Generell Thailand informasjon. Denne bloggen tar for seg ulike problemstillinger ved å være gift med Thai. Videre legges generelle erfaringer og lenker til steder på nettet som omhandler Thailand. Bloggen tar nyheter og ting som vi kommer over. Hovedsakelig er bloggen ment for menn. Men alle lesere er velkomne.
There is Tv stream and Radio at the end of the blogg. Also there is an radio at the right side. I want my readers to enjoy when they relaxing.
Alle varer som importeres til Norge er i utgangspunktet avgiftspliktige. Unntakene er:
Sendinger fra utlandet med verdi (eksklusiv frakt- og
forsikringskostnader) under 200 kroner med unntak av alkoholholdige
drikkevarer og tobakkvarer
Toll
De fleste varer er tollfrie, men kjøper du klær, tekstiler eller
næringsmidler, for eksempel håndklær, sengetøy, gardiner og lignende, må
du som regel betale toll.
Eksempler på varer som er tollfrie:
- elektroniske produkter (TV, PC, DVD-spiller med mer)
- DVD
- CD
- skriver
- skanner
- kikkert
- kamera
- sko og støvletter
- bildeler
- møbler
- alt sportsutstyr, unntatt sportsklær
- briller og solbriller
- vesker, bagger, ryggsekker
- sanitærartikler (badekar, vasker, duskabinett)
- kosmetikk (sminke, kremer, såper, sjampo)
- barnevogner
- sykler
- verktøy (elektronisk og mekanisk)
- pyntegjenstander
- drikkeglass, varer av glass (speil m.v. )
- service og porselen
- plakater
Merverdiavgift
Du må betale merverdiavgift på 25 prosent for alle varer som
importeres. Merverdiavgift skal betales selv om varen er tollfri eller
fri for særavgift.
Bøker kjøpt på nett er unntatt toll og
avgifter når de bestilles av privatpersoner til eget bruk. Unntaket
gjelder uansett verdi.
Thaibloggen har planer om å starte nettbutikk.
Web butikken har utgangspunkt i Thailand. Med fokus på levering av produkter til Norske kunder.
MINNESTUND: Sjømannskirkens
diakon Hans Kristian Havgard holder minnestund etter dødsfall i et
buddhistisk tempel i Pattaya i Thailand i fjor. Foto: ØYVIND SÆTHRE,
Sjømannskirken
På fire år har antall nordmenn som dør i utlandet gått opp med over 300.
I 2008 var det 674 nordmenn som døde i utlandet, mens tallet i 2011 var 981. Det er en økning på 45 prosent på fire år.
- Landene som driver opp statistikken mest er der det også bor mye
nordmenn, som for eksempel Spania og Thailand. Det dreier seg primært om
naturlige dødsfall, sier Frode O. Andersen, underdirektør i
kommunikasjonsenheten til Utenriksdepartementet (UD).
I fjor var det over én million nordmenn som reiste til Spania og ambassaden opererer med cirka 50.000 fastboende.
- Dette innebærer mye jobb for konsulatene våre. De gjør en enestående
jobb på dette feltet og bidrar på en profesjonell måte, sier Cecilie
Svensson, første ambassadesekretær ved Den norske ambassaden i Spania.
Mange fastboende
Ved konsulatet i Benidorm har de allerede håndtert 29 dødsfall hittil i år.
- Det er flere og flere nordmenn som reiser og bosetter seg i
utlandet. Vi har mer penger, er generelt mer mobile og mange velger en
pensjonisttilværelse i varme strøk, sier Andersen.
Thailand, som har cirka 6000 nordmenn med langtidsvisum, har siden
2005 opplevd en dramatisk økning i antall dødsfall, fra 24 dødsfall i
året til 62 i fjor.
- Med så mange fastboende er nok dødsfall en type oppgave som vi
bruker mye mer tid og krefter på enn de aller fleste andre
utenrikstjenester, sier Øyvind Lorenzen, attaché med ansvar for
konsulære saker ved ambassaden i Thailand.
Kan bli dyrt
Ved dødsfall i utlandet er en av de viktigste oppgavene til
utenrikstjenesten å varsle pårørende, skaffe dødsattest og veiledning.
Men alle utgifter, inkludert gravferd og hjemsending må betales av
forsikringsselskap eller pårørende, og det kan bli dyrt om man ikke har
reiseforsikring som dekker kostnadene.
- Dette er en sak mellom deg som pårørende og privatperson, og begravelsesbyrået, sier Andersen i UD.
På Tenerife koster som regel en kremasjon mellom 15.000 og 18.000
kroner, mens balsamering og hjemsendelse med kiste kan koste opp mot
40.000 kroner avhengig av hvor i Norge kisten skal sendes, ifølge det
honorære konsulatet på sydenøya.
Sjømannskirken bistår mange familier hvert år som opplever dødsfall i utlandet.
- For oss som kirke er det naturlig å vise omsorg til medmennesker i
små eller store krisesituasjoner. Konkret kan vi bistå med praktisk
hjelp, legge til rette for minnesamvær og samtale for bearbeiding av
hendelsen, sier Linn Mevold Skogheim, kommunikasjonssjef i
Sjømannskirken.
Thai-Norsk Grunnkurs gir nordmenn en grunnleggende innføring i Thai og thailendere en grunnleggende innføring i Norsk.
Jeg selv kjøpte kurs i Thailandsk bokhandel i Bangkok, dette inneholdt en lærebok og 2 cder.
Cdene har jeg laget til Mp3 og har disse på min iphone og Ipad. Så kan jeg bruke disse under reiser.
I boken lærer man å skrive Thailandske bokstaver og man får gramantikk og ulike setninger.
Her blir jeg å legge ut flere steder når jeg oppdager disse i min lære til å kunne snakke Thai.
Jeg selv hadde glemt mye av uttrykkene som man bruker i Norsk tale. Feks hva er Substantiv osv. Så her bruker jeg nettet aktivt for begrepsforståelsen.Hvem husker Norsk gramantikk ? Ikke jeg. Men jeg fant mye på disse siden for Thailands gramantikk: http://no.wikipedia.org/wiki/Thai
Dette sier du på slutten av setningen.Man trenger ikke si dette.
Tanken min er å lære thai på samme måte som jeg lærte engelsk. Jeg må starte med gramantikk deretter lære meg verb, substantiv,adverb osv osv
Det jeg har funnet ut med Thai, er at det er faktisk enklere oppbygging av setninger enn på Engelsk og Norsk
Man har ikke bøyinger på samme måte som på norsk og engelsk.
Oppbyggingen er:
Syntaks
Syntaksen i thai (ordstilling og meningsoppbygning) følger den grunnleggende ordstillingen subjekt–verb–objekt
(SVO).
Subjekt - Verb - Objekt
Jeg - går - tur
Thai har ingen subjekts- eller objektstvang, og der et subjekt
og objekt har blitt introdusert, vil det ofte utelates videre, slik at
man ender opp med setningskonstruksjoner som SV, VO og V, der subjektet
og/eller objektet er underforstått.
F.eks. «ฉันกินข้าวผัดไก่ ชอบมาก»
[tɕʰán kin kʰâw pʰát kài tɕʰɔ̂p mâ:k] som betyr «Jeg spiser (eller
spiste) stekt ris med kylling.
[Jeg] liker [stekt ris med kylling]
godt.» I den siste setningen er både subjekt og objekt utelatt.
Når man skal få tid inn i bildet.
Bruker man
S-V-O regelen men setter da en tidsfaktor på slutten. Dette gjøres også med farver.
I stedet for å si:
En rød bil sies, en bil (rød)
Min framdrivt på lære aav thai blir jeg å legge ut etterhvert.
Hvem sier at en gammel hund ikke kan lære nye triks.
