Kvinner misbruker krisesentre

I går skrev jeg om hvordan kvinner bruker misbruker krisesenter .

I dag skal jeg vise leserne dette.

Kilde:
http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kvinner-misbruker-krisesentre-3064072.html
























Rekordmange mange utenlandske kvinner flykter fra voldelige ektemenn til krisesentre landet over. Et ukjent antall kvinner dikter opp en voldshistorie og leverer falsk anmeldelse til politiet.
Noen utenlandske kvinner velger dette i et desperat forsøk på å få oppholdstillatelse i Norge.

Sjokkopplevelse

Jan og Erik har opplevd sitt livs mareritt; å bli falsk anmeldt for vold mot sin kjæreste.
– Jeg satt en kveld og så på TV og slappet av. Plutselig ringte det på døren og utenfor sto to politifolk. Følelsen var ekstrem da de ikke kunne si hvorfor de var der. De hadde fått beskjed om å bringe meg inn til politikammeret, forteller Jan.

Mannen fra Vestlandet ble kastet på glattcelle, uten å ane hvorfor.

– Det var sjokkende, jeg visste ikke hva jeg var anklaget for. Når jeg lå på glattcelle om natten var det masse tanker som raste igjennom hodet. Det var en forferdelig tøff opplevelse.

– Hvordan? 
 
– Du har hørt og tror at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist, men her var du skyldig inntil du kunne bevise din uskyld. Det var forferdelig, du fikk en sånn Kafka-følelse, sier Jan.
Mannen som er velutdannet og i jobb, mener det er skremmende at man kan bli arrestert og kastet på glattcelle slik han opplevde. Han mener politiet overreagerte og at man bør ta lærdom av slike overgrep.

– Og det er ille at et menneske bare kan komme med falske anklagelser og slippe fri uten følger, sier Jan.

Samme skjebne

De to mennene er fra Vestlandet, har lidd samme skjebne, og møtes for første gang når TV 2 introduserer disse for hverandre. Fellesnevneren er at begge hadde forhold til en kvinne fra et annet kontinent. Etter en tid oppsto det problemer i forholdet.

 Kvinnene valgte å oppsøke krisesenteret, og leverte en falsk politianmeldelse for voldsbruk:

– Når du er uskyldig og må kjempe for å motbevise påstandene, er det alltid noen rundt deg som tenker, ja det kan vel være noe i dette. Ingen røyk uten ild. Du står på tiltalebenken og det er veldig tungt, sier Erik.

Erik mener at kvinner som er desperate nok og ikke ønsker å returnere til eget hjemland er villige til å dra strikken langt.

– Jeg har hørt at det ligger oppskrift på nettet og at det verserer såkalte fremgangsmåter for hvordan man kan bli værende i Norge, sier Erik.

Han tror krisesentrene i noen tilfeller er naive. 

– Det er neppe tvil om at en som havner i en situasjon hvor hun risikerer å bli sendt ut av landet, gjerne snakker med venninner og får høre om andre som har vært i samme stilling og som gjerne går til krisesenteret. At det er løsningen på deres problemer å levere en falske anklagelse, slik at det kan hjelpe dem til å bli værende i Norge, forklarer Jan.

Kvinner skal beskyttes

Norsk lov skal beskytte utenlandske kvinner som opplever mishandling i forhold med norske menn. Hvert år utsettes mange kvinner for fysisk og psykisk mishandling. Mange kvinner velger å bli i voldelige forhold fordi de ellers vil bli kastet ut av landet. Mange menn truer kvinnene med nettopp dette.
Kvinner som har vært gift i tre år, kan skille seg uten risiko for å bli vist ut av landet.
Flere hundre utenlandske kvinner har de siste årene fått opphold i Norge på bakgrunn av vold og overgrep. UDI bekrefter at noen titalls kvinner de siste årene har fått avslag fordi man rett og slett ikke tror på historiene, og fordi de åpenbart har forsøkt å lure systemet.

AvdelingsdirektørKarl Erik Sjøholt i UDI. Foto: TV 2 – I noen tilfeller så mener vi at historien ikke er troverdig eller at det er uoverensstemmelser og uklarheter i historien som fører til at vi da ikke har gitt en tillatelse, sier Karl Erik Sjøholt, avdelingsdirektør i UDI.

Sjøholt opplyser at regelverket er laget for å beskytte kvinner som er utsatt for mishandling i et samliv. Terskelen for å bli trodd er lav.

