Thai Bloggen Norway

 Kilde: 

http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20040608/thailands_barjenter_oppfyller_modrenes_drommer/

Thailands barjenter oppfyller mødrenes drømmer

Lavsesong - I lavsesongen kan det være mange jenter og få kunder.

Foto: Terje Engø

Hvert år reiser tusener av thailandske jenter fra landsbygda til Bankok eller Pattaya. Der skal de tjene penger som barjenter for å oppfylle sin "bun kun" – takknemlighetsgjelden til foreldrene.

12.06.2004 00:00 – Av Terje Engø

 

Thailand og sexindustrien

Det finnes ingen sikre tall med hensyn til størrelsen på Thailand sin sexindustri. Tallene som gis fra frivillige organisasjoner er ofte atskillig høyere enn de virkelige. Årsaken er at organisasjonene trenger penger til sine prosjekter. Den thailandske regjeringen mener det korrekte tallet er cirka 90 000 prostituerte i Thailand, hvorav 18 000 er under den seksuelle lavalderen på 18 år. En studie foretatt av thailandsk Røde Kors anslår antallet under 18 år til 30-40 000, samtidig som antallet voksne prostituerte er estimert til cirka 200 000. Det finnes andre organisasjoner som opererer med tall på opptil 1,5 millioner. Totalt bor det nesten 65 millioner mennesker i Thailand.

Antallet prostituerte er avhengig av definisjoner. Er det snakk om antall aktive eller antall som har vært aktive – og hva som defineres som sexindustri. Barjenter definerer seg selv sjelden som prostituerte, da de selv bestemmer hvem de er sammen med, normalt ikke avtaler pris for seksuelle tjenester, men håper på at kunden er "gavmild".

Det antas at 5-8000 av de under den seksuelle lavalderen er barn som er smuglet inn fra Kina, Kambodsja, Burma og Laos.

Prostitusjon er forbudt i Thailand, men lovene omgås. Nå vurderer regjeringen legalisering og registrering, samt skattelegging av de prostituertes inntekter.

Thailand har de siste årene fått på plass nye, strenge lover som skal stoppe eller redusere antallet prostituerte barn. En person som har sex med noen under den seksuelle lavalderen kan idømmes straff på inntil 20 år. Halliker som tjener penger på mindreårige kan risikere 15 års fengsel.

Flere nordmenn har de siste årene blitt arrestert i Thailand etter å ha hatt sex med mindreårige. Men mange har sluppet unna på grunn av et korrupt politi. For kort tid siden fikk politisjefen i sexbyen Pattaya sparken på grunn av korrupsjon. I senere tid har det også vært en rekke razziaer hvor pedofile har blitt arrestert.

Miau skal til Bangkok i kveld. Tre dager hjemme i landsbyen, noen kilometer utenfor provinsbyen Buriram, får holde. Det har vært dårlige tider en stund. Først var det SARS-viruset, så kom fugleinfluensaen, og nå har etnisk uro i sør redusert antallet turister. Som om ikke det var nok, stadige politirazziaer på Nana Entertainement Center har gjort at flere av de faste gjestene har begynt å holde seg unna. Miau tjener mindre enn hun gjorde før.

I den lille landsbyen bor det rundt tre hundre mennesker. Et sted mellom ti og femten av landsbyens unge kvinner arbeider til enhver tid som barjenter eller go-go-dansere i Pattaya eller Bangkok. I fjor sviktet risen, og gjelda til kineserne økte for mange av risbøndene. For et par av jentene i landsbyen, Ying og Dao, var det ikke noe alternativ. De hadde forsøkt å etablere en internettkafé. Forsøket lyktes ikke, sparepengene var borte. Nå er drømmen en farrang som kan bringe chockdee siste utvei.

Chokdee, bun kun og mia noi er viktige begreper i thailandsk kultur.  

• Chockdee er lykke i materiell forstand.  

• Bun kun er forpliktende takknemmelighetsgjeld.  

• Mia noi betyr på godt norsk kone nummer to. Ingen elskerinne, men en kone.
•  

Miau har thailandsk kjæreste. Han visste ikke at hun danset, bare kledd i en beskjeden bikini, på Nana Entertainement Center da de traff hverandre. Nå har han akseptert hennes yrke og det som følger med. At hun tilbringer natt etter natt i selskap med farranger – hvite menn. Skal de få et hus som er mer enn blikkplater og plank, må Miau fortsette å jobbe. Kjæresten har skaffet seg jobb som bygningsarbeider i Bangkok. De nettene Miau ikke er sammen med en farrang deler de rom.

For over ti år siden skrev den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen ILO, etter at de hadde intervjuet 50 thailandske kvinner som jobbet på massasjeinstitutter i Bangkok:

"Migrasjonen til Bangkok ga dem et inntektsnivå som var formidabelt sammenlignet med en normal inntekt ute på landsbygda. I løpet av et par år med arbeid kunne familien bygge et hus med en kvalitet og størrelse som få mennesker på landsbygda kunne håpe å spare sammen til i løpet av sitt liv. Vår undersøkelse viste klart at jentene følte de hadde foretatt en perfekt og rasjonell beslutning sett i forhold til sosial og økonomisk struktur."

Hi you sexy man

Det er tidlig på ettermiddagen i sidegaten Soi 6. Barene ligger tett. I hver eneste bar er det alt fra en håndfull til flere titalls jenter.

– Hi you, you like cold beer?

– Hi you sexy man!

Tilropende strømmer mot enslige menn i alle aldre og fasonger som beveger seg forbi barene.

I Kangaroo Bar er det stille. Pom fra Buriram har ikke hatt hellet med seg på flere dager. For fire dager siden spanderte en finne seks drinker på henne. 

For hver drink tjente hun 35 baht (knappe seks kroner). Det ble litt penger den kvelden. 

Men lønna på 2500 baht (400 kroner) som hun får fra baren blir det ikke nok. 

Bare det lille rommet hun deler med søsteren betaler hun 1400 baht i måneden for. 

Hun må ha mer chockdee hvis det skal bli penger å sende hjem. Det er snart tid for å plante ris. Faren har ikke penger verken til såkorn eller gjødsel. Det han tjente på risen i fjor er for lengst brukt på rissprit. Bedre blir det ikke av at han måtte låne penger av kineserne for å kjøpe en ny bøffel.

 

Tjener ti gange så mye

Jentene fra landsbyen som arbeider som go-go-jenter, kan tjene 20-30 000 baht, eller 3-5000 kroner, i måneden.

Enkelte gode måneder kan de tjene enda mer. Hjemme i landsbyen kan de arbeide på rismarkene i fire til seks uker hvert år. Der tjener de 100 baht, 16-17 kroner, for en lang dag, med krumbøyd rygg i stekende sol.

De siste årene har det blitt bygget fire nye staselige hus i landsbyen. Det første bygget Nok da hun kom hjem etter fire år som "klubbvertinne" i Japan. 

Over en million baht kostet det huset. 

I fjor måtte hun selge. Hun hadde spillegjeld til kineserne. Nå prøver hun å skjule med sminke at hun har passert 40 år, før hun finner sin plass på en av Pattayas titusener av barkrakker.

En amerikaner bygget også et hus for sin tiltenkte kone Noi. Han døde i en ulykke i USA for et par måneder siden. Han hadde ordnet seg en livsforsikring, så hans tiltenkte skulle være sikret om noe gikk galt. Det er fortsatt ikke kommet penger fra forsikringsselskapet. 


Noi teller på fingrene om hun skal dra tilbake til Pattaya. Uansett er det bare snakk om tid før hun må dra.

Pattaya og Bangkok er alternativet til det å slite noen få uker årlig på rismarkene. Eller Noi kan se seg om etter en jobb inne i Buriram. 

Det finnes mange kinesere som trenger arbeidskraft. 60 timers uke, 4-600 kroner i måneden. Tre år i Pattaya har gitt Noi en smak på goder som en slik lønn ikke vil gi rom for. Et annet hus er nettopp fullført – en britisk lærer har bygget hus for seg og sin kone. Også en tysker bygger hus for sin tilkommende. Det er økonomisk velstand for noen i landsbyen. De nye husene som bygges skaper arbeid.

– Vi er skuespillere

Langs gatene i Pattaya vandrer det selgere som selger kjoler og sexy undertøy til jentene, klesplagg jentene aldri ville drømt om å bruke hjemme i landsbyen. For hjemme vokter åndene over alt som skjer. Om kvelden tennes det røkelsespinner for åndene som bor i de små åndehusene. Det kokes mat, som gis som almisser, til munkene når de kommer fra tempelet tidlig om morgenen. Elskov forgår i stillhet, uten at for mange klesplagg fjernes. Dydighet er en del av tradisjonen.

– Farrangene liker at vi har slike klær, sier Pom. – Når vi er med farrangene må vi være som skuespillere. 

Noen liker oss slik, andre slik. Men det gjør ikke noe hvis de er snille og gavmilde.

Hun vinker en selger videre. Skal hun kjøpe noe må hun ha penger, for å få penger må hun først få tak i en farrang. Men Pom er ikke alene.

Det er til enhver tid et sted mellom 15 000 og 22 000 jenter i Pattaya som alle håper på chockdee. I lavsesongen kan de gå dager mellom hver gang en farrang viser interesse.

Når det først skjer er det viktig å gjøre alt korrekt, slik at det ikke bare blir "short-time". 

Det er "long-time" som gjelder. For long-time kan føre til virkelig chockdee. Et forhold til en som kan bli en fremtidig ektemann eller i hvert fall velgjører.

– Porn, sier Pom stille, med tydelig respekt, har tre boyfriends. En engelskmann og to tyskere. De sender alle sammen penger hver eneste måned. Hun har virkelig chockdee. Jeg har ingen. Snart to år, og fortsatt ingen. Kanskje jeg ikke er vakker nok.

Gift bort som 13 åring

Tvers over veien bygger en annen jente sitt hus. Delvis fullført med erstatningspengene fra en engelskmann som "giftet" seg med henne da hun var 13 år, delvis med penger fra en franskmann.

– Jeg dro ikke til Pattaya for å leve av å selge kroppen min. 

Jeg dro dit fordi jeg ville finne en måte å forsørge mitt da fireårige barn, og oppfylle min "bun kun" overfor foreldrene mine, forteller 23-årige Pha. 

Hennes lille sønn fylte ett år noen dager før hun reiste. Faren, som livnærte seg som pusher av amfetamin, ble skutt rett etter at barnet var født, antakelig av politiet. Hennes første kunde var en franskmann. Da melkespreng gjorde at morsmelken strømmet fra brystene hennes, ville han ikke ha sex med henne. 

Men i et par uker var han hennes velgjører. Deretter begynte hun jakten på nye, potensielle velgjørere. Lange kvelder og netter i baren. Ofte var tips og profitt fra drinkene hun klarte å svelge unna den eneste inntekten. – Jeg drakk en gang elleve tequilaer på en kveld, forteller hun, og fortsetter:

– Mor hadde mye rismark da hun giftet seg med far. Men for hvert år vokste lånegjelda til kineserne. 

De årene avlingen sviktet var det ikke mulig å betale tilbake. Når avlingene var normale var resultatet bare at gjelda ikke vokste ytterligere. Til slutt måtte mor selge før kineserne kom og tok jorda. Da ville de hatt enda mindre tilbake.

Nå leier faren rismark av kineserne. I fjor var avlingene under halvparten av normalt. Slitet på rismarka ga lite tilbake.

– Jeg er heldig. Livet har gitt meg chockdee. Jeg kan gjøre opp min "bun kun", sier Pha. "

Bun kun" er en takknemlighetsgjeld thailendere bærer på til foreldre og alle som har hjulpet dem gjennom livet. Mer symbolsk blir det sagt at morsmelken skal tilbakebetales. 

Denne gjelden er foreldrenes pensjon. 

Men den var også den viktigste årsaken til at unge thailandske jenter tidligere aksepterte stilltiende å brødfø sine foreldre ved å prostituere seg. 

Den var også årsaken til at Pha ikke protesterte da hun ble giftet bort. Familien fikk tusen pund og håp om økonomisk sikkerhet i fremtiden.

Miau blir fraktet til jernbanestasjonen med på motorsykkel. Mor har fortalt at kjøleskapet synger på siste verset. Hun har ikke sagt at Miau må kjøpe nytt kjøleskap.

Det trenger hun ikke si. Broren Bang kan ikke hjelpe. Han har ikke hatt arbeid på flere måneder. Heldigvis arbeider kona i en butikk hvor de selger reservedeler til motorsykler. De har til mat. Men så lenge Bang ikke jobber, kan han ikke kjøpe kjøleskap. Om han jobbet ville han bruke ett år på å spare sammen pengene som trengtes.

Døtre til salgs

I Isaan var det de fattigste familiene som først solgte sine døtre. 

De ble gjerne gitt bort som "mia noi", ekstra koner til rike menn. Familien ble belønnet med pengegaver som takk for jenta. Andre ganger kom det agenter som tilbød kontant betaling for jenter som ville dra til Bangkok for å jobbe. Alle visste hva jentene fikk som jobb, men det ble aldri uttalt med ord. Nå har det i flere år vært forbud å selge jenter på denne måten. Det hevdes at det fortsatt foregår, om enn i mindre målestokk.

Med Vietnam-krigen kom det amerikanske baser til Thailand.




De amerikanske soldatene var villige til å betale mye mer for jentene enn hva thailandske menn var. Raskt vokste det opp områder som det beryktede Pat Pong i Bangkok, og sex- og badebyen Pattaya. Jentene som dro dit kunne forsørge sine foreldre. Mange ble gift med amerikanere og begynte å sende penger hjem. Det hevdes at antallet "prostituerte" økte fra 20 000 til over 400 000 på grunn av amerikanerne. Korrekt eller ikke korrekt. Den dag i dag er det utbredt med ekstra koner – mia noi. Dette er rike menns måte å kjøpe seg sex på. 

Før amerikanerne kom var det antakelig flere hundre tusen mia noi.

Jenter som har jobbet i sexindustrien sees på som "ikke bra".

Men stoltheten svelges med letthet når de kommer hjem med gull og penger til TV. For hver jente som har dratt av sted for å finne chockdee, har det blitt lettere og lettere å akseptere det som det ikke snakkes om. Så lett at det ikke lenger er ønskelig at jentene blir hjemme for lenge av gangen. For alle vet at de fleste ikke blir evig i yrket. Jentene er en usikker pensjon. Det må jobbes mens de er unge og pene.

Den klimatiske faktoren

I Isaan er klimaet tørt. Når monsunen bringer regntunge skyer innover høylandet i juni til august gir det normalt regn nok til at det kan plantes en risavling. Men ikke hvert år. I fjor sviktet regnet, og det ble dårlige avlinger. I slike år er pengene som strømmer hjem fra Pattaya den største inntektskilden i mange landsbyer. 

Det er årsaken til at 80-90 prosent av jentene som arbeider steder som Pattaya er fra Isaan. 

I den sørlige og sentrale delen av landet er det industri, fiskeri og et klima som gjør det mulig å høste ris inntil tre ganger årlig.

Under den kalde krigen var befolkningen i Isaan nøye overvåket. 

Befolkningen snakket ikke thailandsk, men for det meste Lao og Khmer, selv om det bare ble undervist i thailandsk. Ingen vet hvor mange som ble myrdet, mistenkt for å være kommunister. Landets rike elite ønsket ikke å fjerne fattigdommen i Isaan. De var redd det ville styrke de kommunistiske gruppene.

 I senere år har mye blitt gjort for å tilføre Isaan arbeidsplasser og å fjerne den verste fattigdommen. Men det er fortsatt langt igjen. Dessuten har det meste av rikdommen tilkommet den urbane kinesiske minoriteten. Det er de som står for det aller meste av forretningsvirksomhet, og det er de som stadig eier mer av landet hvor det dyrkes ris.

Poms chockdee

Det har blitt mørkt. Fra hver eneste bar dundrer musikken. Det er om å gjøre å overdøve hverandre. Barene ligger som perler på en snor i de aller fleste gater i Pattaya. I det rødlige skjæret fra neonlampene smiler jentene forførende til potensielle kunder. Mange har det lange håret flommende nedover skuldrene og kaster kokett på det når de med hodet på skrå søker øyenkontakt.

Pom har vært heldig. 

En engelskmann har betalt "barfine" for henne. Det betyr at han har betalt 400 baht for å kunne ta henne ut av baren. Bareieren får halvparten av disse pengene og Pom den andre halvparten.

Det er forbudt med prostitusjon i Thailand. 

Bareierne kommer fra dette ved å hevde at pengene de tar som barfine er for å dekke tapet de påføres når jenta forlater baren. Tross alt mottar hun lønn.

Hva hun måtte få for eventuelle seksuelle tjenester har ikke baren noe med.

Pom får en drink og takker ja til å spille billiard. Engelskmannen er i femtiårene. Han er velstelt. For Pom, som dusjer både tre og fire ganger enkelte dager, er renslighet viktig. Men, har hun nettopp fortalt, er hun blakk senkes kravene. Men med skitne farranger vil hun bare ha short-time. Hun satser ikke på en fremtid med en skitten mann.

Finne en god mann

Miau reiste i går kveld. Moren er tidlig oppe for å jage tre kyr ut på et jorde. Kyrne kjøpte Miau til henne. Planen er å selge dem etter at de har kalvet. Utenfor den lille butikken, hvor det selges alt fra medisiner og cola til nudelsuppe, sitter noen av landsbyens eldre mødre. Det er ikke mange unge kvinner i landsbyen. De har reist for å arbeide.

– Du kunne ikke hjelpe min yngste datter å finne en god mann, spør en av kvinnene. 

Hun er mor til Ying og Dao. Hun ler og smiler når hun spør. Om det er alvor eller skjemt er vanskelig å vite. Hennes yngste datter, Moi, er allerede 24 år. Hun skal av en eller annen grunn skånes for Pattaya. 

Men drømmen er der like fullt om at hun skal gjøre opp for sin "bun kun". 

Og penger trengs. For jentene har skaffet både TV og vaskemaskin. Det krever strøm. Moi har fått mobiltelefon slik at søstrene kan holde kontakt. Verden koster så mye mer enn hva en risavling kan betale for.

Det snakkes ikke om å prostituere seg. 

Alle vet hva jentene må gjøre for å tjene penger. De er bare barjenter. De bestemmer selv hva de vil og ikke vil gjøre. Og når så mange andre gjør det, blir det hele mer komfortabelt. Når de reiser hjem til landsbyen blir undertøyet og utfordrene klær liggende igjen i Pattaya. 

Da er de heller ikke barjenter lenger, men glir inn i miljøet som vanlige landsbyjenter.

Isaan område: