Andre kurs:
http://www.thai-norway.com/index.php?pageid=8
Thai-Norsk Grunnkurs gir nordmenn en grunnleggende innføring i Thai og thailendere en grunnleggende innføring i Norsk.
Jeg selv kjøpte kurs i Thailandsk bokhandel i Bangkok, dette inneholdt en lærebok og 2 cder.
Cdene har jeg laget til Mp3 og har disse på min iphone og Ipad. Så kan jeg bruke disse under reiser.
I boken lærer man å skrive Thailandske bokstaver og man får gramantikk og ulike setninger.
Kurset kan også kjøpes her
http://www.amazon.com/Thai-Beginners-Benjawan-Poomsan-Becker/dp/1887521003
Da jeg søkte på dette fant jeg også lydbøker på itunes.
http://itunes.apple.com/us/artist/benjawan-poomsan-becker/id479648271
-------------------------------------------------------------------
Ipad og Thai
Jeg selv bruker min Ipad til mye. Blandt annet har jeg flere apper som lærer meg thai.
For å høre uttalen på flere ord bruker jeg appen Talking Thai.
http://itunes.apple.com/us/app/talking-thai-english-thai/id411632067?mt=8
Så kjøpte jeg på Itunes appen LearnThai.
http://itunes.apple.com/us/app/learn-thai-phrasebook-for/id419309804?mt=8
Her blir jeg å legge ut flere steder når jeg oppdager disse i min lære til å kunne snakke Thai.
Jeg selv hadde glemt mye av uttrykkene som man bruker i Norsk tale. Feks hva er Substantiv osv.
Så her bruker jeg nettet aktivt for begrepsforståelsen.Hvem husker Norsk gramantikk ? Ikke jeg.
Men jeg fant mye på disse siden for Thailands gramantikk:
http://no.wikipedia.org/wiki/Thai
http://www.into-asia.com/thai_language/grammar/
Så hva lærer jeg meg selv ?
Høflig tale :
Kvinner sier ka
Menn sier krap
Dette sier du på slutten av setningen.Man trenger ikke si dette.
Tanken min er å lære thai på samme måte som jeg lærte engelsk. Jeg må starte med gramantikk deretter lære meg verb, substantiv,adverb osv osv
Det jeg har funnet ut med Thai, er at det er faktisk enklere oppbygging av setninger enn på Engelsk og Norsk
Man har ikke bøyinger på samme måte som på norsk og engelsk.
Oppbyggingen er:
Syntaks
Syntaksen i thai (ordstilling og meningsoppbygning) følger den grunnleggende ordstillingen subjekt–verb–objekt (SVO).
Subjekt - Verb - Objekt
Jeg - går - tur
Thai har ingen subjekts- eller objektstvang, og der et subjekt og objekt har blitt introdusert, vil det ofte utelates videre, slik at man ender opp med setningskonstruksjoner som SV, VO og V, der subjektet og/eller objektet er underforstått.
F.eks. «ฉันกินข้าวผัดไก่ ชอบมาก» [tɕʰán kin kʰâw pʰát kài tɕʰɔ̂p mâ:k] som betyr «Jeg spiser (eller spiste) stekt ris med kylling.
[Jeg] liker [stekt ris med kylling] godt.» I den siste setningen er både subjekt og objekt utelatt.
Når man skal få tid inn i bildet.
Bruker man
S-V-O regelen men setter da en tidsfaktor på slutten. Dette gjøres også med farver.
I stedet for å si:
En rød bil sies, en bil (rød)
Min framdrivt på lære aav thai blir jeg å legge ut etterhvert.
Hvem sier at en gammel hund ikke kan lære nye triks.
Farver
Thai = Norsk
---------------------------------------------------------------
See- dum = SORT
See - kao = Hvit
see - nam-dtaan = Brun
see-tao = Grå
See-fah = Blå
See-deang = Rød
see-chom-poo = Rosa
See-laeung (ae utalles som u) = Gul
See kheuaw = Grønn
see-som = Orange
See-kem = Mørke farver
See-aon = Lyse farver
Pronomen:( Mer her )
----------------------------
Menn sier: phom(ผม) = meg
Kvinner sier: dichan(ดิฉัน) = meg
Formell tale : chan (ฉัน) = meg ( Denne er mest anvendt )
-------------------------------
phuak khao = dere / dem
--------------------------------
Khao = han/ham, henne, den, det
-------------------------------
rao (เรา) = Vi/oss
------------------------------
man = det
tao =han
tøø (Dette er ikke helt riktig skrevet) men uttales slik = henne
------------------------------
Verb:
Tid og aspekt
Thai har ikke bøyninger, og ofte avstår man helt enkelt fra å angi tid og aspekt.
Tid markeres gjerne bare ved hjelp av adverb (f.eks. «i morgen», «tidligere», «aldri»).
I tillegg har man tidsadverbet จะ [tɕá] som brukes for å markere fremtid.
Adverbet กำลัง [kamlaŋ] markerer progressivt aspekt (det som gjøres, gjøres over en hvis periode).
Begge disse plasseres foran verbet de beskriver.
Presens kan bli indikert ved at kamlang settes på nåværende tilstand på verbet.
khao kamlang wing.
"Han løper "
Det kan også benyttes benyttes yu.
Khao wing yu.
"Han løp nå "
Men her settes yu etter verbet
Man kan også sette begge delene i setningen altså:
khao kamlang wing yu
"Han løper nå"
Så regelen er her greie nok.
Futurum (Skal, vil)
Her er brukes cha
khao cha wing
" Han skal løpe" " Han vil løpe"
Adjektiv
Adjektiv plasseres etter det substantivet det beskriver, eller etter substantivets klassifikator, der dette brukes.Det skilles ikke mellom adjektiv som beskriver et substantiv og adjektiv som opptrer som predikativ: ผู้หญิงสวย [pʰù: jǐŋ sǔa̯j] kan bety både «vakker kvinne» og «kvinnen er vakker».
Adjektiv bøyes ikke i kjønn og tall.
Man skriver ..................... suai , altså skriver man pen vakker på slutten av setningen.
Suai = pen, vakker
khao - suai = hun - pen .
Blir litt Tarzan språk i begynnelsen for meg. Men alle måtte krabbe før dem kunne gå.
Adverb
Adverb kan dannes på to måter, den ene er ved å doble et adjektiv.Den andre, og ordentlige måten, der อย่าง [jà:ŋ] legges foran adjektivet.
Setningen «vi kjører fort» kan derfor skrives som både:
- เราขับเร็ว ๆ [raw kʰáp rèw rèw]
- เราขับอย่างเร็ว [raw kʰáp jà:ŋ rèw]
Danne spørsmål på Thai
Den vanligste måten er å legge til ordet ไหม på slutten av setningen.Dette kan betraktes som å sette et spørsmålstegn på slutten av en setning.
คุณชอบไหม - Do you like it ? (literally "you like mai")- ชอบ - Yes, I like it (literally "like")
- ไม่ชอบ - No, I don't like it (literally "not like")
Her har vi som er gift med thai hørt dette ofte.
Altså legges mai på slutten av setningen
Les mer her
Her forstår jeg mer hvordan min xkone snakket. Hun brukte thai i sin engelsk, da fordi hun ikke viste hvordan man bruker spørsmål på engelsk.
Hun brukte da mai for å vise spørsmål
"DO YOU LIKE MAI" - Sammenheng når hun hadde laget en middagsrett.
Og hun ønsket å spørre meg om jeg likte maten.
Thaiene bruker lav fallende høy og stigende tone på ordene.
Dette markeres over bokstaven som har endring i tone.
Toner
Thai har fem toner.Sammenlignet med andre tonespråk, er ikke tonesystemet i thai særlig komplekst, men for en person som snakker et språk der toner ikke brukes, eller der det ikke er viktig del av språket.
Som i norsk, kan det innledningsvis være vanskelig å mestre et språk der toner er egne fonemer, uavhengig av hvor mange toner det har.
Selv om thai har fem toner, er det sjeldent at man kan finne fem ord som i uttale er helt like, og bare skilles fra hverandre med tone.
Det er vanligvis bare en tre-fire ord som inngår i et slikt minimalt sett.
De fem tonene thai språket har er: høy, lav, mellom, synkende, stigende
De to siste er konturtoner.
Eksempel:
máj - Stigende tone
màj - Lav tone
mâj - Fallende
mâj -
mǎj - Stigende
Mellom tone:
dii - god / good
kon - person
jai - hjerte / heart
aai - er sjernert / to be shy
kruu - lærer /teacher
Lave toner
( Her støter jeg faktisk på et problem, fordi mitt tastatur ikke har fallende over bokstavene. Bokstavene har à en slik sak over seg (strek nedover )
nung - en / one ( markør over u )
sii - fire / four (Markør over første i )
jet - syv / seven ( Markør over e )
ja - vil / will (Markør over a)
set - slutte / to finish ( Markør over e )
Høye toner
Bokstaven som markeres har en strek over seg som er slik á
faa - blå / blue (Markør over første a )
naam - vann / water (Markør over første a )
chai - å bruke / to use ( Markør over a )
ruu - vet / to know ( Markør over første u )
rak - elske / to love ( Markør over a )
Fallende toner
Bokstaven som markeres har en â med tak over seg
haa - fem / five ( Markør over første a )
gaao - ni /nine ( Markør over a )
nii - dette / this ( Markør over første i )
chai - korrekt / correct ( Markør over a )
mai - ikke, nei / not, no ( Markør over a )
Stigende toner
Stigende toner
Bokstaven som markeres har en ǎ
med en kaffe kopp over seg :-)
maa - hund / dog ( Markør over første a )
suung - høy /tall ( Markør over første u )
nangsuu - bok / book ( Markør over første a og over første u )
muu - gris / pig ( Markør over første u )
kaao - hvit / white ( Markør over første a )
maa - hund / dog ( Markør over første a )
suung - høy /tall ( Markør over første u )
nangsuu - bok / book ( Markør over første a og over første u )
muu - gris / pig ( Markør over første u )
kaao - hvit / white ( Markør over første a )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar