Kvinner i Nordøst Thailand: privilegium og forpliktelse

Jeg ønsket å vise leserne hvorfor, hus ofte blir «presset» fram av kvinner fra Isaan. Starter derfor innlegget med mine kommentarer.

Min teori om hva som foregår et at kvinnene blir presset av familie. Dette presset er av jentene også et ønske. Det som ikke tenkes på av den Thailandske familien er at en Thai mann og hennes kone.

 - Vil arve hus og land

Men en "farang"( hvit mann - foreigner- utenlandsk borger) ,vil aldri kunne få denne rettigheten. Da fordi utenlanske borgere aldri kan eie hus og land i Thailand.

Altså opprettholdes tradisjonen på et feil grunnlag.Men dette tas ikke høyde for.

Tradisjonen skal opprettholdes uansett.

Presset som Isaan kvinner har kommer fra tanken om at dem skal ta vare på foreldrene og ungre søsken.

Det som jeg mener blir helt feil, er når dette presset overføres til "Farange" . Da fordi kvinnen ikke arbeider. Slik at mannen må underholde hele familien.

Da ved at det hele tiden kreves at penger skal sendes til Thailand. 


Min mening er at


- Isaan - har et arvesystem som for oss vestlige er vanskelig å forstå.
- Folk fra Bangkok har et arvesystem som er mer likt vår system - bilateral arv,


 Ved å gifte seg med Isaan blir man en del av et system som for oss er helt fremmed.

...................................................................................................................................................................

Vi starter på artikkelen:

I familien struktur, blir døtre å foretrekke fremfor sønner og de ​​får den fordelen i form av eiendomsrett i nordøstre Thailand. 

- Hver datter arver en del av familiens land mens


- sønner arve mobil kapital som bøfler og kyr. 

-         Kvinner har frihet til å velge sin egen ektefelle.Og en mann må være respektfull til sin fremtidige kone og hennes familie.

-        En mann vil også betale en brud pris for hans fremtidige kone som en måte å betale for tilgang til arv han mottar gjennom ekteskap. 

Her gjennom:

- Sin Sod - Thai dowry
- The Khong Man-  Engagement Gold (forlovelses ring)


Kommentar ingeniøren:
Og her er det hva jeg mener er feil. Vi som er farange vil aldri flytte inn i boligen i Thailand. Da fordi vi har bolig i vårt hjemland. Men tradisjonen holdes på uansett.

Derfor mener jeg at Sin Sod ikke er riktig.Og jeg mener at dette er noe som bør forklares til den Thailandske familien. Jeg er med på å gi penger som en gave til min utvalgte.


Men ikke denne form for kontrakt. Det blir neste som å kjøpe seg en bil uten å motta bilen.
(Vet at det blir en merkelig måte å si det på, men bare for å få dere til å tenke)


Vi fortsetter på artikklen.

Etter ekteskapet, vil paret flytter inn med kones foreldre.
Og på denne måten er kvinner er i stand til å opprettholde en kontinuerlig relasjon med hverandre for å styrke matrilineal slektskap.

Men fordelene er ikke uten sine kulturelle forhold og forpliktelser. 

Det er en veldig sterk forestilling om bunkhun - "en praktisk og moralsk gjeld" - for både sønner og døtre, men en forelder forventninger til sine døtre er mye høyere enn for sine sønner.

Sønner og døtre oppfylle sine plikter gjennom ulike metoder.

For eksempel

-         - vil en sønn mest sannsynlig gå inn "monkhood"(Munke orden) og gevinst fortjeneste for sine foreldre, men en datter må oppfylle "bunkhun" gjennom økonomiske virkemidler.

Selv fra en ung alder, blir unge jenter får mye mer ansvar, mens guttene får lov mye frihet og gitt få ansvar. 

Etter ekteskapet, må en kone fortsette å støtte foreldre og søsken etter ekteskapet til resten av barna er gift.

Hvis det ikke er tilstrekkelig, vil kvinner forlate landsbyen å arbeide i byen som lavtlønnet innenlands eller fabrikk arbeid for å sende penger hjem.
 

De er oppfordret fra å be om penger fra familien sin og kvinner er mer forpliktet til å sende penger hjem enn menn er.

Videre har Thailand økonomiske utvikling sterkest berørt thailandske kvinner og hvordan deres roller tilpasse seg de økonomiske presset på deres matrilineal samfunnet.

Mindre familie landholdings, større økonomisk behov og etterspørsel etter utdanning .


Og høyere muligheter har endret hvordan menn og kvinner passer inn i familien struktur og kvinner blir plassert lenger inn i en ulempe.

Som et resultat, er dette å endre eksisterende kilder til kvinnelig sosial makt innenfor landsby samfunnet.

Mens døtre kunne ta i "høyere brud" priser med utdanning .Og potensial som fremmedarbeidere, er kvinner fortsatt plassert lenger inn i en ulempe. 

Noen familier utøver nå bilateral arv, hvor sønner og døtre får lik arv i både land og løsøre. 


Sønner som gifter seg kvinner med liten arv, vil bli gitt en del av sin egen arv også for å kompensere.

Foreldre vil også gi barna mer immaterielle muligheter, som utdanning, i stedet for land som sin arv.

Kvinner jobber borte fra sine landsbyer, mister matrilineal slektskap bånd.Som normalt ville styrke og støtte dem, men de er fremdeles holdt til de samme økonomiske og sosiale forpliktelser.

Northeastern distriktene thailandske kvinner lever i et av de færre matrilineal og matrilocal samfunn som gir for flere roller og deltakelse i samfunnet.

Eiendomsretten overføres ned til datteren at hun har ressurser til å støtte foreldrene og barna til å oppfylle bunkhun. 

 

Men med større press på datteren enn sønnen, må døtre finne balansen mellom behovet for produktivt arbeid og reproduktive arbeid.

Mens kvinner tradisjonelt har fått fordelen av eiendomsrettigheter i en matrilineal kultur, fordelen er oppveid av ulik mengde filial byrder de bærer.

Med moderne utvikling som fører til synkende ressurs tilgjengelighet, økt ønske om utdanning og skiftende økonomiske forhold. 


Må kvinner i Thailand stadig forhandle deres sosiale og kulturelle forhold å tilpasse seg.



 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Matrilineality

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Matrilineality er et system hvor avstamning spores gjennom mor og mors forfedre. Matrilineality er også et samfunnssystem der man tilhører ens matriline eller mors slekt, noe som kan innebære arv av eiendom og / eller titler.
 
En matriline er en nedstigende linje fra en kvinnelig stamfar til en etterkommer (av enten kjønn ) der individene i alle mellomliggende generasjoner er mødre - en mor linje. I en matrilineal nedstigning system en individuell anses å tilhøre samme nedstigningen gruppe som hennes eller hans mor. Dette matrilineal avstamning mønsteret er i kontrast til de mer vanlige mønster av patrilineal nedstigningen som en Etternavn er vanligvis avledet.
 
Den matriline historisk adel ble også kalt henne eller hans enatic eller livmor herkomst, tilsvarende patrilineal agnatic opphav behandlet i dybden i artikkelen Patrilineality .
 
I noen gamle kulturer, var medlemskap i sine grupper (og fortsatt er hvis i fet skrift) arvet matrilineally. Eksempel kulturer eller samfunn inkluderer Cherokee , Choctaw , Gitksan , Haida , Hopi , Iroquois , Lenape , og Navajo av Nord-Amerika , de Minangkabau folk West Sumatra , Indonesia , de Nairs og Bunts i Kerala og Karnataka i sør India , den Khasi , Jaintia og Garo av Meghalaya i nordøst India, den Mosuo av Kina , de baskere i Spania og Frankrike, den Akan herunder Ashanti i det vestlige Afrika, og de ​​tuareger i vest og nord-Afrika. Noen av disse eksemplene er omtalt i denne artikkelen, se innholdet nedenfor.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 Bunkhun
 http://www.peacefulsocieties.org/NAR/050721thai.html


Som et resultat av moderskap deres, indikerte thailandske kvinnene at de fikk en mye større forståelse for arbeidet, offer, og kjærlighet til sine egne mødre da de var barn.


Kvinnene sa at de har en sterk følelse av bun khun (en thailandsk konsept, også stavet bunkhun)-meritterende gjerninger, bistand eller tjenester, at mødrene ga dem og at de må videreformidle til sine egne barn.


 Begrepet bun khun, stammer fra den buddhistiske begrepet karma (bun betyr "fortjeneste" på thailandsk) er ganske viktig å forstå hvordan thailandske foreldre samhandler med sine barn.


Link

Respekt for hierarkiet er en svært viktig verdi for thailandske folk. Skikken med bun khun, understreker gjeld mot foreldre, samt overfor foresatte, lærere og omsorgspersoner. Den beskriver følelsene og praksis involvert i visse relasjoner organisert rundt generalisert gjensidighet, slow-fungerende regnskapsføring av en utveksling beregnet i henhold til lokalt tolket skalaer og tiltak. ^[6] Det er også vurdert svært uhøflig å tråkke på en thailandsk mynt , fordi kongens hode vises på mynten.




Jeg fant ikke en god definisjon på dette begrepet. Men vedlegger en link hvor dette er brukt.