfavnet sin bror.
TILBAKE: Myints mor, Khin Than, var sjeleglad over å få sønnen, hun trodde hun hadde mistet, tilbake.
Foto: Gemunu Amarasinghe, AP
