Thai Bloggen Norway

Skal du flytte til Thailand? 

Eller backpacke over lengre tid? 

Da kan det være lurt å være bevisst på den psykologiske effekten du kan få i møte med nye kulturer. Les videre for å få innblikk i kultursjokkets faser.

 Kilde:http://ithailand.no/kultur-i-thailand/kultursjokkets-faser/

1. Bryllupsreisefasen eller turistfasen (ca. 3 måneder)

   Dette er den første fasen og er kjennetegnet av at man romantifiserer det ukjente man møter på reisen. De første ukene vil mat, skikker, språk og andre kulturelle uttrykk være fasinerende og man omfavner dem med stor glede. I Thailand har man inntrykk av thaiene som veldig smilende og service innstilte. Maten er nærmest i en guddommelig liga. «Alt er så bra» og man er ute på eventyr. Bryllupsreisefasen kommer ofte frem i postkort til familie og venner. Man tenker ikke over at man er inne i fase en nettopp fordi den er så positiv i sin karakter. Men når du flytter til et land eller er der over lengre tid vil denne fasen ta slutt. Normalt vil denne fasen vare mer eller mindre rundt 3 måneder. De fleste vil da oppleve den samme verden på en annen måte. Man går over i neste fase.
   Eksempel: Alle thaier smiler. De er vennlige og lykkelige.

2. Forhandlingsfasen

   Dette er fasen der man går fra fasinasjon til frustrasjon. Man begynner å svartmale kulturen man er i og fremheve sin egen. Man går fra «alt er bedre i Thailand» til «alt er bedre i Norge». Denne fasen særpreges av negative følelser, sinne og depresjon. Man kan føle seg alene og lite forstått.
   Eksempel: thaienes smil blir anskuet som falskhet.

3. Tilpasningsfasen (6-12 måneder)

   I denne fasen begynner man å håndtere den nye kulturen man lever i. Man får en større aksept for hvordan ting gjøres og skjønner hvordan ting fungerer. De negative reaksjonene man fikk i «forhandlingsfasen» blir redusert.
   Eksempel: man begynner å skjønne thaienes smil som tvetydig. Det smiles noen ganger for at man er glad, mens andre ganger smiles det for å glatte over negative situasjoner og bevare harmoni. Man skjønner smilets funksjoner i ulike situasjoner.

4. Mestringsfasen

   Man er i denne fasen integrert i kulturen og kan manøvrere seg selv i de kulturelle kodene som var ukjente og uforståelige tidligere. Selv om man er bærer av kulturen i sitt hjemland har man en sterk tilnærming til den kulturen man befinner seg i. Man føler seg «som hjemme» og nyter det nye samfunnet man har blitt en del av.
   Eksempel: Du skjønner hvordan thaiene bruker smilet for å skape harmoni og for å ikke tape ansikt. Du har lært og bruke smilet på samme måte og beholder fatningen i vanskelige situasjoner.

Hvordan man opplever kultursjokket er individuelt. Det varierer fra hvor man reiser, nettverket man får/ikke får, språkferdigheter osv. Noen integreres veldig fort i den nye samfunnet, mens andre vil aldri akseptere den nye kulturen. I sosialantropologien bruker man «kulturrelativisme» som metodisk posisjonering når man skal lære om andre kulturer. Det vil si at man forsøker (så langt det går) å legge sin egen kultur og verdier til side for så å se verden som «de andre». Kanskje kan vi si at man forsøker å være som et barn igjen og lære om verden på nytt. Man forsøker å se verden gjennom nye briller. Å være bevisst på dette kan hjelpe deg gjennom kultursjokket og raskere la deg integrere i samfunnet.

Typiske symptomer

• Ensomhet
• Humørsvingninger
• Sinne
• Frustrasjon
• Melankoli
• Depresjon
• Hjemlengsel
• Irritasjon
• Håpløshet m.m

Reisetips til backpackere

For å unngå negative virkninger av kultursjokk vil jeg foreslå et tips til backpackere. Siden backpackere ( i motsetning til folk som kommer til et nytt sted for å jobbe) reiser fra sted til sted, land til land har man større sjanse for å unngå negativitet knyttet til kultursjokket. Oppholder man seg derimot over lengre tid på et sted og begynner å få symptomer som frustrasjon, er det lurt å pakke sekken å komme seg videre. Det er iallefall min erfaring. En backpacker jeg traff i Thailand hadde en regel å forlate et sted før han begynte å oppleve det som negativt. Med andre ord, han ville være i første fasens fasinasjon og reise med gode minner. Derimot, er du ute etter å lære mest mulig om et spesielt sted (som en antropolog), er det selvfølgelig nødvendig å tilbringe mest mulig tid på det aktuelle stedet.

Kultursjokk i eget land

Mange opplever faktisk å gå gjennom de samme stadiene når man kommer hjem etter et lengre opphold i utlandet. Spesielt vet jeg om mange backpackere og andre reisende i Asia som opplever det å komme hjem som deprimerende. Noen har til og med vansker å integreres tilbake i sin egen kultur etter mange måneder i Asia. Dette kan i ekstreme tilfeller vare livet ut. Man drømmer daglig om å reise tilbake og pønsker på hvordan man kan bli, for eksempel i Thailand, for godt.
Kultursjokkets faser er brukt analytisk innenfor psykologien. Den første til å identifisere disse var Kalvero Oberg i 1958. Senere har mange skrevet om dette i ulike former. Jeg synes denne inndelingen av kultursjokk i faser er fruktbar og har selv merket disse stadiene på kroppen etter lengre opphold i Asia.
Har du noen opplevelser som passer til kultursjokkets faser? Del dem gjerne i kommentarfeltet under.