– Vi får hvert år mellom 100–200 søknader fra kvinner som har vært utsatt for mishandling. Vår erfaring viser at i de aller fleste av disse sakene så får kvinnene en tillatelse, sier Sjøholt.
Både Per og Erik mener at krisesentrene skal bestå. De er begge enig i at mange kvinner misbrukes og utsettes for grov vold i forhold.

Anmeldt for drapsforsøk

Men de to mennene leser voldssaker med et annet blikk i dag. Står det om overgrep og vold mot kvinner i avisene, så blir begge slått av tanken: kan kvinnen ha et motiv, er hennes historie sann? De to påpeker at misbruk av krisesentre og falske anmeldelser ødelegger for kvinner som trenger beskyttelse.

– Jeg satt i avhør etter en natt på glattcelle. Dagen etter så gikk vi igjennom hele anmeldelsen, sier Jan.

– Hvor grove beskyldninger ble rettet mot deg?
 
– Det var helt ekstremt, det ble påstått et mordforsøk, svarer Jan.

Heldigvis kunne han bevise at han var på jobb på det tidspunktet det angivelige drapsforsøket skulle ha funnet sted. I saker hvor kvinner anmelder menn for vold ender det ofte med påstand mot påstand og sakene henlegges på bakgrunn av bevisets stilling. I mange tilfeller til kvinners ugunst. Og i motsatt fall, og i noen få tilfeller, får ikke mannen renvasket seg.

Renvasket

I dag er de to mennene renvasket, men de orker ikke belastningen med å stå fram med navn og bilde. Hensynet til familie og nær omgangskrets er viktig. Dessuten forteller de to at mange, uansett vil tro at det kanskje ligger noe bak, likevel:

– Du får en sak hengende over deg uansett hvor uskyldig du er, og det får du ikke vridd deg ut av. Du får ikke renvasket navnet ditt. Er du først anklaget, så ligger det der for alltid, sier Erik.

– Hva tenker du nå i ettertid? 
 
– Jeg vil ha problemer med å binde meg til en kvinne. Dette har preget meg sterkt, og jeg tror at frykten for å gjenoppleve dette vil sitte i meg i lang tid fremover, sier Erik til TV 2 Nyhetene.

– Jeg tror ikke at det er store problemer om en eller tre får opphold på falsk grunnlag, men hvis det skal medføre at en person blir sittende i fengsel på grunn av falske anklager, synes jeg det er negativt og mye verre, sier Jan.

Han forteller at han har fått angstproblemer i ettertid.

– Når jeg hører lyden av politisirener knyter det seg i magen. Jeg har rett og slett får en angst for politiet, sier Jan.

Erkjenner misbruk

Norsk Krisesenterforbund som er en paraplyorganisasjon for flere av landets krisesentre, tror ikke problemet med falske anklager er stort, men erkjenner at krisesentrene kan utnyttes av kvinner:

– Et velferdstilbud vil alltid kunne bli misbrukt, eller at man urettmessig bruker det, sier daglig leder Wenche Holmberg Nielsen ved Norsk Krisesenterforbund.

Daglig leder Wenche Holmberg Nielsen ved Norsk Krisesenterforbund. Foto: TV 2 Hun presiserer at krisesentrene er et lavterskeltilbud hvor man ikke trenger henvisning og hvor man kan oppsøke tilbudet selv.
– Så det skal man ikke se bort ifra at det kan skje, sier Holmberg Nielsen, som mener at krisesentrene i utgangspunktet alltid skal tro på kvinnene som oppsøker tilbudet.

– I de tilfellene vi snakker om, henges en tredjepart ut for at kvinnen skal oppnå en fordel på mannens bekostning. 
 
– Det er klart at det gjør dette alvorlig, men krisesentrene er veldig klare over at det er kvinnens versjon vi hører. Når man skal skrive rapporter og dokumenter så blir det lagt veldig vekt på at det er kvinnens versjon. Dessuten er det jo sånn at i de fleste tilfellene hvor kvinner kommer inn så er det veldig mange andre samarbeidspartnere som blir koblet inn som advokat, politiet, sosialkontor, barnevernet. Det er ganske mange instanser som kan avsløre en urettmessighet når det skjer, sier Holmberg Nielsen.

Kjent problemstilling

Advokat Marte Svarstad Brodtkorb mener falske voldsanklager er en kjent problemstilling i advokatkretser. TV 2 har snakket med flere advokater som bekrefter dette. Det påpekes at det er snakk om et rettssikkerhetsmessig problem:
– Det er klart det er kjent, men igjen så er advokatene også redd for å si noe negativt fordi alle ønsker at de kvinnene som har vært utsatt for jævlige ting, skal få hjelp og bli vernet. Vi skal ikke lage det vanskeligere for disse. Men likevel mener jeg at det er vår plikt å si i fra at nå må vi passe på rettssikkerheten, forklarer Svarstad Brodtkorb.
Hun mener det er viktig å oftere stille kritiske spørsmål til en del kvinner:
– Det jeg har sagt lenge er at om det er noen uskyldig dømte i norske fengsler, så må det være menn som har beskyldninger rettet mot seg av kvinner som har vært innom et krisesenter, sier Brodtkorb.
Og problemet er at ved krisesentrene starter hele prosessen, med å skrive dokumenter som ofte danner grunnlaget for sakene.

Ingeniøren:

Det som disse kvinnene aldri tenker på med sitt spill.Er at det finnes parter som blir uskyldig berørt på deres spill for å komme seg inn til Norge med fast opphold.

Jeg selv fikk et barn med min xkone, og hennes tanker var egentlig kun fast opphold i Norge.

At vår felles barn tok skader, det ga hun blanke i. Bare at hun ble sikret i det norske veldferdsamfunnet.


Jeg tar nå å vise lesere av bloggen hva som skjer med barn på dette bedrageriet, som flere menn har opplevd med å være gift med en utenlansk bedrager ektefelle.

Men dette tenker ikke den utelandske ektefellen noe på. Det er kun hennes egene behov for å sikre seg Norsk statsborgerskap som skal dekkes.

Jeg lurer på om de advokatene som krisesentrene har engasjert noen gang har tenk på hvilken skader dem gjør på de minste .

Men så lenge det de kan knuse et mannebein i retten med sine rødstrømpe holdninger så er det vel helt greit?


-----------------



Kilde:
http://www.mamma.no/barnet-ditt/slik-takler-du-samlivsbruddet-0

Over halvparten av alle foreldre som skiller seg har svært store konflikter om barna. Enda flere krangler etter samlivsbruddet. Det kan få alvorlige konsekvenser for de minste.

 

Tekst: SOLRUN DREGELID  Foto: Thinkstock 23 oktober, 2012 - 12:58

– Foreldrekonflikt er forbundet med lavere selvtillit, rusproblemer, et høyere nivå av depresjon, angst, aggresjon og selvskading og dårligere psykisk helse, skoleprestasjoner og mellommenneskelige relasjoner, sier Ellinor F. Major ved Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Hun referer fra en nyutgitt rapport fra FHI som dreier seg om konflikter mellom foreldre og hvilke konsekvenser disse kan ha for barna.

Rapporten støtter opp om resultater professor og psykolog Frode Thuen kom frem til i 2005. Nemlig at: «Konflikter mellom foreldrene er blant de viktigste årsakene til psykiske og sosiale problemer blant barn som ikke bor sammen med begge foreldre.»

Thuen kom også frem til at hele 56 prosent av foreldre som går fra hverandre, har svært store konflikter om barna i etterkant av samlivsbruddet. Gjennomsnittlig seks år etter bruddet, har 33 prosent fremdeles konflikter og 10-15 prosent har et høyt konfliktnivå.

Ifølge SSB opplever rundt 10 000 barn under 18 år skilsmisse hvert år.  Rundt 6500 av dem er under 12 år. I tillegg rammes mange barn av samlivsbrudd mellom samboere. Hvor mange dette er, har man ikke sikre tall  på. Det er altså svært mange barn som blir tvunget til å stå midt i stormen mellom mor og far. Det kan få alvorlige konsekvenser for dem.



PENGER OG BARN ER BETENT. 


Å dra med seg gamle konflikter fra parforholdet etter bruddet er vanlig. Det ser familieterapeut Jon Aarsland ved familievernkontoret i Sør-Rogaland. På sitt kontor  har han møtt tusenvis av foreldrepar som ønsker å gå fra hverandre.

– Det er ofte mye bitterhet og åpne sår etter et samlivsbruddet som parene ikke klarer å legge fra seg. Når de i utgangspunktet er på krigsstien, ønsker de ofte å hevne seg, og samarbeid blir vanskelig. Det resulterer ofte i at de krangler om to ting:  Økonomi og barnefordeling. Det som ofte skjer er at mor ikke ønsker å gi fra seg ansvaret for barna mens far ønsker å være mer tilstede. Diskusjonene om økonomi går ut på hvem som skal ha huset og hvor mye mor eller far skal få i barnebidrag, sier Aarsland.

Han mener mange par kunne hatt godt av å mekle mer enn den obligatoriske timen for å komme frem til et godt samarbeid om barna, men det ønsker majoriteten ikke.  

Hele 66 prosent av alle foreldrene med et høyt konfliktnivå velger å avslutte meklingen etter én time. Deretter går mange til retten. Antallet barnefordelingssaker for domstolen er økende.

– Generelt blir foreldre mindre fornøyd med avgjørelser satt i retten enn avtaler de har kommet frem til ved hjelp av mekling. Har de fått i stand en avtale gjennom mekling føler begge en større medbestemmelse med det de har kommet frem til, sier han.

Aarsland peker på tre alvorlige feil mange foreldre gjør ved samlivsbrudd og som kan få negative konsekvenser for barna.

– Når mamma eller pappa snakker stygt om den andre, føler barnet at han eller hun må ta parti. Det er veldig tungt for barnet. Høylytte diskusjoner ansikt til ansikt eller på telefonen med barna til stede skremmer barna. Å bruke barna som postbud er heller ikke heldig, sier han.



NEGATIVE KONSEKVENSER I PRAKSIS.  Det er flere årsaker til at barn kan få problemer når de blir utsatt for konflikter mellom foreldrene.

For det første kan et barn som er vitne til mye krangling eller vold få redusert evne til å kontrollere sine følelser. Dette kan føre til at barnet blir mer sårbart for stress.

Studier har vist at barn fra disharmoniske hjem lett reagerer på simulert konflikt med sinne.
For det andre kan konflikter mellom foreldrene redusere deres evne til å ta vare på barnet. Studier viser at foreldre i konflikt blir mindre følsomme overfor barnet og har en mer aggressiv og fiendtlig oppdragelsesstil. Det dårlige samspillet mellom foreldrene og barnet kan øke risikoen for at barnet får psykiske problemer eller atferdsproblemer.

For det tredje kan et barn av foreldre i konflikt ofte pålegges voksenoppgaver det ikke er modent for. Barnet må kanskje ta vare på den ene eller begge av foreldrene mens kampene mellom dem pågår. Barnet kan også bli brukt som et middel for å såre den andre parten.
Ellinor F. Major fra Folkehelseinstituttet understreker imidlertid at konflikter ikke automatisk fører til et mistilpasset barn.

– Mange barn er motstandsdyktige og får dermed ikke flere psykiske vansker enn andre barn. Men ofte vil det være slik at dess mer fiendtlig, alvorlig og uløselig en foreldrekonflikt er, dess større er risikoen for at barna kan få psykiske vansker.

BARN ØNSKER FORUTSIGBARHET.  Slike psykiske, men også fysiske vansker hos barn, har helsesøster Hilde Egge sett mange av. De siste 13 årene har hun ledet to prosjekter som blant annet går ut på å ha samtalegrupper for barn som har opplevd at mor og far har gått fra hverandre. Før het prosjektet PIS. Nå heter det «Ser du meg».

– En av årsakene til at jeg startet samtalegruppene på min skole i Bærum, var at jeg ofte fikk barn på kontoret som hadde opplevd samlivsbrudd. De kom med stive skuldre, magesmerter og konsentrasjonsvansker. De hadde dårlig selvtillit og ble triste av å høre foreldre som snakket stygt om hverandre, som ikke tok telefonen når den andre ringte, eller dro for gardinen når den andre kom. De følte seg unormale og de lurte på om de var alene om å ha det sånn, sier hun.

I dag er det færre som må gå og lure på det. Siden Egge startet samtalegruppene på sin skole har opplegget spredd seg. Mange kommuner i landet har i dag tilbud om samtalegrupper på barneskoler, ungdomsskoler og enkelte videregående skoler.

– Vi snakker om det barna er opptatt av. Årsaker til bruddet, at det ikke er deres skyld. Mange tror det. Videre vil barna gjerne vite hva som skjer nå. De ønsker forutsigbarhet. De vil vite alt fra hvilken skole de skal gå på, til hvor katten, hunden eller gullfisken skal bo, sier hun. 

Ifølge Egge er noen barn, som har opplevd mye konflikt hjemme, faktisk lettet når foreldrene skiller lag. Andre har det verken bedre eller verre enn før skilsmissen, mens andre igjen opplever det som svært traumatisk.

– De som faktisk får de største problemene er de som ikke skjønner bæret før mor eller far står på trappen med kofferten. Plutselig begynner foreldrene, som nærmest aldri før har kranglet foran barna, å krangle om hvem som skal ha barna og huset, sier hun.

Hun råder derfor foreldre som planlegger å gå fra hverandre å forberede barna godt. – Ikke pakk kofferten og dra den dagen du har sagt det til barna. Gi dem litt tid til å fordøye det. Det er også viktig at dere klarer å komme med noen gode forklaringer på hvorfor dette skjer, slik at barna ikke føler de har skylden for bruddet, sier hun.

NÆRHET OG OMSORG.  – Hva med de minste barna?
 
– Dersom barna ikke har språk kan det være nyttig å bruke bildebøker. I gruppene våre bruker vi for eksempel en bildebok om en elefantfamilie som splittes. Det kan også være nyttig å bruke bildebøker om følelser. På den måten kan barnet peke på de følelsene de har i øyeblikket. Ellers er mye kos og øyekontakt selvfølgelig også viktig, sier Egge.

Hun vil gi følgende beskjed til splittede foreldre på vegne av barna i gruppene sine: – La være å snakke stygt om hverandre. Ikke bruk ungene som sjelesørgere. Legg parforholdet bak dere og ha en god dialog dere i mellom slik at dere kan fortsette å være gode foreldre.
Lettere sagt enn gjort kanskje. Hvordan oppnår man det?

– Dersom foreldrene klarer å fokusere på barnet og tenke på hva som er best for det, unngår man mange konflikter. Det er viktig å få på plass en skriftlig samværsavtale.

– Dess flere og større konfliktene er, dess mer detaljert bør avtalen være. Det er også viktig at foreldrene er fleksible. En samværsavtale er ikke skrevet i stein, den må kunne endres etter hvert som barnet vokser til og dets behov endres, sier familieterapeut Aarsland.

I KONFLIKT?

Her kan dere få hjelp:

Ta kontakt med ditt lokale familievernkontor. Foreldre med små barn prioriteres.
Her kan barna få hjelp: Spør rektor eller helsesøster på skolen om de har samtalegrupper for barn som er rammet av samlivsbrudd mellom foreldrene. Dersom de ikke har det, kan du oppfordre dem til å ta kontakt med helse­søster Hilde Egge.

Typiske reaksjoner hos barn som har opplevd at foreldrene har gått fra hverandre:

SMÅBARN

• Sinne, frustrasjon, utålmodighet
• Sparking, biting, klyping
• Tilbaketrekking, lite sammen med andre barn, stille og lei seg
• Gråter for småting, engstelig
• Sutrete, klengete på voksne, søker tilknytningsforsikring
• Regresjon, barn som er blitt tørre begynner å tisse og bæsje på seg igjen
• Dårlig matlyst
• Slår seg vrang i påkledingssituasjoner
• Klager over ulike «vondter», vondt i magen, vondt i hodet osv.
• Sover dårlig, trøtt og slapp

Varigheten av atferdsendringene avhenger av foreldrenes konfliktnivå og samarbeidsevne. «Symptomene» kan også forsterkes i forbindelse med skifte av bosted mellom foreldrene. Kilde: «Vi bor ikke sammen», informasjonsbrosjyre på helsestasjonen utarbeidet av Bærum kommune, PIS-prosjektet.
6-8 ÅR

• Anklager seg selv for skilsmissen – fordi de ikke har klart å ordne opp
• Får minsket selvfølelse
• Skoleprestasjonene endres
• Blir klengete, ønsker tilknytningsforsikring
• Kan få aggresjon og sinne knyttet til andre
• Kan få utvikling av depressive trekk (gjelder særlig gutter som mister kontakten med far)

vedlegger en link til

Forum for Menn og Omsorg


HVOR FINNER MAN DE KVINNENE SOM DRIVER MED DETTE I THAILAND?

Mitt råd til menn som ønsker thai jente. Unngå alle kvinner fra dette området !
Området kalles Isaan.



les mer her om dette området


Treffer du en jente i Thailand få avklart hvor hun kommer fra !

Hvis hun er fra dette området anbefaler jeg deg. Særeie, og alle mulig avtaler hvis du ønsker å innlede et forholde til henne.

Få avtale også med hvordan en skillsmisse skal fungere med hensyn på barn.

Men mitt egentlige råd er " få aldri barn med en isaan kvinne "

Slanger i Paradis

http://ithailand.no/diverse/prostitusjon/slanger-i-paradis/ 



fra artikkelen:

De fleste kommer fra fattige familier og drømmer om å engang sitte på et fly til Europa, på tur til sin rike mann i vesten. 

Alder og personlig kjemi er underordnet tanken om økonomisk frihet og evnen til å ta vare på sine foreldre.

Hørte en historie om en jente som giftet seg med en norsk mann. De sendte penger til familien hver måned. Neste gang de kom på besøk, hadde foreldrene sluttet å jobbe. De hadde nok med overføringene fra Norge.