Etter flere år med ro i thailandsk politikk, er det tegn til ny turbulens. Mange thailendere mener at årsaken til den ulmende uroen kan sammenfattes i ett navn: Thaksin Shinawatra.
Sist helg besøkte den avsatte thailandske statsministeren Thaksin Shinawatra Norge. Etter å ha møtt landsmenn i det thai-buddhistiske tempelet på Lindeberg i Sørum kommune, dro han ut av landet.
Det korte besøket i Norge er åpenbart ledd i en kampanje for å samle støtte blant de mange thailendere som bor i utlandet. I løpet av kort tid kan Shinawatra være tilbake i hjemlandet, etter at han i 2008 for andre gang i løpet av få år ble tvunget til å forlate Thailand.
Siden århundreskiftet hadde han da dominert thailandsk politikk, men var samtidig den mest kontroversielle skikkelsen i landet.
Før helgen vedtok det thailandske parlamentet en amnestilov som vil fri Shinawatra fra alle de anklagene som myndighetene rettet mot ham i kjølvannet av militærkuppet i 2006, da regjeringen til Shinawatra ble styrtet. Amnestiet vil også åpne for at Shinawatra vil kunne få tilbake i hvert fall deler av den enorme formuen som ble beslaglagt etter at han ble tvunget til å gå i eksil, først i 2006 og deretter på permanent basis i 2008.
Kontroversiell
Lederen i buddhistforbundet i Norge, Egil Lothe, var klar over at den avsatte statsministeren besøkte den thailandske buddhistforeningen i helgen.- Dette er en måte for Thaksin å vise seg frem på. Ved å besøke tempelet viser han lojalitet mot buddhismen og pusser sin offentlige profil. Han vet at han risikerer å bli glemt ved å sitte stille, sier Lothe.
Ifølge Lothe ble den kontroversielle politikeren godt mottatt i tempelet.- Et buddhistisk tempel vil sjelden stenge døren uansett, men jeg tror de fleste thailendere i Norge er positivt innstilt til Thaksins besøk. Mange har et anstrengt forhold til de som har styrt landet etter at han ble avsatt. Dessuten kommer de fleste thailendere i Norge fra landsbygda i Thailand. Det er også der Thaksin har bredest oppslutning og støtte, sier han.
Søsteren overtok
Thaksin Shinawatras tilbakekomst i Thailand har ligget i kortene helt siden hans søster Yingluck Shinawatra for to år siden vant en overveldende seier i parlamentsvalget i landet og sikret seg flertall i nasjonalforsamlingen. Med sin populistiske politikk, som ikke minst har tatt sikte på fattigdomsbekjempelse, har Shinawatra-dynastiet skaffet seg en sterk stilling blant middel- og underklassen i Thailand.På den annen side har det samme dynastiet blitt lagt for hat fra mange av de andre politiske klanene og partiene i Thailand. I løpet av svært kort tid på 1990-tallet ble Thaksin Shinawatra svært rik, og mange hevder at han brukte lyssky forbindelser for å skaffe seg urettmessige fordeler.Blant annet er den tidligere statsministeren anklaget for først å ha lånt ut penger til regimet i Burma. Deretter skal han ha sørget for at det mobiltelefonselskapet som han selv eier, fikk oppdrag fra den burmesiske staten.
Urolig epoke
Da Shinawatra ble statsminister i 2001, ble det innledningen til en urolig epoke i Thailand. I 2006 ble han fjernet ved et militærkupp. I sin tur utløste dette kuppet heftige protester fra de såkalte rødskjortene. Ved flere anledninger har denne bevegelsen sørget for å lamme sentrale deler av Thailand.De siste dagene har rødskjortebevegelsen, som mange har betraktet som en dekkorganisasjon for Shinawatra-dynastiet, uttrykt sin vrede over amnestiloven som behandles i parlamentet. Ved siden av å åpne for at Thaksin Shinawatra får komme tilbake til Thailand, vil loven gi amnesti til de militære som sto bak kuppet i 2006. Også de som gjennom de etterfølgende årene slo ned på rødskjortebevegelsen, vil få slippe straffeforfølgelse.
Et slag i ansiktet
Avisen New York Times siterer i helgen lederen for rødskjortene i Bangkok, Sombat Boonnganmonon, som sier at amnestiloven er et slag i ansiktet på dem som trodde at Thaksin Shinawatra var en forkjemper for demokratiet.
- Vi gikk ombord på et tog som vi trodde kjørte i retning av demokratiet. Men toget snudde plutselig ved en stasjon som heter Thaksin Shinawatra, sa han.------
Les også dette i Norske avis
– Jeg kan ikke akseptere regjeringen lenger. Alt de gjør, gjør de for seg selv og deres familie, ikke for folket, sier Jarucha Saesuwan (59) til nyhetsbyrået AFP.Tusenvis av demonstranter ble møtt av tilsvarende mange politifolk da de søndag samlet seg til store demonstrasjoner mot regjeringen i Thailand. Det er varslet at demonstrasjonene vil vare i flere dager.
Tåregass og vannkanoner
Regjeringen har innført ekstra sikkerhetstiltak, og politiet er autorisert til å bruke tåregass, vannkanoner og gummikuler for å spre demonstrantene.Protestene ledes av koalisjonen «Folkets hær» og begrunnes i deres motstand mot regjeringspartiet Puea Thai og deres lederfigur Thaksin Shinawatra, som befinner seg i eksil.
Konkret reagerer de på en ny lov som skal opp i parlamentet om kun få dager.
Denne loven foreslår et amnesti for dem som var involvert i den politiske volden og demonstrasjonene i perioden 2006 til mai 2012.
Vil kaste regjeringen
Dermed vil deltagere i de blodige demonstrasjonene i landet i 2010 få amnesti. I løpet av to måneder med protester mellom «Rød skjortene» og «Gul skjortene» mistet omtrent 90 mennesker livet og nesten 2000 mennesker ble såret.«Folkets hær» frykter at loven vil misbrukes av Thailands statsminister Yingluck Shinawatra til å hente hjem hennes bror, Thaksin Shinawatra. Thaksin lever for tiden i eksil på grunn av en to års fengsel dom for korrupsjon i hjemlandet.
– Vårt mål er å kaste Thaksin-regimet – som er et styre av Thaksin for Thaksin, og erstatte det med et styre av folket og for folket, sa Thaikorn Polsuwan, talsperson for «Folkets hær».Bekymret for bruk av vold
Statsminister Yingluck Shinawatra er bekymret for de mange demonstrasjonene.– Som statsminister og borger av Thailand frykter jeg at disse demonstrasjonene vil ende voldelig, uttalte hun til en thailandsk TV-kanal.
Hun henvendte seg direkte til både sine motstandere i «Folkets hær» og sine egne støttespillere kalt «Rød skjortene» og oppfordret til dialog.
– Selv om det bare er én prosent sjanse for at vi lykkes, ønsker jeg at denne konflikten skal avsluttes i denne generasjonen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar