Kilde: http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10048624
...men i Luang Prabang kan de uansett finne roen blant munker, Mekong og grønnkledde fjell
PÅ REKKE: Hver morgen får munkene mat av turister og fastboende. Dette er et gammelt rituale.
FOTO: GØRAN BOHLIN/VG
LUANG PRABANG (VG) De oransjekledde munkene tusler lydløst og barføtt på rekke og rad i grålysningen.
VG Nett følger
FAKTA:
- REISE DIT: Det går ingen direktefly fra Norge til noen byer i Laos, men man kan komme seg med fly til Luang Prabang fra for eksempel Bangkok, dit går det direktefly fra Oslo. Alternativt kan man reise via Hanoi, men heller ikke den vietnamesiske hovedstaden har direktefly fra Norge.
-
OVERNATTING: Til tross for at Luang Prabang er liten, har byen alt fra billige hostell til 5-stjerners luksushotell. Finn det som passer ditt prisnivå og dine forventinger til standard. -
HUSK: Du må ha visum for å besøke Laos, men dette lar seg enkelt ordne ved ankomst. Du trenger å ha med passfoto og 40 amerikanske dollar. Man kan også betale i lokal valuta som man får tatt ut i minibank på flyplassen i Luang Prabang. -
BESTE TID Å REISE: Mange anbefaler å dra fra november til februar. Da er det lite regn og ikke altfor varmt. Regnsesongen går fra juni til september. Mars kan være greit å unngå, da blir luften fylt opp med røyk og sikten redusert fordi bøndene brenner ned skog for å lage åkrer. -
STED Å SPISE: Ta turen inn i den trange sidegaten nesten helt i enden av kveldsmarkedet. Der kan du få alle mulige, lokale spesialiteter til en svært billig pris. Her finnes både sjømat, kjøtt, kylling og vegetar. -
AKTIV FERIE: I Luang Prabang er det en rekke lokale turoperatører som tilbyr ulike utflukter. Du kan velge mellom dagsturer og turer med overnatting (velger du det siste finnes det turer både med overnatting på gjestehus/hotell og turer der du overnatter privat hjemme hos fattige familier i for eksempel fjellandsbyer). Utfluktene kan være gåturer i fjellet, kajakkpadling på Mekongs sideelever, elefantridning, eller elvecruice på selveste Mekong.
Vi har stått grytidlig opp. Vekkerklokken hadde ikke en gang
rukket å bli 05.00 før den durte. Tuktuken kjørte oss fra hotellet og
til hovedgaten i Laos' gamle hovedstad Luang Prabang. På vei inn kunne
vi se at morgendisen hang nedover fjellsidene rundt byen.
Det er litt kjølig mens vi venter på at det daglige ritualet skal starte: Munkene skal få mat.
Vi er ikke de eneste turistene her.
Kvinner vil selge oss ris og bananer slik at vi kan delta. Men vi har lest at det skal man ikke gjøre dersom man ikke finner det virkelig meningsfylt. På et åndelig nivå. Vi er ikke helt der, og takker nei. Fortauet er uansett fylt opp av mennesker, lokale og turister, som skal dele ut mat til munkene. De får nok det de trenger.
Så kommer de. På en lang rekke, med hver sin krukke hengende over skulderen. Det er noe magisk over det. Særlig i en så fredfull og rolig by som dette.
Men brått blir roen brutt. Som sagt; vi er ikke de eneste turistene her. Og ikke alle er like flinke til å respektere avstanden man skal holde. Det smeller i flere blitser. Noen turister går mellom munkene for å ta bilde. Flere stiller seg helt inntil, og danner nærmest en rad nummer to.
Se bilder fra Luang Prabang
Regelbrudd
- Dette er ikke bra. Turistene mangler respekt for munkene. Det er jo ikke et freakshow dette. Det er deres liv, sier Kevin Payne.