Formell tale : chan (ฉัน) = meg ( Denne er mest anvendt )
-------------------------------
phuak khao = dere / dem
--------------------------------
Khao = han/ham, henne, den, det
-------------------------------
rao (เรา) = Vi/oss
------------------------------
man = det
tao =han
tøø (Dette er ikke helt riktig skrevet) men uttales slik = henne
------------------------------
Verb:
Tid og aspekt
Thai har ikke bøyninger, og ofte avstår man helt enkelt fra å angi
tid og aspekt.
Tid markeres gjerne bare ved hjelp av adverb (f.eks. «i
morgen», «tidligere», «aldri»).
I tillegg har man tidsadverbet จะ [tɕá]
som brukes for å markere fremtid.
Adverbet กำลัง [kamlaŋ] markerer
progressivt aspekt (det som gjøres, gjøres over en hvis periode).
Begge
disse plasseres foran verbet de beskriver.
Presens kan bli indikert ved atkamlang settes på nåværende tilstand på verbet.
khao kamlang wing.
"Han løper "
Det kan også benyttes benyttes yu.
Khao wing yu.
"Han løp nå "
Men her settes yu etter verbet
Man kan også sette begge delene i setningen altså:
khao kamlang wing yu
"Han løper nå"
Så regelen er her greie nok.
Futurum (Skal, vil)
Her er brukes cha
khao cha wing
" Han skal løpe" " Han vil løpe"
Adjektiv
Adjektiv plasseres etter det substantivet det beskriver, eller etter
substantivets klassifikator, der dette brukes.
Det skilles ikke mellom
adjektiv som beskriver et substantiv og adjektiv som opptrer som predikativ: ผู้หญิงสวย [pʰù: jǐŋ sǔa̯j] kan bety både «vakker kvinne» og «kvinnen er vakker».
Adjektiv bøyes ikke i kjønn og tall.
Man skriver ..................... suai , altså skriver man pen vakker på slutten av setningen.
Suai = pen, vakker
khao - suai = hun - pen .
Blir litt Tarzan språk i begynnelsen for meg. Men alle måtte krabbe før dem kunne gå.
Adverb
Adverb kan dannes på to måter, den ene er ved å doble et adjektiv.
Den andre, og ordentlige måten, der อย่าง [jà:ŋ] legges foran
adjektivet.
Setningen «vi kjører fort» kan derfor skrives som både:
เราขับเร็ว ๆ [raw kʰáp rèw rèw]
เราขับอย่างเร็ว [raw kʰáp jà:ŋ rèw]
Danne spørsmål på Thai
Den vanligste måten er å legge til ordetไหม på slutten av setningen.Dette kan betraktes som å sette et spørsmålstegn på slutten av en setning.
คุณชอบไหม - Do you like it ? (literally "you like mai")
- ชอบ - Yes, I like it (literally "like")
- ไม่ชอบ - No, I don't like it (literally "not like")
Her har vi som er gift med thai hørt dette ofte.
Altså legges mai på slutten av setningen Les mer her
Her forstår jeg mer hvordan min xkone snakket. Hun brukte thai i sin engelsk, da fordi hun ikke viste hvordan man bruker spørsmål på engelsk.
Hun brukte da mai for å vise spørsmål
"DO YOU LIKE MAI" - Sammenheng når hun hadde laget en middagsrett.
Og hun ønsket å spørre meg om jeg likte maten.
Thaiene bruker lav fallende høy og stigende tone på ordene.
Dette markeres over bokstaven som har endring i tone.
Sammenlignet med andre tonespråk, er ikke tonesystemet i thai
særlig komplekst, men for en person som snakker et språk der toner ikke
brukes, eller der det ikke er viktig del av språket.
Som i norsk, kan
det innledningsvis være vanskelig å mestre et språk der toner er egne fonemer,
uavhengig av hvor mange toner det har.
Selv om thai har fem toner, er
det sjeldent at man kan finne fem ord som i uttale er helt like, og bare
skilles fra hverandre med tone.
Det er vanligvis bare en tre-fire ord
som inngår i et slikt minimalt sett.
De fem tonene thai språket har er: høy, lav, mellom, synkende,
stigende
De to siste er konturtoner.
Eksempel:
máj - Stigende tone
màj - Lav tone
mâj - Fallende
mâj -
mǎj - Stigende
Mellom tone:
dii - god / good
kon - person
jai - hjerte / heart
aai - er sjernert / to be shy
kruu - lærer /teacher
Lave toner
( Her støter jeg faktisk på et problem, fordi mitt tastatur ikke har fallende over bokstavene. Bokstavene har à en slik sak over seg (strek nedover )
nung - en / one ( markør over u )
sii - fire / four (Markør over første i )
jet - syv / seven ( Markør over e )
ja - vil / will (Markør over a)
set - slutte / to finish ( Markør over e )
Høye toner
Bokstaven som markeres har en strek over seg som er slik á
faa - blå / blue (Markør over første a )
naam - vann / water (Markør over første a )
chai - å bruke / to use ( Markør over a )
ruu - vet / to know ( Markør over første u ) rak - elske / to love ( Markør over a ) Fallende toner Bokstaven som markeres har enâ med tak over seg haa - fem / five ( Markør over første a ) gaao - ni /nine( Markør over a )
nii - dette / this ( Markør over første i )
chai - korrekt / correct ( Markør over a )
mai - ikke, nei / not, no( Markør over a )
Stigende toner
Bokstaven som markeres har enǎmed en kaffe kopp over seg :-) maa - hund / dog ( Markør over første a ) suung - høy /tall ( Markør over første u ) nangsuu - bok / book( Markør over første a og over første u ) muu - gris / pig( Markør over første u ) kaao - hvit / white( Markør over første a )
Som medlem i Norsk Luftambulanse har du nyttige medlemsfordeler. Ekstra trygghet for deg og dine i Norge og på reise i utlandet.
Vår alarmsentral er bamannet hele døgnet av erfarne og reisevante sykepleiere og leger.
Medisinsk rådgivning under utenlandsreise
Våre sykepleiere og leger har omfattende kompetanse for å hjelpe deg.
De forholder seg til en rekke språk og kulturer, har moderne verktøy og
meget god kunnskap om ulike helseforhold i utlandet. Mange års erfaring
med å hjelpe folk i utlandet gir trygge og gode løsninger for deg og
dine.
Tilgang til alarmsentral 24 timer i døgnet
Kontakt oss hvis det oppstår et medisinsk problem mens du er på reise
i utlandet. Vi hjelper deg med dine spørsmål. Du får snakke direkte med
våre sykepleiere og ved behov også våre leger. På denne måten får du
rask tilgang på medisinsk ekspertise som kan gi deg råd og anbefalinger.
Tilsendt sykepleier hvis du blir alvorlig skadet eller syk på utenlandsreise
Er
du innlagt på sykehus i utlandet kan vi sende en sykepleier for å gi
omsorg og trygghet. Sykepleieren vil ikke ta over den medisinske
behandlingen, men gi støtte og hjelp, håndtere språklige og kulturelle
barrierer, og gi omsorg til pasient og pårørende som er rammet. En
medisinsk vurdering av den totale situasjonen legges til grunn når vi
vurderer om vi skal sende sykepleier. Hver enkelt sak blir behandlet
grundig og individuelt. En forutsetning for slik hjelp er at du har en
gyldig reiseforsikring som dekker sykehusopphold og hjemtransport. Når
beslutningen om utsendelse av sykepleier er tatt, vil sykepleieren som
regel være på plass innen et døgn.
TO BLIDE KARER: Godt fastepent
i sidesetet til dansegalla-arrangør Edgar Skjønhals fløy det velvoksne
trollet på business-class fra Oslo til Bangkok. Den tause, men blide
passasjeren ble raskt et yndet fotomotiv om bord på Thai-flyet. Foto:
Privat
Stikk i strid med hva man kanskje skulle trodd forholdt den
trollete passasjeren seg rolig under hele reisen, som tok 12 timer fra
Oslo til Bangkok.
Solskjermen forble nede under hele flighten, slik at trollet ikke skulle få sol på seg.
- En drøm av en medpassasjer. Jeg fikk til og med smake på flymaten
hans, ler Edgar Skjønhals som satt i nabosetet under hele flighten.
Rocketroll
Trollet som fløy business-class er på Thailand-tur for å kaste glans
over den norske dansegallaen, som skal finne sted i feriebyen Cha Am i
slutten av oktober.
HERSKAPELIG OMSORG: Etter
først å ha gjort store øyne, innfant kabinbetjeningen på Thai-flyet seg
raskt med sin tilfredse, men måteholdne passasjer i sete 11A. Foto:
Privat
Cha Am er full av norske fastboende og feriegjester, og det norske
trollet skal allerede ha funnet seg et par venninner der han står på en
lokal restaurant, trygt anbrakt mellom to blide sawadee-jenter.
Visstnok er det allerede romantikk i luften.
Populært
Bak det populære dansearrangemnentet på andre siden av kloden står
nettopp Edgar Skjønhals i sete 11B - gründeren bak reiseoperatøren OrkideEkspressen på Tynset.
- Jeg bestemte meg for å ta med et ekte østerdølsk troll bortover, men
tok ikke sjansen på å sende ham som vanlig flybagasje, ler Skjønhals.
BLE TRØTT: Trollet la seg
etterhvert til å sove. Solskjermene forble nede under hele turen, slik
at passasjeren ikke skulle få sol på seg og sprekke. Foto: Privat
Flyets maskott
Så da Thai Airways skjønte hvilken skapning de hadde på
passasjerlisten, og det likevel var ledige seter på business-class, ble
det storvokste trollet tildelt eget sete og spent fast i
sikkerhetsbeltet.
Så snart purseren og kabinbetjeningen gjenfant fatningen, ble trollet ble raskt en attraksjon i flykabinen.
- Alle skulle fram og ta bilde av oss, forteller Skjønhals.
Til og med pilotene var ute og hilste på den langnesete østerdølen,
som under dansegallaen om to måneder får selskap av flere
eventyrfigurer, blant annet i form av sangduoen Lady & Landstryker'n.
Reise forsikring ved opphold lengre en 45 dager i Thailand.
Hvis du har forsikringer gjennom for eksempel IF, Gjensidige andre hvor du er forsikret i 45 dager, mn ønsker en lengre reiseforsikring kan du tegne forsikring fra dag 46 og inntil et helt år hos Gauda Reiseforsikringer.
Altså er tanken den at du har en forsikring hos feks IF hvor du har 45 dager der.
Så tegner du forsikring hos Gauda fra dag 46 og fram til datoen du skal reise hjem.
Hvis du ikke orker å være feks 6 mnd i Thailand, da kan du få refundert for de dagene som du ikke er i Thailand.
Jeg selv undersøkte å få en reiseforsikring for et helt år,
prisen var ca 1100 kr mnd for 1 år.(Totalt 13200 kr)
6 mnd kostet 541 kr mnd.(6492 nkr )
Jeg ringte Europeiske Reiseforsikringer og deres beregning på 6 mnd kostet 1800 kr pr mnd
21600 kr i året. Eller 10800 kr for 6 mnd.
Det som man da tenker er at 45 dager IF (Europeiske), og så Gauda i 6mnd etter første 45 dager
Totalt 7 mnd og 15 dager.
Vanlige spørsmål før avreise
Hvordan tegner jeg familie forsikring og hvem er omfattet av den?
Man kan kun tegne familieforsikring på en Helårsforsikring eller
Enkeltreiseforsikring. Ved tegning av Helårsforsikring gjøres dette ved
skrive inn totalt antall familiemedlemmer i boksen ”Familie” og lar
”Enkeltperson” boksen stå tom, velg deretter Super eller Standard
dekning og trykk bestill. Folkeregistrerte samboere og alle hjemmeboende
barn inntil 20 år kan være dekket i en Helårsforsikring for familie.
Når man skal bestille Enkeltreiseforsikring setter man inn antall par
eller voksne og antall barn under 20 år som skal være med i
forsikringen. Barn over 20 år regnes som voksen når det gjelder
enkeltreiseforsikring.
Hvilken forsikring må jeg ha for reiser som varer mer enn 45 dager?
Det beste er å ha en Helårsreiseforsikring i bunn som
dekker de første 45 dagene og kjøpe en utvidet enkeltreiseforsikring
som dekker fra og med dag 46. Vi gjør oppmerksom på at du maks
kan forlenge forsikringen 2 ganger på 1 reise.
Følgende regler gjelder ved forlengelse av forsikring:
Hvis
har en Gouda Helårsforsikring kan forlenge gjennom en enkelt- eller
ungdomsreiseforsikring. Forsikringen kan kjøpes på nett.
Det
er også mulig å tegne en forlengelse på en helårsforsikring du har i et
annet selskap, men forlengelse må kjøpes av Goudas salgsavdeling
direkte.Vær oppmerksom på at noen selskaper ikke regner forsikringen som
gyldig dersom du ikke returnerer innen forsikringen løper ut, selv om
du har forlengelse hos oss.
Merk at det ikke skal være opphold mellom forsikringsperiodene.
Hva er forskjellen på Ungdomsforsikring og Enkeltreiseforsikring?
Ungdomsforsikring er for alle under 35 år og er rimeligere.
Dekningssummene på denne forsikringen er noe lavere enn på
Helårsforsikringen og på Enkeltreiseforsikringen. De under 35 år kan
selvsagt også kjøpe Enkeltreiseforsikring om de ønsker høyere
dekningssummer.
Jeg er student i utlandet, hvilken forsikring velger jeg?
Hvis du skal være fulltidsstudent i utlandet, bør du velge
Studentforsikring. Den gjelder for 6 eller 12 mnd og inkluderer en innbo
forsikring samt en reiseforsikring med varighet på inntil 45 dager pr
reise du foretar deg ut fra studiebosted. Vær oppmerksom på at du er
nødt til å ha gyldig medlemskap hos HELFO Utland for å kunne kjøpe denne
forsikringen, samt ha fast studiested og fast bosted.
Er avbestillingsforsikring inkludert i reiseforsikringen?
Avbestillingsforsikring er kun inkludert i Helårsforsikringen og
forsikringen må være trådt i kraft ved bestilling av reisen for at
avbestillingsforsikringen skal gjelde.
Hvilke type reiser gjelder forsikringen for?
Forsikringen vår gjelder for både fritidsreiser og tjenestereiser. Den
gjelder ikke for ekspedisjoner som innebærer forskning etc.
Trenger jeg reiseforsikring når jeg har kredittkort?
Mange kredittkort har uklare og vanskelige regler om når de dekker og
hva slags type reiser de dekker for. I følge Forsikringsklagenemda, bør
kunden derfor ikke nøye seg med kortforsikring, men sikre seg ved å
kjøpe en vanlig reiseforsikring som ikke stiller spesielle krav til
betalingsmiddel.
Kort tid til avreise/avreise samme dag, hva gjør jeg?
Mellom mandag og fredag 09-16 kan du ringe oss på 24 14 45 70 så
bestiller vi den for deg umiddelbart, eller du kan gå inn på hjemmesiden
vår å kjøpe. Når man kjøper på nett, trer den i kraft umiddelbart når
man betaler med kort. Man kan også betale med kort om du ringer direkte
til oss.
Jeg har fylt 20 år - er jeg dekket av mine foreldres reiseforsikring?
De aller fleste familieforsikringer omfatter hjemmeboende barn inntil
fylte 20 år. Etter du flytter hjemmefra og bytter folkeregistrert
adresse, og i alle tilfeller etter du har fylt 20 år, må du selv besørge
din egen reiseforsikring. Hos Gouda kan du velge mellom
Helårsforsikring, Ungdomsreiseforsikring eller Studentforsikring.
Kort tid til avreise, hva er best å gjøre?
Hvis det er kort tid til avreise, og vi f. eks har stengt i forbindelse
med helg og helligdager, vil det være mest gunstig å gjøre bestillingen
på vår hjemmeside. Du vil da kunne starte forsikringen fra samme dag
hvis du foretar betalingen med kredittkort. Du vil automatisk motta en
forsikringsbekreftelse på oppgitte mailadresse som du kan skrive ut og
ta med på reisen.
Bangkok has for the third time in as many years been named
the World’s Best City 2012 by the globally renowned travel magazine
Travel & Leisure.
Based on the Travel & Leisure’s annual survey conducted on its
readers’ opinions regarding the best travel destinations in the world,
Bangkok Governor MR Sukhumbhand Paribatra announced that the the Thai
capital of Bangkok was ranked first on the list and was granted the
World’s Best Award 2012. This is the third year in a row that Bangkok
has received the prestigious award.
Travel & Leisure is one of the most famous travel magazines in
the US, boasting at least 30,000 readerships from around the world.
Factors taken into account by respondents in the survey included
location, scenery, art and culture, food, shopping, hospitality and
cost-worthiness.
The Governor traveled to New York to receive the award on behalf of
Bangkok on July 19th. According to him, the award is the pride of
Bangkokians. He added that, besides beautiful scenery, the capital has
its unique features such as lifestyle, culture, tradition and various
choices of food.
MR Sukhumbhand further elaborated that the award shows that Thais
have been good hosts for foreigners, adding that Thai hospitality,
honesty, and friendly gestures with the tourists also help claim the
award for the third consecutive year.
He asked all Thais to help preserve the city as a lively place and
extend a warm welcome to tourists so that Bangkok will continue to
receive the World’s Best City award for years to come.
For other awards, New York City holds on to its title for the 12th
year in a row as the Best City in the U.S. and Canada, and ranks No. 7
among top cities overall. Boracay in the Philippines is voted World’s
Best Island. Singapore Airlines is the World’s best international
airlines
Hvert år bringer utdanningsdepartementet i kraft et annet lys idé for å forbedre utdanningen i Thailand.
Årets lyse idé er å tvinge alle vestlige lærer undervisning i Thailand for å ta en thailandsk kultur kurs.
Uansett at mange lærere har vært her i mange år og er godt bevandret i
thailandsk kultur, for å få en lærers lisens eller fornye en, vil de bli
tvunget til å ta dette kurset. Som kurset koster mellom $ 110 og $ 300, penger som må betales av læreren, er mange lærere sier de vil ikke gjøre det. Jeg vet allerede om to gode lærere som har forlatt Thailand for å gå til Korea og Japan for å undervise i stedet.
Jeg tror at mange menn i Norge har en sorg etter at forhold er gått galt med Norske kvinner.
Dem kan også ha egentlig vært utsatt for mye i forholdene dem har hatt. Og det blir etterhvert en vond spiral som skjer.
Og når man da har fått tatt seg en ferie i Thailand. Opplever man jenter om tilfredstiller savnet med å kunne ha noen å dele livet med.
Min teori er at man opplever en så sterk sorg som artikkel viser, at man er faktisk på vei til å sørge seg syk.
Personen i artikkelen viser at man kan dø av sorg. Og dette tror jeg mange menn faktisk sliter med etter forhold med Norsk jenter.
Det er mulig at jeg tar feil. Men det er i hvertfall min teori , når da mange men inngår ekspress ekteskap med Isaan jenter.
Det å oppleve å mislykkes med forhold med Norske damer og bli hersket med av Norsk jenter på ulike nivåer gjør noe med mannen.
Og etter å ha møt en Isaan kvinne som da er utrolig i møtekommende, smiliende , flørtende gjør at mannen får et utrolig kick.
Og man ønsker at dette skal fortsette. Og det som skjer er at han hopper inn i en "avtale" som er feil på den tilstanden han befinner seg i.
Og blir her utnyttet av Isaan kvinnen. Jeg kaller disse hvit haier. Grunn er at dem vet dette.
Dem har sett så mange slike karer som kommer. Og når hun har fått en farange(Hvit mann) på kroken.
Så er det melkingstid for henne. Og hun melker penger.
Penger til alt hun ikke tidligere har greid å dekke.
Hun skal dekke "bun kun " til sine foreldre og dette skal nå mannen dekke.
Hun tar samtidig en tanke på sin pensjon.
Pensjon er :
Hus Thailand
Bil
Moped
Farm
Utstyr til farmen
dyr,ku,høns osv
Hennes tanker er at hun bor sammen med mannen til hun får fast opphold.
Det vil si 3,5 år
Så er kontrakten opphørt og hun setter da i gang et helvetes styr for mannen.
Derbland kontakte krisesenter i Oslo osv.
Og her får hun hjelp og fri advokat . Og hvis da mannen ikke har særeie, så skal mere verdier sikres.
Hun krever feks halve huset og innbo.
Men hun unnlater å fortelle mannen om rettigheter som han har i Thailand. Jeg har skrevet nedenfor om lover i Thailand.
Og loven er svært lik Norsk lov her.Men hun tar ikke hus osv i Thailand med i skillsmisse oppgjøret.
Grunnen er at dette er hennes pensjon.Når hun har vært lenge nok i Norge så kan hun få penger . Pensjon fra Norge, ulike andre støtter.
Feks hvis hun har barn med Nordmannen.
Da skal hun ha kontantstøtte, dobbel barnetrygd osv osv. Hun kan da ta penger med seg også til Thailand av dette.
Som dere ser går hun egentlig ikke inn i ekteskapet på samme grunnlaget som mannen gjør.
Ofte hevdes det at menn mishandler. Men hvem blir i disse tilfellene mishandlet?
Er økonomisk mishandling ikke mulig?
Altså kreve så mye av et menneske at dem gjør alt for å beholde ekteskapet. Dem betaler seg til et forhold.
Og når hvit haien ikke blir fornøyd så tar den like hele greiene.
Og igjen sitter et menneske som er knust økonomisk og psykisk.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg beskriver dler jeg også har opplevet. Men jeg kjenner til 5 tilfeller som er tilsvarende som mitt tilfelle.Og noen er mye verre enn jeg forteller.
Det finnes tilfeller som jeg har tatt opp tidligere i bloggen.
Hvor en kar fra Hønefoss ble robbet for hele familie gården. Og ble sittende igjen med å leie leilighet.
Og hun solgt hans hjem gård og bil.
Jeg har 2 kamerater som har blitt utsatt for Isaan også. Og dem har hatt det bedre uten forholdet med dem.
Altså er dette mennesker uten noen form for skrupler, eller etikk. Dem driter hvem som går under, bare dem får sitt.
Dette er Isaan kvinner.
Og derfor er denne bloggen et media til menn som tenker på å få seg isaan kvinner.
Jeg anbefaler ikke ekteskap med Isaan kvinner. Styr unna dem.
Finn heller kvinner fra feks Bangkok som er i god jobber. Og har utdannelse.
Bruk tid til å bli kjent med jenta, og se hvordan hun er på det økonomiske planet også.
Hvis hun er isaan vil hun alltid ønske penger til hennes behov.
Hvis sikkelig Thai, ber hun ikke om penger. Men forsøker å finne løsninger selv på sin økonomi.
Jeg sender sende penger til min kone. Men jeg gjør dette fordi jeg vet hva hun bruker pengene på.
Og jeg kjenner henne, hvis det er noen penger til overs setter hun de inn på min konto .
Hun bruker kun når feks hun får en høy strømregning og slikt.
Men jeg sender pengene for å ta vare på min kone, slik jeg ville gjort med en Norsk dame også.
Jeg elsker min kone, og jeg vil aldri at hun skal slite på noen måter. Og det er dette som er et ekteskap.
Jeg ringer hver dag hun er på jobb. Da bare for å si at jeg elsker henne. Og hvis hun er i dårlig humør, så koster det så lite for meg å få henne glad.
Og det er slik man kan ha det også med en asiatisk dame . Og forholdet jeg har i dag er noe man aldri vil oppnå når en av parten hersker over den andre.
Isaan hersker med teknikker som Norske damer bare kan drømme om.
Dem er virkelig HVIT HAIER , og du som mann er karen i gummibåt som flørter med hvit haien. Da på området som haien er ekspert på.
For å gi et bilde kan du tenke deg at hvis du har havaret med skipet "Norsk kvinne", så har du igjen livbåten eller gummibåten fra havariet.
Og så møter du hvit haien i territoret til den. Og du kan ha haien der en stund, men slipp den aldri av syne. Eller bli for komfortabel med å ha haien der.
Hvem eier de forskjellige gjenstandene i et ekteskap med Thai dame!
Etter at man har feiret brullupet, er det
en forutsetning at man registrer ekteskapet i henhold til Thailandske
lover, for at det skal bli kjent gyldig. En utlending som gifter seg med
en Thai dame må også registrere ekteskapet i sitt hjemland, for at det
skal være gyldig der. Det som trengs av dokumenter for en utlending for å
kunne gifte seg i Thailand, er et gyldig pass, samt en dokumentasjon
fra en ofisiell myndighet i hjemlandet på at han er ugift og at det ikke
er noen hindringer for at han kan gifte seg.
Etter at ekteskapet er registrert, er det i henhold
til loven en forutsetning at de betraktes som mann og kone med felles
bosted og eiendeler. På grunn av dette kan det oppstå uenighet om hvem
som eier de forskjellige eiendelene et ekteskap innehar, hvis de
bestemmer seg for å skille lag. Det er derfor en lov som tar for seg
eiendelene i et ekteskap. På engelsk heter denne loven ”Family Law” og
her finner man bl.a. følgende:
1. Personlige eiendeler:
Personlige eiendeler består av følgende:
1.1 Eiendeler som den enkelte
av partene hadde før ekteskapet
1.2 Personlige smykker / medaljonger
o.l. som brukes daglig av hver av partene
1.3 Eiendeler som den enkelte
har arvet, men ikke ting som er testamentert etter at ekteskapet er
inngått.
2. Ekteskapets eiendeler: Eiendeler som inngår i det
felles bo, i et ekteskap!
2.1 Eiendeler som er skaffet i ekteskapet, kan
være biler, land eller hus osv. Disse gjenstandene ses på som felles
eiendeler, selv om en av partene hadde kjøpt disse for egne penger før
ekteskapet inngås!
2.2 Eiendeler som er testamentert til den
enkelte, etter at ekteskapet ble inngått
2.3 Avlinger som måtte forkomme
på den enkeltes eiendom ( eksempel frukt, hvis det er frukttrær på
eiendommen ) samt også renter på eventuelle bankinnskudd som den enkelte
har. Uansett, så skal enhver eiendel som er fastsatt til å være en
”Personlig eiendel”, forbli den personliges eiendel for alltid, og den
andre part har ikke anledning til å gjøre krav på denne.
Derimot
så har begge parter like store eiendeler i gjenstander/ eiendom som
faller inn under ”Ekteskapets eiendeler” i henhold til loven. Hvis
ekteskapet oppløses så skal slike eiendeler deles likt mellom partene.
Det er anledning til å gjøre bryllups avtaler i henhold til loven.
Derfor er det lurt å skrive ned alle dine personlige eiendeler og få
dette registrert samtidig som ekteskapet blir registrert på offentlig
kontor. En slik bryllupsavtale kan da fastslå og bekrefte hva som er den
enkeltes eiendeler, hvis alle eiendelene i et ekteskap skal deles på et
senere tidspunkt.
Par som lever sammen som mann og kone, uten at
ekteskapet er lovlig registrert, blir ikke regnet som ektepar, og
kommer heller ikke inn under ekteskapsloven. Men det skal tilføyes at
eiendeler som er skaffet mens de bodde sammen, skal regnes som felles
eie, og hver av partene skal dele dette likt mellom seg.
Hvis det
å skille ut og dele, det som er anskaffet mens de bodde under samme
tak, av en eller grunn ikke lar seg gjennomføre, så skal disse
eiendelene legges ut for salg, og utkommet av salget skal deles likt
mellom partene
Lavsesong - I lavsesongen kan det være mange jenter og få kunder.
Foto: Terje Engø
Hvert år reiser tusener av thailandske jenter
fra landsbygda til Bankok eller Pattaya. Der skal de tjene penger som
barjenter for å oppfylle sin "bun kun" – takknemlighetsgjelden til
foreldrene.
12.06.2004 00:00 – Av Terje Engø
Thailand og sexindustrien
Det finnes ingen sikre tall med hensyn til størrelsen på Thailand sin
sexindustri. Tallene som gis fra frivillige organisasjoner er ofte
atskillig høyere enn de virkelige. Årsaken er at organisasjonene trenger
penger til sine prosjekter. Den thailandske regjeringen mener det
korrekte tallet er cirka 90 000 prostituerte i Thailand, hvorav 18 000
er under den seksuelle lavalderen på 18 år. En studie foretatt av
thailandsk Røde Kors anslår antallet under 18 år til 30-40 000, samtidig
som antallet voksne prostituerte er estimert til cirka 200 000. Det
finnes andre organisasjoner som opererer med tall på opptil 1,5
millioner. Totalt bor det nesten 65 millioner mennesker i Thailand.
Antallet prostituerte er avhengig av definisjoner. Er det snakk om
antall aktive eller antall som har vært aktive – og hva som defineres
som sexindustri. Barjenter definerer seg selv sjelden som prostituerte,
da de selv bestemmer hvem de er sammen med, normalt ikke avtaler pris
for seksuelle tjenester, men håper på at kunden er "gavmild".
Det antas at 5-8000 av de under den seksuelle lavalderen er barn som er smuglet inn fra Kina, Kambodsja, Burma og Laos.
Prostitusjon er forbudt i Thailand, men lovene omgås. Nå vurderer
regjeringen legalisering og registrering, samt skattelegging av de
prostituertes inntekter.
Thailand har de siste årene fått på plass nye, strenge lover som skal
stoppe eller redusere antallet prostituerte barn. En person som har sex
med noen under den seksuelle lavalderen kan idømmes straff på inntil 20
år. Halliker som tjener penger på mindreårige kan risikere 15 års
fengsel.
Flere nordmenn har de siste årene blitt arrestert i Thailand etter å
ha hatt sex med mindreårige. Men mange har sluppet unna på grunn av et
korrupt politi. For kort tid siden fikk politisjefen i sexbyen Pattaya
sparken på grunn av korrupsjon. I senere tid har det også vært en rekke
razziaer hvor pedofile har blitt arrestert.
Miau skal til Bangkok i kveld. Tre dager hjemme i landsbyen, noen
kilometer utenfor provinsbyen Buriram, får holde. Det har vært dårlige
tider en stund. Først var det SARS-viruset, så kom fugleinfluensaen, og
nå har etnisk uro i sør redusert antallet turister. Som om ikke det var
nok, stadige politirazziaer på Nana Entertainement Center har gjort at
flere av de faste gjestene har begynt å holde seg unna. Miau tjener
mindre enn hun gjorde før.
I den lille landsbyen bor det rundt tre hundre mennesker. Et sted
mellom ti og femten av landsbyens unge kvinner arbeider til enhver tid
som barjenter eller go-go-dansere i Pattaya eller Bangkok. I fjor
sviktet risen, og gjelda til kineserne økte for mange av risbøndene. For
et par av jentene i landsbyen, Ying og Dao, var det ikke noe
alternativ. De hadde forsøkt å etablere en internettkafé. Forsøket
lyktes ikke, sparepengene var borte. Nå er drømmen en farrang som kan bringe chockdee siste utvei.
Chokdee, bun kun og mia noi er viktige begreper i thailandsk kultur.
Chockdeeer lykke i materiell forstand.
Bun kuner forpliktende takknemmelighetsgjeld.
Mia noi betyr på godt norsk kone nummer to. Ingen elskerinne, men en kone.
Miau har thailandsk kjæreste. Han visste ikke at hun danset, bare
kledd i en beskjeden bikini, på Nana Entertainement Center da de traff
hverandre. Nå har han akseptert hennes yrke og det som følger med. At
hun tilbringer natt etter natt i selskap med farranger – hvite
menn. Skal de få et hus som er mer enn blikkplater og plank, må Miau
fortsette å jobbe. Kjæresten har skaffet seg jobb som bygningsarbeider i
Bangkok. De nettene Miau ikke er sammen med en farrang deler de rom.
For over ti år siden skrev den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen
ILO, etter at de hadde intervjuet 50 thailandske kvinner som jobbet på
massasjeinstitutter i Bangkok:
"Migrasjonen til Bangkok ga dem et inntektsnivå som var
formidabelt sammenlignet med en normal inntekt ute på landsbygda. I
løpet av et par år med arbeid kunne familien bygge et hus med en
kvalitet og størrelse som få mennesker på landsbygda kunne håpe å spare
sammen til i løpet av sitt liv. Vår undersøkelse viste klart at jentene
følte de hadde foretatt en perfekt og rasjonell beslutning sett i
forhold til sosial og økonomisk struktur."
Hi you sexy man
Det er tidlig på ettermiddagen i sidegaten Soi 6. Barene ligger tett.
I hver eneste bar er det alt fra en håndfull til flere titalls jenter.
– Hi you, you like cold beer?
– Hi you sexy man!
Tilropende strømmer mot enslige menn i alle aldre og fasonger som beveger seg forbi barene.
I Kangaroo Bar er det stille. Pom fra Buriram har ikke hatt hellet
med seg på flere dager. For fire dager siden spanderte en finne seks
drinker på henne.
For hver drink tjente hun 35 baht (knappe seks
kroner). Det ble litt penger den kvelden.
Men lønna på 2500 baht (400
kroner) som hun får fra baren blir det ikke nok.
Bare det lille rommet
hun deler med søsteren betaler hun 1400 baht i måneden for.
Hun må ha
mer chockdee hvis det skal bli penger å sende hjem. Det er snart tid for
å plante ris. Faren har ikke penger verken til såkorn eller gjødsel.
Det han tjente på risen i fjor er for lengst brukt på rissprit. Bedre
blir det ikke av at han måtte låne penger av kineserne for å kjøpe en ny
bøffel.
Tjener ti gange så mye
Jentene fra landsbyen som arbeider som go-go-jenter, kan tjene 20-30
000 baht, eller 3-5000 kroner, i måneden.
Enkelte gode måneder kan de
tjene enda mer. Hjemme i landsbyen kan de arbeide på rismarkene i fire
til seks uker hvert år. Der tjener de 100 baht, 16-17 kroner, for en
lang dag, med krumbøyd rygg i stekende sol.
De siste årene har det blitt bygget fire nye staselige hus i
landsbyen. Det første bygget Nok da hun kom hjem etter fire år som
"klubbvertinne" i Japan.
Over en million baht kostet det huset.
I fjor
måtte hun selge. Hun hadde spillegjeld til kineserne. Nå prøver hun å
skjule med sminke at hun har passert 40 år, før hun finner sin plass på
en av Pattayas titusener av barkrakker.
En amerikaner bygget også et hus for sin tiltenkte kone Noi. Han døde
i en ulykke i USA for et par måneder siden. Han hadde ordnet seg en
livsforsikring, så hans tiltenkte skulle være sikret om noe gikk galt.
Det er fortsatt ikke kommet penger fra forsikringsselskapet.
Noi teller
på fingrene om hun skal dra tilbake til Pattaya. Uansett er det bare
snakk om tid før hun må dra.
Pattaya og Bangkok er alternativet til det å slite noen få uker årlig
på rismarkene. Eller Noi kan se seg om etter en jobb inne i Buriram.
Det finnes mange kinesere som trenger arbeidskraft. 60 timers uke, 4-600
kroner i måneden. Tre år i Pattaya har gitt Noi en smak på goder som en
slik lønn ikke vil gi rom for. Et annet hus er nettopp fullført – en
britisk lærer har bygget hus for seg og sin kone. Også en tysker bygger
hus for sin tilkommende. Det er økonomisk velstand for noen i landsbyen.
De nye husene som bygges skaper arbeid.
– Vi er skuespillere
Langs gatene i Pattaya vandrer det selgere som selger kjoler og sexy
undertøy til jentene, klesplagg jentene aldri ville drømt om å bruke
hjemme i landsbyen. For hjemme vokter åndene over alt som skjer. Om
kvelden tennes det røkelsespinner for åndene som bor i de små
åndehusene. Det kokes mat, som gis som almisser, til munkene når de
kommer fra tempelet tidlig om morgenen. Elskov forgår i stillhet, uten
at for mange klesplagg fjernes. Dydighet er en del av tradisjonen.
– Farrangene liker at vi har slike klær, sier Pom. – Når vi er med
farrangene må vi være som skuespillere.
Noen liker oss slik, andre slik.
Men det gjør ikke noe hvis de er snille og gavmilde.
Hun vinker en selger videre. Skal hun kjøpe noe må hun ha penger, for
å få penger må hun først få tak i en farrang. Men Pom er ikke alene.
Det er til enhver tid et sted mellom 15 000 og 22 000 jenter i Pattaya
som alle håper på chockdee. I lavsesongen kan de gå dager mellom hver
gang en farrang viser interesse.
Når det først skjer er det viktig å
gjøre alt korrekt, slik at det ikke bare blir "short-time".
Det er
"long-time" som gjelder. For long-time kan føre til virkelig chockdee.
Et forhold til en som kan bli en fremtidig ektemann eller i hvert fall
velgjører.
– Porn, sier Pom stille, med tydelig respekt, har tre boyfriends. En
engelskmann og to tyskere. De sender alle sammen penger hver eneste
måned. Hun har virkelig chockdee. Jeg har ingen. Snart to år, og
fortsatt ingen. Kanskje jeg ikke er vakker nok.
Gift bort som 13 åring
Tvers over veien bygger en annen jente sitt hus. Delvis fullført med
erstatningspengene fra en engelskmann som "giftet" seg med henne da hun
var 13 år, delvis med penger fra en franskmann.
– Jeg dro ikke til Pattaya for å leve av å selge kroppen min.
Jeg dro
dit fordi jeg ville finne en måte å forsørge mitt da fireårige barn, og
oppfylle min "bun kun" overfor foreldrene mine, forteller 23-årige Pha.
Hennes lille sønn fylte ett år noen dager før hun reiste. Faren, som
livnærte seg som pusher av amfetamin, ble skutt rett etter at barnet var
født, antakelig av politiet. Hennes første kunde var en franskmann. Da
melkespreng gjorde at morsmelken strømmet fra brystene hennes, ville han
ikke ha sex med henne.
Men i et par uker var han hennes velgjører.
Deretter begynte hun jakten på nye, potensielle velgjørere. Lange
kvelder og netter i baren. Ofte var tips og profitt fra drinkene hun
klarte å svelge unna den eneste inntekten. – Jeg drakk en gang elleve
tequilaer på en kveld, forteller hun, og fortsetter:
– Mor hadde mye rismark da hun giftet seg med far. Men for hvert år
vokste lånegjelda til kineserne.
De årene avlingen sviktet var det ikke
mulig å betale tilbake. Når avlingene var normale var resultatet bare at
gjelda ikke vokste ytterligere. Til slutt måtte mor selge før kineserne
kom og tok jorda. Da ville de hatt enda mindre tilbake.
Nå leier faren rismark av kineserne. I fjor var avlingene under halvparten av normalt. Slitet på rismarka ga lite tilbake.
– Jeg er heldig. Livet har gitt meg chockdee. Jeg kan gjøre opp min
"bun kun", sier Pha. "
Bun kun" er en takknemlighetsgjeld thailendere
bærer på til foreldre og alle som har hjulpet dem gjennom livet. Mer
symbolsk blir det sagt at morsmelken skal tilbakebetales.
Denne gjelden
er foreldrenes pensjon.
Men den var også den viktigste årsaken til at
unge thailandske jenter tidligere aksepterte stilltiende å brødfø sine
foreldre ved å prostituere seg.
Den var også årsaken til at Pha ikke
protesterte da hun ble giftet bort. Familien fikk tusen pund og håp om
økonomisk sikkerhet i fremtiden.
Miau blir fraktet til jernbanestasjonen med på motorsykkel. Mor har
fortalt at kjøleskapet synger på siste verset. Hun har ikke sagt at Miau
må kjøpe nytt kjøleskap.
Det trenger hun ikke si. Broren Bang kan ikke
hjelpe. Han har ikke hatt arbeid på flere måneder. Heldigvis arbeider
kona i en butikk hvor de selger reservedeler til motorsykler. De har til
mat. Men så lenge Bang ikke jobber, kan han ikke kjøpe kjøleskap. Om
han jobbet ville han bruke ett år på å spare sammen pengene som
trengtes.
Døtre til salgs
I Isaan var det de fattigste familiene som først solgte sine døtre.
De ble gjerne gitt bort som "mia noi", ekstra koner til rike menn.
Familien ble belønnet med pengegaver som takk for jenta. Andre ganger
kom det agenter som tilbød kontant betaling for jenter som ville dra til
Bangkok for å jobbe. Alle visste hva jentene fikk som jobb, men det ble
aldri uttalt med ord. Nå har det i flere år vært forbud å selge jenter
på denne måten. Det hevdes at det fortsatt foregår, om enn i mindre
målestokk.
Med Vietnam-krigen kom det amerikanske baser til Thailand. De
amerikanske soldatene var villige til å betale mye mer for jentene enn
hva thailandske menn var. Raskt vokste det opp områder som det beryktede
Pat Pong i Bangkok, og sex- og badebyen Pattaya. Jentene som dro dit
kunne forsørge sine foreldre. Mange ble gift med amerikanere og begynte å
sende penger hjem. Det hevdes at antallet "prostituerte" økte fra 20
000 til over 400 000 på grunn av amerikanerne. Korrekt eller ikke
korrekt. Den dag i dag er det utbredt med ekstra koner – mia noi. Dette
er rike menns måte å kjøpe seg sex på.
Før amerikanerne kom var det
antakelig flere hundre tusen mia noi.
Jenter som har jobbet i sexindustrien sees på som "ikke bra".
Men
stoltheten svelges med letthet når de kommer hjem med gull og penger til
TV. For hver jente som har dratt av sted for å finne chockdee, har det
blitt lettere og lettere å akseptere det som det ikke snakkes om. Så
lett at det ikke lenger er ønskelig at jentene blir hjemme for lenge av
gangen. For alle vet at de fleste ikke blir evig i yrket. Jentene er en
usikker pensjon. Det må jobbes mens de er unge og pene.
Den klimatiske faktoren
I Isaan er klimaet tørt. Når monsunen bringer regntunge skyer innover
høylandet i juni til august gir det normalt regn nok til at det kan
plantes en risavling. Men ikke hvert år. I fjor sviktet regnet, og det
ble dårlige avlinger. I slike år er pengene som strømmer hjem fra
Pattaya den største inntektskilden i mange landsbyer.
Det er årsaken til
at 80-90 prosent av jentene som arbeider steder som Pattaya er fra
Isaan.
I den sørlige og sentrale delen av landet er det industri,
fiskeri og et klima som gjør det mulig å høste ris inntil tre ganger
årlig.
Under den kalde krigen var befolkningen i Isaan nøye overvåket.
Befolkningen snakket ikke thailandsk, men for det meste Lao og Khmer,
selv om det bare ble undervist i thailandsk. Ingen vet hvor mange som
ble myrdet, mistenkt for å være kommunister. Landets rike elite ønsket
ikke å fjerne fattigdommen i Isaan. De var redd det ville styrke de
kommunistiske gruppene.
I senere år har mye blitt gjort for å tilføre Isaan arbeidsplasser og
å fjerne den verste fattigdommen. Men det er fortsatt langt igjen.
Dessuten har det meste av rikdommen tilkommet den urbane kinesiske
minoriteten. Det er de som står for det aller meste av
forretningsvirksomhet, og det er de som stadig eier mer av landet hvor
det dyrkes ris.
Poms chockdee
Det har blitt mørkt. Fra hver eneste bar dundrer musikken. Det er om å
gjøre å overdøve hverandre. Barene ligger som perler på en snor i de
aller fleste gater i Pattaya. I det rødlige skjæret fra neonlampene
smiler jentene forførende til potensielle kunder. Mange har det lange
håret flommende nedover skuldrene og kaster kokett på det når de med
hodet på skrå søker øyenkontakt.
Pom har vært heldig.
En engelskmann har betalt "barfine" for henne.
Det betyr at han har betalt 400 baht for å kunne ta henne ut av baren.
Bareieren får halvparten av disse pengene og Pom den andre halvparten.
Det er forbudt med prostitusjon i Thailand.
Bareierne kommer fra
dette ved å hevde at pengene de tar som barfine er for å dekke tapet de
påføres når jenta forlater baren. Tross alt mottar hun lønn.
Hva hun
måtte få for eventuelle seksuelle tjenester har ikke baren noe med.
Pom får en drink og takker ja til å spille billiard. Engelskmannen er
i femtiårene. Han er velstelt. For Pom, som dusjer både tre og fire
ganger enkelte dager, er renslighet viktig. Men, har hun nettopp
fortalt, er hun blakk senkes kravene. Men med skitne farranger vil hun
bare ha short-time. Hun satser ikke på en fremtid med en skitten mann.
Finne en god mann
Miau reiste i går kveld. Moren er tidlig oppe for å jage tre kyr ut
på et jorde. Kyrne kjøpte Miau til henne. Planen er å selge dem etter at
de har kalvet. Utenfor den lille butikken, hvor det selges alt fra
medisiner og cola til nudelsuppe, sitter noen av landsbyens eldre mødre.
Det er ikke mange unge kvinner i landsbyen. De har reist for å arbeide.
– Du kunne ikke hjelpe min yngste datter å finne en god mann, spør en
av kvinnene.
Hun er mor til Ying og Dao. Hun ler og smiler når hun
spør. Om det er alvor eller skjemt er vanskelig å vite. Hennes yngste
datter, Moi, er allerede 24 år. Hun skal av en eller annen grunn skånes
for Pattaya.
Men drømmen er der like fullt om at hun skal gjøre opp for
sin "bun kun".
Og penger trengs. For jentene har skaffet både TV og
vaskemaskin. Det krever strøm. Moi har fått mobiltelefon slik at
søstrene kan holde kontakt. Verden koster så mye mer enn hva en
risavling kan betale for.
Det snakkes ikke om å prostituere seg.
Alle vet hva jentene må gjøre
for å tjene penger. De er bare barjenter. De bestemmer selv hva de vil
og ikke vil gjøre. Og når så mange andre gjør det, blir det hele mer
komfortabelt. Når de reiser hjem til landsbyen blir undertøyet og
utfordrene klær liggende igjen i Pattaya.
Da er de heller ikke barjenter
lenger, men glir inn i miljøet som vanlige landsbyjenter.
Isaan område:
Jeg har tidligere lagt dette innlegget ut fra Thailandske aviser. Men fant innlegget i Norge også.
Skilte thailanske kvinner ender som prostituerte i Norge
Thailandske kvinners situasjon på
massasjeinstitutter i Oslo er blitt kartlagt av Kirkens Bymisjon. De
beskriver et bilde av sårbare kvinner som velger prostitusjon som siste
utvei.
Kirkens Bymisjon har registrert 59 massasjeinstitutter i Oslo, og
besøkt 70 prosent av instituttene. Historiene de ansvarlige for
undersøkelsen har fått fortalt, bekrefter mye av det som kommer frem i
de studiene som er gjort i forhold til denne gruppen.
- Kvinner
som jobber på massasjeinstitutter har gjerne begynt å jobbe der etter
flere år i Norge. Ofte er den umiddelbare foranledningen en skilsmisse
fra en norsk mann, men det forekommer også at kvinnene er i en presset
økonomisk situasjon som følge av at ektemann har lite inntekt,
eller/også lar kvinnene disponere lite av familiens inntekter, sier Lena
Hanssen ved Kirkens Bymisjon.
Politiet sier de ikke har prioritert prostitusjon ved massasjeinstituttene, men at dette er under revurdering.
-
Massasjeinnsituttene er ikke de områdene som har hatt størst
prioritering hos oss. Situasjonen vi nå er blitt informert om tilsier at
det er mulig vi må dreie virksomheten vår noe, sier Einar Aas, sjef for
Org krim ved Oslo politidistrikt.
Skiller seg fra norske menn
Det
thailandske miljøet skiller seg ut fra andre prostitusjonsmiljøer med
kvinner fra andre land ved at kvinnene er bofaste i Norge og derfor har
en type oppholdstillatelse som medfører rettigheter i det norske
samfunnet, som for eksempel retten til å ta seg arbeid. Dette skyldes at thailandske kvinner i Norge oftest har kommet gjennom familiegjenforening med en norsk ektefelle.
De
thailandske kvinnene som er involvert i prostitusjon kommer med andre
ord ikke til Norge for å selge seksuelle tjenester, men debuterer i
prostitusjon først etter flere år. Dette gjelder også de med
prostitusjonserfaring fra Thailand (Tveit & Skilbrei 2008).
-
De antar at deres muligheter på det norske arbeidsmarkedet er små,
kjenner ofte ikke til at de har rett til ulike bistands- og
stønadsordninger, og søker mot massasjeinstituttene, der de har grunn
til å tro de kan få jobb. Med intensjon om å jobbe som massør havner de i
en situasjon der det fra kundens side forventes seksuelle tjenester, en
forventning de, overlatt til seg selv, kan oppleve at de har små reelle
muligheter for å avvise, sier sosialkonsulent ved Nadheim, Lena
Hanssen.
Vet ikke om rettigheter
Kvinner som kommer til
Norge gjennom ekteskap med en nordmann er blitt en sterkt voksende
gruppe de siste 15 årene i følge Fafo. Hovedandelen kommer fra Thailand,
og man regner med at det hvert år giftes cirka 600 thailandske kvinner
med norske menn i Norge.
- Mange velger å bli værende i
svært vanskelige forhold fordi de er avhengige av sine norske ektemenn,
og kjenner ikke til sine rettigheter, sier Guri Tyldum, en av landets ledende forskere innen prostitusjon og trafficking.
-
En thailandsk kvinne fortalte at hun hadde fått råd om å bare ”holde
ut”. Hun var i et voldelig forhold, men hadde blitt rådet av sine
thailandske venninner til å bare holde ut til det var gått tre år, og
hun ville få bosettingstillatelse, sier Lena Hanssen.
Informasjon på thailandsk
-
Svært få av de vi har pratet med kjenner til sine rettigheter i Norge.
For mange kunne det nok vært av stor betydning å få informasjon på et
tidligere tidspunkt, sier sosialkonsulent Lena Hanssen ved Kirkens
Bymisjon.
Nadheim er Kirkens Bymisjons senter for kvinner og menn
med prostitusjonserfaring, og drives av Kirkens Bymisjon. De arbeider nå
med å annonsere på nett og oppsøke massasjeinstitutt for å gi kvinnene
informasjon.
Problemet oppstår ofte for thailandske kvinner som
gifter seg med er ressurssvake menn, i følge forskningen. Mange
thailandske kvinner som kommer til krisesentrene, har menn med rus og
psykiske problemer. Noen kan være voldelige, andre er bare svært
kontrollerende ifølge Fafo.
- Innvandringssystemet legger opp til
at mannen er integreringsansvarlig. Dette er en sammensatt gruppe, og
det er viktig ikke å gruppere alle thailandske kvinner og norske menn
innenfor denne gruppen. Jeg kjenner til mange norske menn som gjør en
kjempejobb med å integrere sine kvinner i det norske samfunnet, men hvis
ikke ektemannen hjelper til står de ofte helt alene, sier forsker Guri
Tyldum.
1. januar i år var det registrert 13.293 personer med thailandsk bakgrunn i Norge.
Den thailandske ambassaden i Oslo har et eget telefonnummer for kvinner som opplever vold og mishandling av norske menn.
Konsul Teeraboon Boonwit får 150-200 henvendelser fra thailandske kvinner i året.
Foto: Privat
Thailandsk nødtelefon i Norge
Til leserne: NRK.no har nødnummeret for thailandske kvinner, men har valgt å ikke publisere det for å unngå misbruk.
Over 7000 thailandske kvinner har kommet til Norge de siste 20 årene for å gifte seg med norske menn.
Flere av disse opplever vold og mishandling i hjemmet og ambassaden
har derfor ett telefonnummer der de kan henvende seg 24 timer i døgnet. – Vi har hatt et slikt nummer der de kan ringe døgnet rundt
siden jeg kom til Norge for to år siden, sier konsul Teeraboon Boonwit
ved den thailandske ambassaden i Norge til NRK.no.
Han har ikke egne tall for hvor mange som ringer 24-timerstelefonen,
men forteller om mange henvendelser om vold og annen mishandling både på
telefonen og når han møter thailandske kvinner på reiser rundt i Norge. – Vi får mellom 150 og 200 henvendelser i året, sier Teeraboon Boonwit.
Også frivillige grupper
Ambassaden opplyser at ikke alle henvendelsen kommer fra kvinner som opplever vold. – En del kontakter oss fordi mennene deres nekter dem å lage thailandsk mat, sier Teeraboon Boonwit til NRK.no.
Konsulen forteller også at det finnes støttegrupper av thailandske kvinner som hjelper sine medsøstre. – Vi har blant annet frivillige grupper i Oslo, Trondheim,
Stavanger og Ålesund som følger opp de som tar kontakt. sier Teeraboon
Boonwit.
13.000 fra Thailand
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bodde det 1. januar i år 13.293 personer med thailandsk bakgrunn i Norge.
Den thailandske ambassaden opplyser til NRK at det store flertallet av disse er kvinner som er gift med norske menn. I en rapport fra 2008 om familieinnvandring og ekteskapsmønster for SSB ble det opplyst at i perioden fra 1990 til 2006 kom det cirka 4900 kvinner fra Thailand for å gifte seg i Norge.
Til sammenligning var det 100 thailandske menn som kom til Norge for å gifte seg i den samme perioden.
Innvandring til Norge for å gifte seg med norske statsborgere som ikke har innvandrerbakgrunn.
Land
Antall
Thailand
7664
Filippinene
3515
Russland
3416
USA
2930
Tyrkia
1523
Polen
1516
Storbritannia
1485
Tallene gjelder for perioden 1990-2010
Kilde SSB
Kraftig overvekt på krisesentrene
På krisesentrene i Norge er personer med innvandrerbakgrunn kraftig overrepresentert. Statistikk fra krisesentersekretariatet viser at 63 prosent av beboerne på krisesentrene i 2010 hadde innvandrerbakgrunn.
Det er en kraftig økning fra en andel på 43 prosent av beboerne i 2003.
+47 24 14 45 70
post@gouda.no
1. januar i år var det registrert 13.293 personer med thailandsk bakgrunn i Norge.
Konsul Teeraboon Boonwit får 150-200 henvendelser fra thailandske kvinner i året.
