- Jeg er blitt rundlurt av Norge
Publisert 18.10.10 10:48
Kjell Asmundvaag (58) lever i et smertehelvete til tross for medlemskap i «verdens beste helseordning».
Mer enn 150 000 personer har brukt oss for å oppnå bedre betingelser
Dokumentasjon NA24 har mottatt viser at Asmundvaag hadde vært i en vesentlig bedre økonomisk situasjon dersom han hadde latt være å betale for medlemskap i det norske «sikkerhetsnettet».
Vi sitter på en kafé i sentrum av Bangkok, Thailands hovedstad. Kjell er syk, han har en cyste i prostata som legen er redd kan utvikle seg til kreft. Annenhver uke må han reise inn til Bangkok på kontroll.
Kjell har akkurat kommet ut fra legekontroll på det anerkjente sykehuset Bumrungrad, noen steinkast unna.
Lavt batteri
58-åringen er sliten. Reisen inn til Bangkok på 38 mil har tatt på, men det er andre årsaker til at Kjell er på randen av sammenbrudd. Sykdommen har gjort sitt, men det viser seg at kampen mot det norske trygdesystemet er den verste påkjenningen.
- Kan du i korte trekk fortelle din historie?
Kjell trekker pusten. Det er vanskelig, Kjell sliter med å komme i gang.
Men Kjells historie er viktig for alle nordmenn som velger å flytte til land utenfor EU/EØS. Det skyldes nemlig at det frivillige medlemsskapet i folketrygden viser seg å være mye mindre verdt enn hva mange tror.
Slet seg ut
- Jeg fikk en nakkeskade på begynnelsen av nittitallet. Antageligvis har skaden oppstått som følge av mine mange år med en fysisk krevende jobb i fiskeforedlingsindustrien, sier Kjell.
Etter å ha vært hos lege på Lillehammer sykehus ble han satt på venteliste til nærmere undersøkelser. Kjell ventet tålmodig i 15 måneder før han endelig ble innkalt til kontroll. På Rikshospitalet i Oslo fikk han tatt de etterlengete røntgenbildene.
- Legene konkluderte med at de ikke kunne operere. Skaden i nakkevirvlene én, to og tre var for kompliserte mente de norske legene, sier Asmundvaag lettere oppgitt.
Vendepunkt i livet
Om lag ett års tid senere ble Kjell uføretrygdet. Med null håp om operasjon satt han seg ned for å tenke.
- Jeg hadde en bekjent som levde et bra liv i Thailand. Han mente at det varme klimaet var bra for helsen og at symptomene på nakkeskaden ville bli mindre dersom jeg flyttet sørøstover, forteller han.
Asmundvaag startet forberedelsene.
Beholdt medlemskap i folketrygden
- Noe av det første jeg forhørte meg om var medlemskap i folketrygden, sier han.
Etter å ha fått råd fra trygdesjefen på trygdekontoret i Lillehammer var han i liten tvil om at han ville beholde medlemskapet.
- Alle jeg snakket med sa det ville være galskap å ikke opprettholde det, sier Kjell.
Valget angrer han bittert på i dag.
Godt liv på landsbygda
Kjell Asmundvaag bor i en landsby nordøst i Thailand, nærmere bestemt Nong Bua Khok i Chaiyaphum-provinsen. Her har han etablert seg med sin nye thailandske familie bestående av kona Saneh (35) og døtrene Lise (8) og Nina (3).
- Lise og Nina er mine to diamanter. Lise har akkurat begynt på skolen, sier Kjell stolt og viser frem bilder som vitner om norsk-thailandsk familieidyll på landsbygda i Isaan, Thailands frodige matkammer.
Ny nakkeskade
Men idyllen har begynt å sprekke etter at Kjell på nytt ble syk.
- Jeg hadde med meg en grei slant sparepenger da jeg kom hit, sier Kjell.
Pengene fikk imidlertid ben å gå på da han ble utsatt for en ulykke.
- For fem år siden falt jeg og slo nakken. Jeg ble lam i venstre arm. Liggende i flat stilling ble jeg kjørt den lange veien til Bangkok, forteller Kjell.
Én time etter ankomst til Bumrungrad satt Kjell i stolen foran den thailandske legespesialisten. Sammen gikk de gjennom røntgenbildene.
- Det viste seg at nakkevirvel fire, fem, seks, syv og åtte hadde falt sammen i tillegg til skaden jeg hadde fra før. Ifølge legen var operasjon eneste løsning.
Røntgenbildene ble sendt elektronisk til Norge. Kjell ville forvisse seg om at det var greit for norske helsemyndigheter at han tok operasjon i Thailand.
De norske legene svarte at dersom helsen hans var god nok var operasjon den beste løsningen.
Dagen etter var Kjell operert.
Har du havnet i en lignende situasjon, eller har tips om noen som har det? Ta kontakt her
La ut selv
Etter sykehusoppholdet reiste Kjell hjem. Han var i godt humør. Endelig skulle han bli helt frisk. Selv om operasjonen kostet 90.000 kroner, penger han selv la ut, var han sikker på at medlemskapet i folketrygden ville dekke operasjonen.
Kjell tok feil.
Får ikke ordentlig svar
- Jeg har ikke fått én krone returnert, sier Kjell og fremlegger en bunke med brev.
Det er korrespondansen han har hatt med NAV gjennom flere år.
- Jeg har sendt brev på brev, noen ganger har jeg fått svar, men da er svaret bare at mitt bred er mottatt og at saksbehandlingstiden er fire måneder. Det virker ikke som norske helsemyndigheter bryr seg om kalenderen, sier Kjell.
I de to første årene etter operasjonen måtte Kjell hyppig inn til Bangkok for kontroll av nakken. De mange turene medfører naturligvis kostnader.
- Heller ikke dette har jeg fått noe støtte for, sier Kjell
Sparekapitalen tok slutt
Takket være sparekapitalen gikk livet sin vante gang. Kjell bygde et flott hus til seg og familien.
Høsten for to år siden ble den yngste datteren Nina alvorlig syk samtidig og Lise begynte på skolen.
- Selv om Thailand er billig på mange måter, er landet dyrt på andre områder, spesielt for oss utlendinger. Det koster penger å sende Lise på en god skole, det samme gjør god privat legebehandling for familien, sier Kjell.
Fremdeles klarte han å holde hodet over vannet økonomisk.
Prostata og kildeskatt
På en rutinekontroll i fjor oppdaget legen at Kjell hadde en cyste i prostata. Kort tid etter kom Kristin Halvorsens kildeskatt.
- Jeg fikk problemer med prostataen for halvannet år siden. Dermed ble det nye turer til Bangkok. Kostnadene løp. Og da kildeskatten ble innført tidligere i år begynte jeg å få problemer med økonomien, sier Kjell.
(Red. anmerkning: Daværende finansminister Kristin Halvorsen innførte kildeskatt på 15 prosent for all pensjon som blir utbetalt til nordmenn bosatt i utlandet. Den nye loven om kildeskatt ble vedtatt i desember 2008 og fikk virkning fra og med inntektsåret 2010)
Kjells pensjon på cirka 246.000 kroner årlig var i utgangspunktet nok til å dekke faste og variable kostnader. Etter at kildeskatten kom, må Kjell vri og vende på kronen.
Står over kontroller
- Sparepengene har jeg i hovedsak brukt på helserelaterte utgifter til meg og familien. Nå er sparekontoen tom, og jeg har rett og slett ikke penger til å betale for det en prostatoperasjon vil koste, sier Kjell.
Han sliter også med å finansiere de to månedlige kontrollene i Bangkok.
- Jeg har måttet hoppe over noen kontroller, men nå har jeg lånt noen penger av en norsk venn, sier Kjell som denne uken har vært til kontroll på Bumrungrad.
Forstår lite
- Hvorfor får du ikke dekket nakkeoperasjonen og de andre helserelaterte utgiftene du har?
- Ja, det skulle jeg gjerne ha visst. Til tross for at jeg er medlem av norsk folketrygd får jeg null hjelp. Jeg har sendt mange brev uten å få svar. Å kommunisere med dem er nesten umulig, sier Kjell og forteller at han har måttet forholde seg til et utall av saksbehandlere.
- Hvis jeg er så heldig å komme gjennom på telefonen møter jeg som oftest saksbehandlere som knapt snakker norsk, sier han oppgitt.
Medlemskapet null verdt
- Et frivillig medlemskap i folketrygden koster penger. Hvor mye har du betalt i medlemskapsavgift siden du flyttet til Thailand?
Kjell ler.
- Ja du. Jeg har regnet på det. Et forsiktig anslag viser at medlemsavgiften, som er 9,1 prosent av pensjonen, har kostet meg 1,4 millioner baht, eller 224.000 kroner totalt de ti siste årene.
- Hvor mye penger mener du at du har krav på fra folketrygden?
- Det dreier seg om mellom 500.000 til 600.000 baht – eller om lag 100.000 kroner. Tallene viser at mitt medlemskap i folketrygden har vært bortkastet, selv om jeg mot all formodning skulle få tilbakebetalt alt jeg mener jeg har krav på, sier Kjell oppgitt.
Bisarr logikk
Han peker på det bisarre i at han som utflyttet sparer det norske samfunnet for store utgifter samtidig som han betaler for et sikkerhetsnett han ikke får glede av.
- Tenk om jeg må flytte hjem til Norge med hele familien. Tenk på hva det vil koste det norske samfunnet. Med min pensjon ville vi blitt avhengig av boligstøtte, sosialstøtte og mere til – for å ikke snakke om helseutgifter til både meg og familien, sier Kjell.
- Vurderer du å si fra deg medlemskapet i folketrygden for å kunne fortsette å bo i Thailand?
- Ja.
Dekker mindre enn folk tror
Ifølge seksjonssjef region utland i Helseøkonomiforvaltningen Sigrun M. Aasan er det et sprik mellom mange emigranters forventninger til folketrygden og hva man faktisk har krav på.
- Når det gjelder Asmundvaag så har han fått dekket det han har krav på i henhold til regelverket, sier seksjonssjef region utland i HELFO Sigrun M. Aasan til NA24.
- Hva har Asmundvaag krav på?
- Som frivillig medlem har Asmundvaag rett til ordinær stønad fra folketrygden. I hovedsak betyr det at han har krav på dekning av utgifter til ambulanse, opphold på sykehus inntil 3.000 kroner per liggedøgn samt legemidler, sier Aasan og understreker at reglene er bestemt av Stortinget.
- Betyr det at Kjells nakkeoperasjon, som var akutt og måtte utføres i Thailand, ikke dekkes?
- Det stemmer.
- Da er vel ikke frivillig medlemskap i folketrygden mye verdt?
- Den vurderingen får bli opp til hver enkelt. Han vil få dekket planlagte operasjoner dersom han reiser hjem til Norge, og vel og merke betaler reisen selv, sier Aasan.
- Emigranter må altså reise hjem for egen regning og så risikere å vente i helsekø?
- Det er riktig.
- Er det en god løsning for en tobarnspappa som bor i Thailand og har sin familie der?
- Det er jo ikke det, derfor er vi veldig opptatt av å informere pensjonister i land som Thailand at det kan være en god idé for dem å tegne en god privat helseforsikring, sier Aasan.
- Hva er da poenget med medlemskap i folketrygden?
- Nordmenn som returnerer til Norge etter flere år i utlandet uten å ha vært medlem av folketrygden har ikke krav på helseytelser i Norge.
Da må du i så fall betale all behandling selv, sier Aasan og viser til regelen om at nordmenn som har meldt seg ut av folketrygden må ha bodd i Norge i minst tre av de siste fem årene for å kvalifisere til hjelp fra det norske helsesystemet.
Kjell Asmundvaag tror ikke sine egne ører når han hører dette.
- Jeg er født og oppvokst i Norge og har slitt helsa av meg i en slitsom jobb. Dersom jeg sier fra meg det nesten verdiløse medlemskapet i folketrygden risikerer jeg altså å ha mindre rettigheter enn ulovlige innvandrere når jeg flytter hjem. Jeg finner ikke ord, avslutter en betuttet Kjell Asmundvaag.
Fordeler og ulemper
Dag Ekeberg, redaktør i Pattaya Tidende (den største norskspråklige avisen i Thailand), har i løpet av de siste ti årene støtt på de fleste problemstillinger knyttet til norske emigranter og deres forhold til norske trygdemyndigheter.
- En god del utflyttede nordmenn er fornøyd med hjelpen de får fra NAV, men det er også mange som opplever store problemer med å få dekket helseutgiftene sine. Selv de som til syvende og sist får dekket alle eller deler av sine utgifter, opplever dialogen med NAV som krevende, langvarig og frustrerende. Det å føle seg hjelpeløs overfor byråkratiet kan i seg selv være ødeleggende for helsa, sier Ekeberg.
- Kjell Asmundvaag vurderer å avslutte sitt medlemskap i folketrygden. Er det lurt?
- Nordmenn som er sikre på at de ikke skal flytte tilbake til Norge kan vurdere å droppe NAV-medlemskapet.
Men jeg anbefaler dem å tenke gjennom saken grundig. Dersom du blir syk så er fordelen med medlemskap i folketrygden at du er dekket nesten uansett årsak. En privat forsikringspolise har en mengde unntak og regler som gjør at du kan risikere å ikke være dekket, sier Ekeberg.
På den annen side forteller Ekeberg at privat behandling i Thailand kan være vel så bra.
- Mange opplever at det er veldig behagelig å bli behandlet på privat sykehus i Thailand i motsetning til offentlige sykehus i Norge. Her er det null ventetid og en service folk flest bare kan drømme om. De beste private sykehusene er meget godt utstyrt, selv om en norsk lege nok i snitt er bedre kvalifisert enn en thailandsk, sier Ekeberg.
Etterlyser dokumentasjon
NA24 mottok fredag ettermiddag en epost fra seksjonssjef Sigrun M. Aasan i Helfo.
- Når det gjelder Kjell Asmundvaag så har jeg gått gjennom saken hans på nytt. Vi mener han har fått utbetalt det han har krav på i henhold til regelverket og i henhold til innsendt dokumentasjon. Dersom han mener han har fått for lite ber vi ham om å sende inn ytterligere dokumentasjon, noe vi også har tilbudt ham tidligere. Får vi dette vil vi ta saken opp til ny vurdering, skriver Aasan.
..............................................................................................................................................................
Kilde. http://www.norway.org/ARCHIVE/houston/infonorsk/HSI/
Er du dekket av NAV-utland?
Alle nordmenn som er dekket av NAV-utland kan nå få refundert sine utlegg hurtigere via Health Service International.
Dersom du er norsk statsborger i USA og dekket av NAV-utland kan du søke om et forsikringskort hos Health Service International (HSI) som vil refundere dine utlegg på vegne av NAV-utland.
HSI fungerer som et bindeledd mellom norske borgere i USA og NAV-utland og letter prosessen med å refundere utlegg for medisinsk behandling i USA.
Alle norske studenter som er støttet av Lånekassen og har sendt inn studiebevis dekkes automatisk av NAV-utland og dermed også av HSI.
Nordmenn som dekkes av NAV-utland oppfordres til å kontakte HSI og få et forsikringskort av dem i stedet for å vente på refundering fra NAV-utland.
Kontakt HSI direkte for å søke om et forsikringskort. Se link nedenfor for HSIs hjemmeside og deres kontaktdetaljer.
HSI fungerer som et bindeledd mellom norske borgere i USA og NAV-utland og letter prosessen med å refundere utlegg for medisinsk behandling i USA.
Alle norske studenter som er støttet av Lånekassen og har sendt inn studiebevis dekkes automatisk av NAV-utland og dermed også av HSI.
Nordmenn som dekkes av NAV-utland oppfordres til å kontakte HSI og få et forsikringskort av dem i stedet for å vente på refundering fra NAV-utland.
Kontakt HSI direkte for å søke om et forsikringskort. Se link nedenfor for HSIs hjemmeside og deres kontaktdetaljer.
........................................................................................................................................................
Kilde: http://www.nav.no/Internasjonalt/Arbeid+og+opphold+i+utlandet.289419.cms
Arbeid og opphold i utlandet
Her finner du informasjon som er aktuell for deg som planlegger å arbeide og/eller oppholde deg i utlandet.
Du må være oppmerksom på at når du flytter til utlandet kan du miste medlemskapet i folketrygden. Før du bestemmer deg for å flytte,bør du sette deg inn i hva slags betydning oppholdet kan få for dine rettigheter og plikter i Norge. I høyremenyen finner du lenker til generell informasjon om arbeid og opphold i utlandet. Her finner du også lenker til andre nettsteder (UDI, skatteetaten m.m) som kan være av interesse. Under finner du en oversikt over hvilke regler som gjelder spesielt for deg /din situasjon.
Tips og råd til jobbsøk
NAV EURES kan gi deg god informasjon om arbeids- og levevilkår i alle EU/EØS-land og nyttige tips til hvordan du kan søke jobb i Europa.Se hvilke regler som gjelder for deg:
- Bidragspliktig eller bidragsmottaker bosatt i utlandet
- Familiemedlem i utlandet
- Turist i utlandet
- Pensjonist i utlandet
- Student i utlandet
- UD og forsvaret
- Arbeidssøker i utlandet
- Arbeidstaker i utlandet
- Arbeidstaker på skip i utlandet
- Au pair/praktikant i utlandet
- Frivillig arbeid i utlandet
- Utsendt arbeidstaker i utlandet
Kilde: http://www.nav.no/Internasjonalt/Medlemskap+i+folketrygden
Medlemskap i folketrygden
Medlemskap i folketrygden er nøkkelen til rettigheter fra NAV. Det er ikke avgjørende at du er norsk statsborger, registrert i folkeregisteret eller betaler skatt til Norge. Det er avgjørende at oppholdet i Norge er lovlig.
Hvilke ytelser du har krav på avgjøres blant annet av hvilken dekning medlemskapet gir.
Enkelte trygdeytelser krever at du har vært medlem i folketrygden en viss tid. Du kan lese mer om dette under hver enkelt ytelse.
Når er du medlem i folketrygden?
Bosatt i Norge – pliktig medlem i folketrygden
Er du bosatt i Norge, er du som hovedregel medlem i folketrygden.
For å regnes som bosatt, må du oppholde deg i Norge i minst 12 måneder. Når du flytter til Norge for å være her i minst 12 måneder, blir du medlem fra innreisedatoen.
Hvis du ikke bor i Norge
Selv om du ikke bor i Norge, er du medlem i folketrygden hvis du er:
- arbeidstaker i Norge
- norsk statsborger/EØS-statsborger, og ansatt på norsk skip med unntak for cateringansatte på turistskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister NIS.
- norsk statsborger/EØS-statsborger, og ansatt i den norske stats tjeneste i utlandet
- norsk statsborger/EØS-statsborger, og studerer i utlandet med lån eller stipend fra Lånekassen
- arbeider midlertidig i utlandet for arbeidsgiver med plikt til å betale arbeidsgiveravgift i Norge
Frivillig medlemskap i folketrygden under opphold i Norge
Hvis du skal oppholde deg i Norge tre til 12 måneder, uten å arbeide her og har sterk tilknytning til Norge, kan du etter søknad bli medlem i folketrygden.
Frivillig medlemskap i folketrygden under opphold utenfor Norge
Hvis du er medlem i folketrygden og skal oppholde deg i utlandet, kan oppholdet i utlandet medføre at medlemskapet i folketrygden opphører. Du kan da søke om frivillig medlemskap i folketrygden.
Trygdeavtale
Norge har trygdeavtaler med flere land. Den viktigste avtalen er med EØS-landene. Hvis du er omfattet av en trygdeavtale, kan denne avtalen bestemme i hvilket land du skal være medlem i trygden. Det som er nevnt ovenfor, kan da bli uriktig. Du bør undersøke om en trygdeavtale gjelder i ditt tilfelle.
Trygdeavgift
Medlemskap i folketrygden betyr at du må betale trygdeavgift.
Hvor mye du skal betale i trygdeavgift vil være avhengig av om
- du er skattepliktig til Norge og trygdeavgiften betales sammen med skatten
- arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift
Når opphører medlemskapet?
Arbeid eller opphold i utlandet kan medføre at medlemskapet i folketrygden opphører.
Konsekvenser av ikke å være medlem i folketrygden
Når du ikke er medlem av folketrygden, har du ingen rettigheter etter folketrygdloven.
Det betyr at du heller ikke skal betale trygdeavgift.
.............................................................................................................................................................
Kilde: http://www.nav.no/Internasjonalt/Medlemskap+i+folketrygden/Medlemskap+i+folketrygden/Frivillig+medlemskap+-+opphold+utenfor+Norge.1073750408.cms
Frivillig medlemskap - opphold utenfor Norge
Hvis du er medlem i folketrygden og skal oppholde deg i utlandet, kan dette medføre at medlemskapet i folketrygden opphører. Du kan da søke om frivillig medlemskap i folketrygden.
Du må ha vært medlem i folketrygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet og ha nær tilknytning til det norske samfunnet eller til norsk næringsliv, for å bli medlem. Fyller du disse vilkårene, har du rett til å bli medlem når du i tillegg:
- er arbeidstaker i utlandet og er ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge
- studerer ved universitet eller høgskole i utlandet og ikke mottar støtte fra Statens lånekasse for utdanning
- har et offentlig oppdrag eller stipend i utlandet
- er pensjonist med lang botid i Norge
Familiemedlemmer
Når du forsørger ektefelle og barn, og de oppholder seg i utlandet sammen med deg, kan de også søke om frivillig medlemskap. Ektefellen din må også ha vært medlem i folketrygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet.
Hvor sendes søknaden?
Søknad om medlemskap i folketrygden under opphold utenfor Norge - NAV 02-08.05 sendes til NAV Internasjonalt.
Hva slags trygdedekning får du?
Ved frivillig medlemskap er det mulig å være medlem i bare deler av folketrygden. Du avgjør selv hvilken trygdedekning du søker om, se punkt 6 "Trygdedekning" i søknadsskjemaet. Pensjonister kan som hovedregel bare være medlem i helsedelen.
A: Helsedelen omfatter stønad til helsetjenester og engangsstønad ved fødsel og adopsjon. I tilknytning til helsedelen kan det søkes om rett til sykepenger og fødselspenger.
B: Pensjonsdelen omfatter alderspensjon, uførepensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, dagpenger ved arbeidsledighet, stønad til enslig far eller mor, gravferdsstønad, grunn- og hjelpestønad, medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring, samt stønad til tidligere familiepleier.
Hva koster det frivillige medlemskapet (trygdeavgift)?
Hvor mye du skal betale i trygdeavgift vil være avhengig av om
- du er skattepliktig til Norge og trygdeavgiften betales sammen med skatten
- arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift
Søknad om medlemskap i folketrygden under opphold utenfor Norge
Søknadskjema bokmål
...........................................................................................................................................................
kilde: http://www.nav.no/Internasjonalt/Opphold+i+utlandet/Pensjonist+i+utlandet/Sjekkliste+-+Pensjonist+i+utlandet
Sjekkliste - Pensjonist i utlandet
Denne siden gir oversikt over hva du skal gjøre dersom du skal dra til utlandet som pensjonist.
1. Utbetaling av pensjon i utlandet
Du bør avklare om du kan ta pensjonen med deg før du etablerer deg i utlandet.2. Medlemskap
Du er ikke medlem i folketrygden når du skal være i utlandet lenger enn 12 måneder, eller oppholder deg i utlandet lenger enn 6 måneder pr år i to eller flere år på rad. Du kan søke om et frivillig medlemskap eller skjema E 121.3. Flytting
Når du flytter til utlandet må du- kontakte folkeregisteret
- melde fra til ditt lokale NAV-kontor
Du må opplyse skriftlig hvor pensjonen skal utbetales. NAV Internasjonalt trenger opplysninger om bankens navn og adresse, kontonummer og IBAN-nummer og SWIFT-kode.
Ligningskontoret vurderer om du fortsatt skal skatte til Norge. NAV Internasjonalt trekker skatt av pensjonen din som opplyst fra ligningskontoret.
Hvis du har private forsikringer må du kontakte forsikringsselskapet ditt for informasjon om pensjonen kan tas med ut av Norge.
4. Søknad og saksbehandling
EØS-land og Sveits- du må søke om skjema E121. For mer informasjon og søknadsskjema, se www.helfo.no
- du kan velge om du vil ha skjema E 121 eller søke om frivillig medlemskap når du skal til Bulgaria, Estland, Hellas, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn
- du kan søke om frivillig medlemskap
- hvilket land du skal til
- hvor lenge du skal være i utlandet
- om du betaler trygdeavgift sammen med skatten til Norge
- om du har vært i utlandet før
- hvor stor månedlig pensjon du har (inkludert private pensjonsutbetalinger)
Når søknaden din er mottatt vil du få et brev der det står når du kan forvente at saken er ferdigbehandlet. Saksbehandlingstiden kan variere, men er for tiden ni uker. Du bør sende søknaden inn i god tid før du skal flytte.
5. Vedlegg
Ingen6. Trygdeavgift
Du skal betale trygdeavgift sammen med skatten hvis du er skattepliktig til Norge. Hvis du ikke skatter til Norge vil avgiften bli trukket av pensjonen før utbetaling.Hvis du ikke er medlem i folketrygden eller ikke har skjema E 121, men betaler skatt til Norge, skal ligningskontoret ikke trekke trygdeavgift.
7. Familiemedlem
Når familien følger med fra Norge kan ektefelle, barn og samboere med felles barn føres opp på forsørgerens søknadsskjema, forutsatt at de ikke har egen arbeidsinntekt og barnet er under 18 år.Familiemedlemmer må sende inn et eget skjema
- når de har egen arbeidsinntekt
- når de er samboere uten felles barn
- når de er registrerte partnere
- når barnet er over 18 år
Pensjonister som skal ha skjema E 121 kan føre familiemedlemmer som følger med fra Norge på søknaden. Disse vil få samme rettigheter som forsørgeren.
8. Fullmakt
Hvis en annen person skal opptre på vegne av deg og få informasjon om saken din fra NAV, må du gi denne personen en fullmakt til å få innsyn i saken din. Fullmakten skal du sende til NAV Internasjonalt sammen med søknaden, eller når behovet oppstår.9. Forlengelse
Du kan sende en skriftlig henvendelse til NAV Internasjonalt- i hvilken periode du vil forlenge medlemskapet
- om situasjonen din er som før
- om endringer
E 121 utstedes på ubestemt tid, og opphører når du endrer bostedsland
10. Annet
- Ligningskontoret: Du må undersøke om du skal skatte til Norge og om ligningskontoret trekker trygdeavgift sammen med skatten.
- Folkeregister: Besvarer spørsmål om flytting eller folkeregistrering.
- Kommunale rettigheter: Hvis dette er noe du har eller vil trenge i nær fremtid bør du undersøke retningslinjene for dette.
- Annen forsikring:
Hvis du har private pensjonsforsikringer bør du sjekke hvilke konsekvenser det får om du ikke er medlem i folketrygden.
Skal du tegne reiseforsikring bør du forsikre deg om at den er gyldig. - Hjelpemidler: Hvis du har fått tildelt et hjelpemiddel før du flytter må du undersøke hos NAV Internasjonalt hvilke regler som gjelder i utlandet
Kilde:http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/skatter_og_avgifter/sporsmal-og-svar--kildeskatt-pa-pensjone.html?id=547283
Spørsmål og svar – kildeskatt på pensjoner
Hva er kildeskatt?
Kildeskatt er skatt som en person betaler til den staten der inntekten kommer fra. Kildeskatt på pensjon betyr altså at pensjon fra Norge, som sendes til folk som har flyttet permanent ut av landet, blir skattlagt her.
Hvilke inntekter skal kildeskatt på pensjon omfatte?
Kildeskatt på pensjon skal bare omfatte inntekter som er skattepliktige mens en person er bosatt i Norge. Dette gjelder blant annet
Hva er begrunnelsen for innføring av kildeskatt på pensjoner?
Pensjonene blir i stor grad finansiert av det offentlige gjennom statens tilskudd til folketrygden og gjennom inntektsfradrag knyttet til pensjonssparing og pensjonsutbetalinger. Det er et godt prinsipp at inntekter som er finansiert av det norske fellesskapet blir skattlagt også når mottakeren har flyttet ut av landet. Dermed blir det klarere likebehandling sammenlignet med norske pensjonister som betaler skatt av sin pensjon her i Norge.
Enkelte land hvor mottakere av norske pensjoner er bosatt, har gjennom skatteavtaler med Norge valgt å gi Norge retten til å skattlegge pensjoner som kommer fra Norge. Så lenge vi ikke benytter oss av denne retten, slik tilfellet er i dag, oppstår dermed et skattehull hvor pensjonene verken skattlegges i Norge eller i pensjonistens bostedsstat. Innføring av kildeskatt vil dermed fjerne denne type urimelige utslag som gir 0 kroner i skatt.
Hvem vil berøres av dette forslaget? Tall fra 2007 viser at det var nærmere 43 000 pensjonister som mottok pensjon fra NAV i utlandet. Alle disse er ikke skattemessig bosatt i utlandet, men tallene gir en pekepinn på hvor mange som kan berøres.
Om lag ¾ av de nevnte pensjonsutbetalingene går til EØS-området.
Blant mottakerne av pensjon finner man nordmenn som har emigrert til et annet land. Men, det er også mange av mottakerne som er utenlandske statsborgere som har jobbet i Norge i en periode av sin yrkeskarriere, for eksempel med oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel.
Et eksempel er en amerikansk statsborger som har jobbet i Norge i fem år, og som får deler av sin pensjon utbetalt fra den norske stat. Den amerikanske statsborgeren vil da betale deler av skatten sin til Norge når kildeskatt på pensjoner blir innført.
Hvor høy vil kildeskatten på pensjon være?
Regjeringen har foreslått å sette kildeskatten på pensjon til 15 prosent av pensjonen. Se nedenfor om pensjonister bosatt i EØS.
Hva betyr forslaget for minstepensjonister bosatt innenfor EØS?Minstepensjonister med liten formue og som har det vesentligste av sin inntekt fra Norge, vil verken betale inntektsskatt eller trygdeavgift.
Til nå har minstepensjonister bosatt innen EØS i stor grad betalt trygdeavgift. Innføringen av kildeskatt på pensjoner for denne gruppen pensjonister betyr en større likebehandling med pensjonister bosatt i Norge. Dette betyr altså at de vil betale mindre enn de betaler i dag.
Vil innføring av kildeskatt på pensjoner føre til at pensjonister utenfor EØS-området nå vil bli skattlagt hardere?
Norske pensjonister i utlandet bor stort sett i land Norge har skatteavtale med. Dersom det landet pensjonisten bor i skattlegger pensjonen, er den forpliktet etter skatteavtalen til å gi fradrag i sin skatt for den norske kildeskatten.
Dersom bostedslandet ikke skattlegger pensjonen eller skattlegger den lavt, vil innføringen av kildeskatt på pensjoner bety en skattlegging av tidligere skattefrie inntekter. Dette er en tilsiktet skattlegging som bidrar til å oppfylle ett av forslagets formål, at en person ikke skal kunne emigrere vekk fra det norske skattenivået på pensjoner fra Norge.
Den gjennomsnittlige pensjonsutbetalingen til pensjonsmottagere i utlandet er lavere enn gjennomsnittet i Norge. Det er imidlertid store forskjeller mellom land – for eksempel er den gjennomsnittlige utbetalingen til en pensjonist bosatt i Spania mer enn tre ganger høyere enn utbetalingen til en pensjonist bosatt i USA.
Det er likevel ikke grunn til å tro at pensjonister i slike høykostland har lavere pensjonsinntekt enn andre med pensjon fra Norge. En av grunnene til det lave gjennomsnittet er at mange av pensjonsmottagerne er utenlandske statsborgere med korte arbeidsopphold i Norge, for eksempel oljearbeidere som har jobbet på kontinentalsokkelen.
Det betyr ikke at de har en lav samlet inntekt, men at de kun får utbetalt en liten del av sin pensjon fra Norge.
Pensjonsmottagere med full opptjeningstid i den norske folketrygden bosetter seg gjerne i land som Spania og Thailand, som er de to landene med høyest gjennomsnittlig pensjonsutbetaling fra Norge. Andre land med høy gjennomsnittlig utbetaling fra Norge er Tyrkia, Pakistan og Filippinene.
Fører kildeskatten på pensjon til dobbeltbeskatning?
Innføring av kildeskatt på pensjon fører ikke til dobbeltbeskatning.
Det er ulike regler for skattlegging etter hvilke avtaler Norge har med de ulike bostedslandene:
- Skatteavtaler som gir Norge rett til beskatning av pensjoner
Noen skatteavtaler gir Norge rett til å ilegge kildeskatt på pensjoner, for eksempel gjelder dette overfor Sverige. Her vil dobbeltbeskatning hindres ved at den andre staten (i dette tilfellet Sverige) unntar pensjonen fra skattlegging eller gir fradrag for den norske skatten når de skattlegger pensjonen. Et annet eksempel hvor Norge har mulighet til å ilegge kildeskatt etter skatteavtale, er Frankrike.
- Skatteavtaler hvor Norge ikke har rett til beskatning av pensjoner
Noen av skatteavtalene som Norge har sier at det kun er landet pensjonisten nå er bosatt i som kan skattlegge pensjonen. Da vil ikke Norge ilegge kildeskatt. Norges skatteavtaler med blant andre Spania, Thailand og Pakistan er utformet på denne måten, ergo vil ikke pensjonister som bor der beskattes.
Skattyter må selvsagt dokumentere hvor han eller hun er bosatt.
- Land Norge ikke har skatteavtaler medDersom Norge ikke har skatteavtale med pensjonistens bostedsland, vil ikke statene være forpliktet overfor hverandre til å hindre dobbeltbeskatning. Det vanlige er da at bostedsstaten hindrer dobbeltbeskatning. Det er viktig å huske på at tall fra 2007 viser at av de 43 000 pensjonistene som mottok pensjon fra NAV i utlandet, oppholdt kun 346 stykker seg i land uten skatteavtale med Norge.
Er forslaget utredet godt nok?
Forslaget har gjennomgått en omfattende forberedelse og utredning, ikke minst sett i lys av at det er relativt få skattytere som får endret skatt med dette forslaget.
Saken har vært omtalt i hvert statsbudsjett siden 2004, temaet er utredet i OECD og forslaget har blitt sendt på bred høring i et omfattende høringsnotat. I høringsrunden deltok en lang rekke organisasjoner, og tilbakemeldingene var gjennomgående positive. Blant disse var Skattebetalerforeningen og Pensjonistforbundet med sine drøyt 170 000 medlemmer.
De negative uttalelsene kom fra to organisasjoner, Seniorsaken og FinnSpania Skatt og Økonomi. Etter at høringsrunden ble avsluttet er saken på nytt presentert i en egen Odelstingsproposisjon, der det er gjort flere endringer for å ta hensyn til innspillene i høringsrunden. Stortingets egen behandling har også inneholdt høring hvor berørte organisasjoner har fått anledning til å komme med sine synspunkter.
Kildeskatt er skatt som en person betaler til den staten der inntekten kommer fra. Kildeskatt på pensjon betyr altså at pensjon fra Norge, som sendes til folk som har flyttet permanent ut av landet, blir skattlagt her.
Hvilke inntekter skal kildeskatt på pensjon omfatte?
Kildeskatt på pensjon skal bare omfatte inntekter som er skattepliktige mens en person er bosatt i Norge. Dette gjelder blant annet
- grunn- og tilleggspensjon fra folketrygden
- offentlige tjenestepensjoner fra Statens Pensjonskasse, KLP og
- liknende private tjenestepensjoner
Hva er begrunnelsen for innføring av kildeskatt på pensjoner?
Pensjonene blir i stor grad finansiert av det offentlige gjennom statens tilskudd til folketrygden og gjennom inntektsfradrag knyttet til pensjonssparing og pensjonsutbetalinger. Det er et godt prinsipp at inntekter som er finansiert av det norske fellesskapet blir skattlagt også når mottakeren har flyttet ut av landet. Dermed blir det klarere likebehandling sammenlignet med norske pensjonister som betaler skatt av sin pensjon her i Norge.
Enkelte land hvor mottakere av norske pensjoner er bosatt, har gjennom skatteavtaler med Norge valgt å gi Norge retten til å skattlegge pensjoner som kommer fra Norge. Så lenge vi ikke benytter oss av denne retten, slik tilfellet er i dag, oppstår dermed et skattehull hvor pensjonene verken skattlegges i Norge eller i pensjonistens bostedsstat. Innføring av kildeskatt vil dermed fjerne denne type urimelige utslag som gir 0 kroner i skatt.
Hvem vil berøres av dette forslaget? Tall fra 2007 viser at det var nærmere 43 000 pensjonister som mottok pensjon fra NAV i utlandet. Alle disse er ikke skattemessig bosatt i utlandet, men tallene gir en pekepinn på hvor mange som kan berøres.
Om lag ¾ av de nevnte pensjonsutbetalingene går til EØS-området.
Blant mottakerne av pensjon finner man nordmenn som har emigrert til et annet land. Men, det er også mange av mottakerne som er utenlandske statsborgere som har jobbet i Norge i en periode av sin yrkeskarriere, for eksempel med oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel.
Et eksempel er en amerikansk statsborger som har jobbet i Norge i fem år, og som får deler av sin pensjon utbetalt fra den norske stat. Den amerikanske statsborgeren vil da betale deler av skatten sin til Norge når kildeskatt på pensjoner blir innført.
Hvor høy vil kildeskatten på pensjon være?
Regjeringen har foreslått å sette kildeskatten på pensjon til 15 prosent av pensjonen. Se nedenfor om pensjonister bosatt i EØS.
Hva betyr forslaget for minstepensjonister bosatt innenfor EØS?Minstepensjonister med liten formue og som har det vesentligste av sin inntekt fra Norge, vil verken betale inntektsskatt eller trygdeavgift.
Til nå har minstepensjonister bosatt innen EØS i stor grad betalt trygdeavgift. Innføringen av kildeskatt på pensjoner for denne gruppen pensjonister betyr en større likebehandling med pensjonister bosatt i Norge. Dette betyr altså at de vil betale mindre enn de betaler i dag.
Vil innføring av kildeskatt på pensjoner føre til at pensjonister utenfor EØS-området nå vil bli skattlagt hardere?
Norske pensjonister i utlandet bor stort sett i land Norge har skatteavtale med. Dersom det landet pensjonisten bor i skattlegger pensjonen, er den forpliktet etter skatteavtalen til å gi fradrag i sin skatt for den norske kildeskatten.
Dersom bostedslandet ikke skattlegger pensjonen eller skattlegger den lavt, vil innføringen av kildeskatt på pensjoner bety en skattlegging av tidligere skattefrie inntekter. Dette er en tilsiktet skattlegging som bidrar til å oppfylle ett av forslagets formål, at en person ikke skal kunne emigrere vekk fra det norske skattenivået på pensjoner fra Norge.
Den gjennomsnittlige pensjonsutbetalingen til pensjonsmottagere i utlandet er lavere enn gjennomsnittet i Norge. Det er imidlertid store forskjeller mellom land – for eksempel er den gjennomsnittlige utbetalingen til en pensjonist bosatt i Spania mer enn tre ganger høyere enn utbetalingen til en pensjonist bosatt i USA.
Det er likevel ikke grunn til å tro at pensjonister i slike høykostland har lavere pensjonsinntekt enn andre med pensjon fra Norge. En av grunnene til det lave gjennomsnittet er at mange av pensjonsmottagerne er utenlandske statsborgere med korte arbeidsopphold i Norge, for eksempel oljearbeidere som har jobbet på kontinentalsokkelen.
Det betyr ikke at de har en lav samlet inntekt, men at de kun får utbetalt en liten del av sin pensjon fra Norge.
Pensjonsmottagere med full opptjeningstid i den norske folketrygden bosetter seg gjerne i land som Spania og Thailand, som er de to landene med høyest gjennomsnittlig pensjonsutbetaling fra Norge. Andre land med høy gjennomsnittlig utbetaling fra Norge er Tyrkia, Pakistan og Filippinene.
Fører kildeskatten på pensjon til dobbeltbeskatning?
Innføring av kildeskatt på pensjon fører ikke til dobbeltbeskatning.
Det er ulike regler for skattlegging etter hvilke avtaler Norge har med de ulike bostedslandene:
- Skatteavtaler som gir Norge rett til beskatning av pensjoner
Noen skatteavtaler gir Norge rett til å ilegge kildeskatt på pensjoner, for eksempel gjelder dette overfor Sverige. Her vil dobbeltbeskatning hindres ved at den andre staten (i dette tilfellet Sverige) unntar pensjonen fra skattlegging eller gir fradrag for den norske skatten når de skattlegger pensjonen. Et annet eksempel hvor Norge har mulighet til å ilegge kildeskatt etter skatteavtale, er Frankrike.
- Skatteavtaler hvor Norge ikke har rett til beskatning av pensjoner
Noen av skatteavtalene som Norge har sier at det kun er landet pensjonisten nå er bosatt i som kan skattlegge pensjonen. Da vil ikke Norge ilegge kildeskatt. Norges skatteavtaler med blant andre Spania, Thailand og Pakistan er utformet på denne måten, ergo vil ikke pensjonister som bor der beskattes.
Skattyter må selvsagt dokumentere hvor han eller hun er bosatt.
- Land Norge ikke har skatteavtaler medDersom Norge ikke har skatteavtale med pensjonistens bostedsland, vil ikke statene være forpliktet overfor hverandre til å hindre dobbeltbeskatning. Det vanlige er da at bostedsstaten hindrer dobbeltbeskatning. Det er viktig å huske på at tall fra 2007 viser at av de 43 000 pensjonistene som mottok pensjon fra NAV i utlandet, oppholdt kun 346 stykker seg i land uten skatteavtale med Norge.
Er forslaget utredet godt nok?
Forslaget har gjennomgått en omfattende forberedelse og utredning, ikke minst sett i lys av at det er relativt få skattytere som får endret skatt med dette forslaget.
Saken har vært omtalt i hvert statsbudsjett siden 2004, temaet er utredet i OECD og forslaget har blitt sendt på bred høring i et omfattende høringsnotat. I høringsrunden deltok en lang rekke organisasjoner, og tilbakemeldingene var gjennomgående positive. Blant disse var Skattebetalerforeningen og Pensjonistforbundet med sine drøyt 170 000 medlemmer.
De negative uttalelsene kom fra to organisasjoner, Seniorsaken og FinnSpania Skatt og Økonomi. Etter at høringsrunden ble avsluttet er saken på nytt presentert i en egen Odelstingsproposisjon, der det er gjort flere endringer for å ta hensyn til innspillene i høringsrunden. Stortingets egen behandling har også inneholdt høring hvor berørte organisasjoner har fått anledning til å komme med sine synspunkter.
............................................................................................................................................................
Kilde: http://www.helfo.no/privatperson/helserettigheter-ved-opphold-i-utlandet/Sider/default.aspx
Helserettigheter ved opphold i utlandet
Du som skal til utlandet har ikke automatisk de samme rettighetene i folketrygden som når du er i Norge. Du bør undersøke hva som gjelder for deg.Under finner du lenke til riktig side for deg, enten du reiser innenfor EØS-området/Sveits, utenfor dette området eller lurer på noe rundt den nye refusjonsordningen for planlagt behandling utenfor sykehus i EU/EØS-området, som ble innført 1. januar 2011.
Innenfor EØS/Sveits
| 01.06.2011
Dersom du er norsk statsborger bosatt innenfor EØS-området eller i Sveits, er du stort sett sikret de samme helserettigheter som borgerne i landet du oppholder deg i.Utenfor EØS/Sveits
| 01.06.2011
Dersom du er norsk statsborger bosatt utenfor EØS-området/Sveits, bør du kontakte HELFO utland for å forsikre deg om hvordan dine helserettigheter er.Ny refusjonsordning innenfor EØS
| 01.11.2011
1. januar 2011 ble det innført en ny refusjonsordning der du som pasient får større valgfrihet når det gjelder hvor du ønsker å motta helsetjenester
.............................................................................................................................................................
Kilde : http://www.helfo.no/privatperson/helserettigheter-ved-opphold-i-utlandet/Sider/default.aspx
Pensjonist utenfor EØS-området/Sveits
Dine rettigheter som pensjonist i utlandet avhenger av hvorvidt du er medlem av folketrygden.Dine rettigheter som pensjonist under opphold i utlandet
- Når du oppholder deg i utlandet kortere enn 12 måneder, har du rettigheter som turist.
- Skal du oppholde deg i utlandet i mer enn 12 måneder sammenhengende anses du som bosatt i utlandet fra første dag etter folketrygdelovens regler
Kontakt NAV Internasjonalt for ytterligere informasjon om medlemskap dersom du oppholder deg vekselvis i Norge og utlandet.
Du har mulighet til å søke om frivillig medlemskap i norsk folketrygd. Kontakt NAV Internasjonalt for søknad. Som frivillig medlem vil du ha rett til ordinær stønad fra folketrygden.
Medfølgende familiemedlemmer må kontakte NAV Internasjonalt for eget medlemskap.
Dekning etter reglene om ordinær stønad:
- Full dekning av utgifter til ambulanse.
- Opphold på sykehus dekkes inntil et fastsatt beløp per døgn.
- Andre godkjente utgifter dekkes etter takster.
- Legemidler dekkes etter samme regler som i Norge
For medlemmer med rett til ordinær stønad gis en begrenset dekning av utgifter til sykehusinnleggelser. Det kan derfor være lurt å vurdere kostnader og risiko for å se om det er nødvendig med en privat tilleggsforsikring.
Helsetjenester som i Norge dekkes av annet lovverk enn folketrygdloven gjelder ikke for deg mens du oppholder deg i utlandet.
Dette inkluderer:
- kommunehelsetjenesteloven og loven om tannhelsetjenester (vaksiner, vanlig tannbehandling for barn, hjemmehjelp, sykehjem, helsekontroller og annet)
- Spesialisthelsetjenesteloven, det er ikke alle ytelser etter denne loven du har rett til
Når du er medlem i folketrygden med rett til ordinær stønad kan du ved sykdom reise til Norge og få dekket utgifter til helsetjenester på vanlig måte. Folketrygden dekker imidlertid ikke selve hjemreisen.
Brosjyre om helserettigheter utenfor EØS/Sveits (pdf)
Viktige adresser:
HELFO utland
Telefon: + 47 21 07 46 00, faks: + 47 21 06 92 36
E-post: utland@helfo.no
NAV Internasjonalt
Telefon: + 47 21 07 37 00, faks: + 47 21 07 37 01
E-post: nav.internasjonalt@nav.no
www.nav.no
Refusjonskravet sendes:
HELFO utland, Postboks 6349 Etterstad, N-0604 Oslo
Les også info på denne siden
Taper trygderettigheter ved flytting
Advokatenes sjekkliste
Advokatenes sjekkliste for nordmenn som vurderer å flytte til utlandet, inneholder følgende hovedspørsmål:- Hvilke ytelser dekkes av det offentlige trygdesystemet i det landet du flytter til?
- Hvilke regler gjelder for å få disse ytelsene?
- Hva må du gjøre for å sikre deg disse ytelsene?
- Hvilke ytelser må du selv betale for?
- Hvilke ytelser er det vanlig at din arbeidsgiver betaler for?
- Hvilke forsikringsordninger er vanlige i det landet du flytter til, og hva dekker disse ordningene?
- Vil det lønne seg for deg å søke frivillig medlemskap i Folketrygden?
- Har du husket å melde fra til trygdemyndigheter og skattemyndigheter?
.....................................................................................................................................................
Les også historien
NAV stoppet uføretrygden til den alvorlig syke Steve Lyså:
http://www.thailandstidende.com/privatokonomi-skatt/898-ma-jeg-do-her-i-pattaya
Norsk Luftambulanse
KontaktSentralbord:
64 90 44 44
Medlemsservice:
64 90 43 00
Medlemsfordeler
Som medlem i Norsk Luftambulanse har du nyttige medlemsfordeler. Ekstra trygghet for deg og dine i Norge og på reise i utlandet.
Medisinsk rådgivning under utenlandsreise
Våre sykepleiere og leger har omfattende kompetanse for å hjelpe deg. De forholder seg til en rekke språk og kulturer, har moderne verktøy og meget god kunnskap om ulike helseforhold i utlandet. Mange års erfaring med å hjelpe folk i utlandet gir trygge og gode løsninger for deg og dine.Tilgang til alarmsentral 24 timer i døgnet
Kontakt oss hvis det oppstår et medisinsk problem – stort eller lite. Vi hjelper deg med dine spørsmål. Du får snakke direkte med våre sykepleiere og ved behov også våre leger. På denne måten får du rask tilgang på medisinsk ekspertise som kan gi deg råd og anbefalinger.Tilsendt sykepleier hvis du blir alvorlig skadet eller syk på utenlandsreise
Er du innlagt på sykehus i utlandet kan vi sende en sykepleier for å gi omsorg og trygghet. Sykepleieren vil ikke ta over den medisinske behandlingen, men gi støtte og hjelp, håndtere språklige og kulturelle barrierer, og gi omsorg til pasient og pårørende som er rammet.En medisinsk vurdering av den totale situasjonen legges til grunn når vi vurderer om vi skal sende sykepleier.
Hver enkelt sak blir behandlet grundig og individuelt. En forutsetning for slik hjelp er at du har en gyldig reiseforsikring som dekker sykehusopphold og hjemtransport. Når beslutningen om utsendelse av sykepleier er tatt, vil sykepleieren som regel være på plass innen et døgn.
Utvidelse av reiseforsikring
Tilbud
1.http://www.tryg.no/a-z/utvidelse-reiseforsikring.html
Utvidet reisevarighet
Hvis du skal på en lengre reise som varer mer enn 45 dager (eller mer enn 60 dager når du har Trygghetsavtale), må du utvide reisevarigheten i tilknytning til Reise Ekstra. Utvidelsen gjelder med samme betingelser som Reise Ekstra, men med unntak av rettshjelp.Reisevarigheten kan utvides med 1 – 10 måneder.
Bestill et tilbud på reiseforsikring med utvidet reisevarighet2.LOfavør
http://www.lofavor.no/id/188
Forsikringen leveres av SpareBank 1 Forsikring og gir deg blant annet følgende fordeler:
- Ulykkesforsikringen gjelder hele døgnet – også utenom reiser
- Avbestillingsforsikring er inkludert
- 24 timers nødassistanse i hele verden
Priser
Standard: kr 1 041,-
Topp: kr 1 524,-
Planer om langtidsferie?
Reiseforsikringen gjelder for reiser med inntil 45 dagers varighet, men du kan velge å utvide den til å gjelde i inntil 60, 90, 120 eller 180 dager ved lengre ferieopphold i utlandet
Ring MedlemsTelefonen på
815 32 600 tast 3så 2
Åpent hverdag kl. 09.00-15.00. Helligdager stengt.
Telefaks 21 02 89 50
Epost: post@lofavor.no
Postadresse:
LOfavør
Postboks 778 Sentrum
0106 Oslo
3.Gjensidige
Reise Pluss – vår standard helårs reiseforsikring – gjelder på alle turer, fra ferie- eller jobbreiser i Norge og utlandet, til helgeturer på hytta eller ettermiddager i parken.
Forsikringen dekker
Reise Pluss gjelder på alle reiser med inntil syv ukers varighet. Den gjelder også i hverdagen, unntatt når du er hjemme eller på jobben/skolen.https://www.gjensidige.no/Privat/Forsikring/Fritid/Reiseforsikring/Forsikringen%20dekker
Helseforsikring - garantert rask behandling
Bupa International
http://www.bupa-intl.com/landing-pages/norway
Bupa International er verdens ledende helseforsikringsselskap for personer bosatt i utlandet med 800.000 medlemmer i 190 land. Selskapet tilbyr en rekke ulike helseforsikringer til både privatpersoner og bedrifter.
Fleksibel helseforsikring tilpasset dine behov
Avtaler med over 200.000 helsetilbydere verden over
Helseforsikring
11.02.2012
SvarSlettEndring av farge oppsett op bloggen. Da for at det skal være lettere å lese.