Han er selv turist. En ung mann fra Seattle i USA, står på god avstand. Han forstår ikke hvorfor så mange turister må gå helt oppi munkene for å ta bilder.
- De burde stått her vi står, og de burde unngått å bruke
blits, sier Payne.
Det er ikke vanskelig å være enig med ham. Særlig etter å ha lest regler for hvordan man skal oppføre seg dersom man går for å se på «matingen» av buddhistmunkene. Allerede på den vesle flyplassen i byen henger et skilt med disse reglene.
Her står det - blant annet - nettopp at man skal holde avstand når man tar bilder, unngå å bruke blits og man skal være stille.
Men tross enkelte turisters overivrighet under matutdelingen til munkene er Luang Prabang en deilig, avslappende by der den ligger vakkert til langs den mektige Mekong-elven. Selveste mamma-elven i sørøst-Asia.
Balsam for sjelen
Byen, hvis sentrum står på UNESCOs verdensarvliste, har bare i overkant av 70.000 innbyggere. Likevel finner en god håndfull turister frem hit. Det har de gjort helt siden landet ble gjenåpnet for turisme i 1989.
De, mange av dem backpackere, kan likevel nyte en ro her som man må se langt etter i de fleste andre byer i sørøst-Asia. Det er balsam for sjelen å sitte på en restaurant langs hovedgaten, eller et serveringssted med utsikt over elven, med en kald Beer Lao - Laos' eget øl, som de er meget stolte av - og bare kikke på livet som rusler forbi.
Og innimellom god drikke og god mat kan man rusle opp på den lille fjellknausen Phu Si. Her er det selvsagt et ørlite tempel, men først og fremst vakker utsikt over byen, elven og de grønnkledde fjellene rundt. Flere templer kan man også ta turen innom.
At dette er en by der «ro» er et stikkord ser man særlig på kveldene. Omtrent samtidig som kveldsmarkedet, som hver ettermiddag blir satt opp i en del av hovedgaten, pakker sammen, gjør restaurantene og barene det samme. I god tid før midnatt er alt stengt. Enkelte steder til og med tidligere.
Men det gjør ingenting. Det betyr bare at du kan gå tidlig til sengs og være klar til å stå opp omtrent samtidig som hanen galer, slik at du får med deg de barføtte munkene komme tuslende for å samle inn dagens matrasjon. Tross alt er du turist, og du vil ha med deg byens kanskje største turistattraksjon.
Det er litt kjølig mens vi venter på at det daglige ritualet skal starte: Munkene skal få mat.
Vi er ikke de eneste turistene her.
Kvinner vil selge oss ris og bananer slik at vi kan delta. Men vi har lest at det skal man ikke gjøre dersom man ikke finner det virkelig meningsfylt. På et åndelig nivå. Vi er ikke helt der, og takker nei. Fortauet er uansett fylt opp av mennesker, lokale og turister, som skal dele ut mat til munkene. De får nok det de trenger.
Så kommer de. På en lang rekke, med hver sin krukke hengende over skulderen. Det er noe magisk over det. Særlig i en så fredfull og rolig by som dette.
Men brått blir roen brutt. Som sagt; vi er ikke de eneste turistene her. Og ikke alle er like flinke til å respektere avstanden man skal holde. Det smeller i flere blitser. Noen turister går mellom munkene for å ta bilde. Flere stiller seg helt inntil, og danner nærmest en rad nummer to.
Se bilder fra Luang Prabang
Regelbrudd
- Dette er ikke bra. Turistene mangler respekt for munkene. Det er jo ikke et freakshow dette. Det er deres liv, sier Kevin Payne.
Han er selv turist. En ung mann fra Seattle i USA, står på god avstand. Han forstår ikke hvorfor så mange turister må gå helt oppi munkene for å ta bilder.
- De burde stått her vi står, og de burde unngått å bruke
blits, sier Payne.
Det er ikke vanskelig å være enig med ham. Særlig etter å ha lest regler for hvordan man skal oppføre seg dersom man går for å se på «matingen» av buddhistmunkene. Allerede på den vesle flyplassen i byen henger et skilt med disse reglene.
Her står det - blant annet - nettopp at man skal holde avstand når man tar bilder, unngå å bruke blits og man skal være stille.
Men tross enkelte turisters overivrighet under matutdelingen til munkene er Luang Prabang en deilig, avslappende by der den ligger vakkert til langs den mektige Mekong-elven. Selveste mamma-elven i sørøst-Asia.
Balsam for sjelen
Byen, hvis sentrum står på UNESCOs verdensarvliste, har bare i overkant av 70.000 innbyggere. Likevel finner en god håndfull turister frem hit. Det har de gjort helt siden landet ble gjenåpnet for turisme i 1989.
De, mange av dem backpackere, kan likevel nyte en ro her som man må se langt etter i de fleste andre byer i sørøst-Asia. Det er balsam for sjelen å sitte på en restaurant langs hovedgaten, eller et serveringssted med utsikt over elven, med en kald Beer Lao - Laos' eget øl, som de er meget stolte av - og bare kikke på livet som rusler forbi.
Og innimellom god drikke og god mat kan man rusle opp på den lille fjellknausen Phu Si. Her er det selvsagt et ørlite tempel, men først og fremst vakker utsikt over byen, elven og de grønnkledde fjellene rundt. Flere templer kan man også ta turen innom.
At dette er en by der «ro» er et stikkord ser man særlig på kveldene. Omtrent samtidig som kveldsmarkedet, som hver ettermiddag blir satt opp i en del av hovedgaten, pakker sammen, gjør restaurantene og barene det samme. I god tid før midnatt er alt stengt. Enkelte steder til og med tidligere.
Men det gjør ingenting. Det betyr bare at du kan gå tidlig til sengs og være klar til å stå opp omtrent samtidig som hanen galer, slik at du får med deg de barføtte munkene komme tuslende for å samle inn dagens matrasjon. Tross alt er du turist, og du vil ha med deg byens kanskje største turistattraksjon.
Kommentar Ingeniøren.
Det er flere som tror at man kan oppføre seg som man vil i Thailand.
Og her bør flere våkne opp. Dere er faktisk på besøk i et annet land.
Og hvis dere feks besøker noen dere har respekt for. Feks en Bestemor eller andre. Så er jeg sikker på at man da tar fram sin beste oppførsel.
Og det samme gjelder her.
Thaiene har flere ting som ikke viser respekt for deres levemåte. Og dette er deres oppgave som turister å finne ut av før dere reiser til deres land.
Videre er det opplyst på flere nettsider hvordan man skal oppføre seg når man drar til Thailand.
Men på denne linken http://www.dinside.no/828594/thailand-dette-maa-du-ikke-gjore
Kan man få et tips.
Tar ut det som dere bør lære dere før dere reiser til Thailand.
Se hvordan du ikke bør oppføre deg:
- Ikke vær høylydt eller brautende. I den thailandske kulturen oppfører man seg rolig og behersket. Smilet er det sosiale limet.
- Ikke bli hissig dersom du kommer opp i en situasjon som irriterer deg (en høy restaurantregning, innpåslitne selgere osv.). I Thailand viser man ikke sinne offentlig. Prøv heller å være rolig, men bestemt, og formuler ditt budskap med et smil. Det er som regel mer effektivt (thailendere er kjent for å smile så og si uansett...). Dersom du mister besinnelsen, kan du oppleve at thailendere begynner å le og smile. Dette gjør de ikke for å gjøre narr av deg, men for å redde deg fra situasjonen du har satt deg i (du har mistet ansikt), og glatte over det hele.
- Ikke tøys med buddhistiske symboler (dvs. ikke klatre på dem, lag v-tegnet bak buddhaens hode osv.). Det er faktisk forbudt ved lov å vanhellige Buddha, også for turister. Straffen er bot eller i verste fall fengsel.
- Ikke ta bilde av et buddhistisk symbol før du har undersøkt om det er greit. Noen symboler er så hellige at man ikke skal fotografere.
- Ikke gå med bare skuldre eller ben hvis du skal besøke et buddhistisk tempel. Et besøk krever anstendig bekledning. Thailendere er veldig glade i å gå i skjorter, som de ser på som ordentlige plagg. Pakk derfor gjerne dine lette sommerskjorter og -bluser med i kofferten.
- Ikke glem å ta av deg på bena før du går inn i tempelet. Det samme gjelder hvis du skal besøke en thailenders hjem.
- Kvinner må ikke ta på en buddhistisk munk, gi ham ting direkte eller ta imot ting direkte fra ham. Her har flere Norske kvinner store problemer. Dere kommer med likestilling her. Og det fungerer ikke i Thailand. Hvis dere skal gi en munk noe. Så legger dere det på feks et tøystykke, munken blir da å ta i tøystykke og dra i dette til objektet er nær han. Det å berøre en munk for kvinner er svært mye synd i. RESPEKTER DETTE !
- Kjører du offentlig transport, så ikke beslaglegg setene reservert for munkene.
- Ikke snakk nedsettende om den thailandske kongefamilien. For thailendere er den nesten som en helligdom å regne. Det tolereres ikke at noen behandler dem respektløst.
- Ikke ta en thailneder på hodet. Det er respektløst.(MEGET VIKTIG)
- Ikke prøv å håndhilse på thailendere. Gjør heller den thailandske hilsenen "wai", der du plasserer håndflatene mot hverandre foran deg og bøyer hodet litt. Dette blir satt pris på. Husk at de yngre skal "waie" eldre først.
- Ikke pek rett mot noen med fotsålene dine. De regnes som kroppens "skitneste" område (mens hodet er det "reneste"). Hvis du sitter på gulvet, gjør som thailendere og sitt med beina i kryss, eller fold føttene under kroppen. (EKSTREMT VIKTIG)
- Ikke sprad rundt i badetøy utenfor stranda og bassengområdet. Du bør også ta på deg en t-skjorte eller en strandkjole selv om du bare skal opp og spise på strandrestauranten.
- Unngå toppløs soling. For mange thailendere er dette veldig provoserende.
- Ikke kyss eller klem din partner offentlig. Det er særlig lite akseptert av eldre thailendere. Kjærtegn som dette tilhører privatlivet. Men å klemme barna dine er helt ok. Thailendere er svært glade i barn, og opptatte av dem (noe foreldre med lyshårede barn ofte merker, da disse skiller seg ut i Thailand).
- Ikke ta deg en røyk på gaten. Det er ikke lov i Thailand. Det kan gi deg bot.
- Ikke kast søppel på gaten. Det gir deg også bot.
- Ikke kjøp noe som kommer fra ville dyr. De kan fort være fredede, og da blir straffen hard dersom du blir tatt.
- Ikke bruk narkotiske stoffer. Det er ulovlig, og kan medføre store bøter og strenge fengselsstraffer.
- I det siste har også en ting til blitt svært viktig for Thaiene. Og det er at man aldri skal kaste tyggegummi som man har i munnen på gaten. Dette sprer bakterier i varmen. Og man kan faktisk bli fengslet for en slik ting.
Hvis dere ønsker å oppføre dere mot slike regler, anbefaler jeg at dere ikke reiser til Thailand.
Dere kan oppføre dere mot disse reglene i Norge. Men i Thailand må dere faktisk ta konsekvenser med en slik oppførsel.
Og som Nordmann må jeg faktisk si at jeg mange ganger skammer meg over å være Norsk når mange oppfører seg slik dem gjør.
Og spesielt er det kvinner som reiser på ferie som tror dem kan oppføre seg hvordan dem vil.
Ønsker dere å gå halvnakne og få respons for dette, reis til Tyrkia ! Der får dere den responsen dere ønsker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar